Et ubetenksomt forslag om modernisering

I Norge er det årlig rundt 15.000 foreldrepar som skiller lag. De aller fleste greier å bli enige om hvor barna skal bo etter bruddet. Men i noen familier er uenighetene etter samlivsbruddet så store at de ender i retten.

Hvert år behandler norske domstoler rundt 2600 foreldretvister. Med rettens hjelp greier foreldrene i de fleste av de 2600 sakene å komme fram til en avtale. Først når partene heller ikke da har blitt enige, eller det er så stor bekymring for barnas omsorgssituasjon at saken ikke er egnet for mekling, blir foreldretvisten behandlet med full rettssak og avsluttet med dom. Dette gjelder årlig rundt 700 av de omtrent 15.000 foreldreparene som går fra hverandre.

I dag krever loven «særlige grunner» for at dommeren kan idømme disse foreldrene delt bosted. En frykter at foreldre som blir pålagt delt bosted, ikke vil greie å samarbeide, og dermed lage en svært belastende hverdag for barn.

Barnelovutvalget, et offentlig utvalg som nylig har kommet med en rekke forslag til endringer i barneloven, mener at det er på tide å ta vekk kravet om «særlige grunner». Utvalgets flertall hevder at det å fjerne føringer for hvilken bostedsløsning retten skal bestemme, vil styrke hensynet til barnets beste, og dessuten fremme likestilling mellom foreldre.

Hvorfor vil vi advare mot denne tilsynelatende bagatellmessige endringen?

For det første: Ideene om likestilling som legges til grunn, tar ikke hensyn til at det som skal deles, er omsorg for barn. Kjernen i foreldres omsorg er det kontinuerlige ansvaret for barnets velferd og utvikling, døgnet rundt, år etter år, også når man ikke er sammen.

Følgelig handler økt likestilling i foreldres omsorg for sine barn om å styrke fellesansvaret mellom de voksne, ikke å styrke partenes individuelle rettigheter for at de skal praktisere hvert sitt atskilte og avgrensete foreldreskap.

For barn som lever med delt bosted, er fellesansvaret mellom foreldrene særlig viktig. Ordningen innebærer en ganske jevn tidsfordeling mellom de to hjem, og at begge foreldre skal være med på avgjørelser i de fleste saker. Forskning om delt bosted tyder på at det kan fungere utmerket – men under bestemte forutsetninger: At foreldrene har delt på omsorgsarbeidet mens de bodde sammen, har tillit til hverandre, og vilje og evne til samarbeid.

For det andre: Forslaget om å fjerne kravet om «særlige grunner» tar ikke hensyn til de barna som lovendringen faktisk vil ramme. Som vi allerede har vist, er det en kraftig siling på veien til full rettssak: Av 100 par som skilles, går omtrent 17 par til retten, og fire av disse ender i full rettssak.

Det er barna i de fire sakene som vil rammes av forslaget om å fjerne vilkåret om «særlige grunner» for å idømme delt bosted. Så hvem er de?

En hovedoppgave på Psykologisk institutt på UiO, der vi har vært henholdsvis veileder og student, har gitt oss innblikk i de familiene som ender i full rettssak. Oppgavens systematiske gjennomgang av sakkyndigvurderinger i 20 foreldretvister i Oslo tingrett viste at det i alle sakene var påstander om vold og/eller andre bekymringsfulle sider ved omsorgen.

Vi hadde ikke bedt Oslo Tingrett spesielt om å finne fram saker med vold, men om å plukke tilfeldig fra databasen sin. Likevel var det i hele 18 av de 20 sakene påstander om vold fra far, rettet mot kone og/eller barn. I 14 av de 18 sakene var volden dokumentert og politianmeldt, og i 12 av dem var det besøksforbud og eventuelt kontaktforbud.

I omtrent halvparten av voldssakene var fedrene anmeldt, siktet eller dømt også for andre kriminelle forhold. I 10 av de 20 sakene var det påstander om vold fra mor, rettet mot mann eller barn. Det dreide seg om mindre alvorlige forhold, dels om selvforsvar. Volden var ikke anmeldt, men var dokumentert i én av sakene. Også andre undersøkelser viser at det er påstander om vold, seksuelle overgrep, annen kriminalitet og rusproblemer i en stor andel av foreldretvistsakene som behandles med full rettssak.

Vilkåret om «særlige grunner» var ment å sikre at delt bosted blir idømt bare der domstolen er overbevist om at det vil være til barnets beste.

Om Barnelovutvalget hadde visst mer om hvilke barn de foreslåtte endringer vil kunne ramme – ville flertallet fortsatt ønsket at flere av disse barnas familier skulle idømmes delt bosted? Er den offentlige samtalen så preget av ideen om urettferdig behandling av fedre at volden blir usynlig?

Barnelovutvalget ble nedsatt for å modernisere barneloven, og oppdraget er beskrevet i regjeringsplattformen som Høyre, Frp og Venstre kom fram til på Jeløya, i 2018. Barnelovutvalgets innstilling kom rett før jul, og høringsrunden er nylig avsluttet. Mener politikerne som etter hvert skal behandle utvalgets forslag, at å fjerne den beskyttelsen som ligger i «særlige grunner», peker mot en moderne barne- og familiepolitikk?

Det tilsynelatende bagatellmessige forslaget om delt bosted som vi har tatt for oss, er ingen bagatell, verken for de som blir direkte berørt, eller for spørsmål om likestilling og ivaretakelse av barn. Å fjerne de to ordene kan få svært uheldige konsekvenser for barn som allerede har en trøblete omsorgssituasjon, og fører arbeidet for økt likestilling mellom omsorgspersoner på avveie.