Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
Vi må snakke sammen
#metoo og antirasisme – er det rom for kompleksitet?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Store fortellinger er kraftfulle. De kan gi mot og styrke til å fortelle egne historier som del av et større fellesskap. #metoo-bevegelsen og den antirasistiske vekkelsen som vi har vært vitne til de siste månedene, tilbyr begge en stor fortelling som mange kan kjenne seg igjen i og knytte egne erfaringer til.
Les også: «Hun har anonymisert mannen hun anklager for voldtekt. Men alle vet hvem det er»
Men dersom den store fortellingen krever å alltid være viktigere enn de mindre fortellingene, eller å være den eneste riktige, blir det lite rom for kompleksitet og det kan bli vanskelig å snakke sammen.
#metoo har hatt en svært viktig funksjon.
Flere kvinner har turt å fortelle om krenkelser og overgrep og flere kvinner har blitt trodd. Samtidig er det problematiske sider ved #metoo. For det første ble #metoo hovedsakelig en fortelling om kvinner som offer og menn som overgripere.
Den store #metoo-fortellingen tilhørte kvinner og det ble derfor liten plass for gutter og menns fortellinger om grenseoverskridelser og overgrep. Det er ting som tyder på at gutter og menn opplever enda større tabu enn kvinner knyttet til sine overgrepserfaringer, noe som gjør det særlig problematisk hvis deres fortellinger ikke får plass.
En annen bekymring knyttet til #metoo er at alt hektes på samme knagg.
Ubehag og mindre krenkelser hektes sammen med grove overgrep og alvorlige lovbrudd. Når alt gjøres til «det samme», kan imidlertid grove og voldelige overskridelser nærmest drukne i krenkelse av mange ulike slag. Og i forlengelsen av dette følger en tredje bekymring.
Å påpeke at misforståelser og grove krenkelser ikke er det samme, forstås gjerne som en bagatellisering av overgrep mot kvinner og som et forsvar for menn som utnytter maktposisjoner.
Les også: «Metoo har forvandlet synet på oss kvinner» (+)
Parallellen til den antirasistiske bevegelsen de siste månedene er åpenbar.
En stor og kraftfull fortelling om rasisme i Norge har gitt mange mennesker mot og styrke til å fortelle om egne erfaringer. Det er helt nødvendig og viktig. Samtidig har andre fortellinger, som ikke passet inn i den store fortellingen om rasisme i Norge, blitt avvist: Etniske minoriteters fortellinger om muligheter og likebehandling snarere enn rasisme, har blitt avfeid som illojale og mindre viktige.
Ulike forsøk på å påpeke at den norske konteksten på mange måter er radikalt annerledes enn den amerikanske, har blitt anklaget for å være forsøk på å fornekte rasisme i Norge.
Og den som drister seg til å si at alle liv har verdi, blir satt i bås med amerikanske høyreekstreme.
I likhet med #metoo er det dessuten lite rom for kompleksitet og for å anerkjenne misforståelser, usikkerhet, klønete oppførsel eller gode intensjoner.
I sommerens debatter har begreper som maktkritikk og heteronormativitet blitt kritisert og plassert sammen med dogmatisk identitetspolitikk og autoritære antirasistiske krefter. Maktkritikk er imidlertid ikke forbeholdt særskilte grupper eller retninger.
Jeg tar for gitt at alle som engasjerer seg i debattene er opptatt av maktforhold i samfunnet.
Det handler altså ikke om å være for eller imot diskusjoner om makt, men om hvordan vi bør gå fram for å utvikle kunnskap om maktforhold. Jeg drister meg til å bruke et eksempel fra egen forskning for å peke på et par ting jeg mener er viktig.
For en del år siden gjennomførte jeg et forskningsprosjekt om undervisning om seksualitet i ungdomsskolen. Læreplanen foreskrev at heteroseksualitet og homoseksualitet skulle behandles side om side i undervisningen og jeg var nysgjerrig på hvordan dette foregikk i praksis.
Jeg var inspirert av skeiv teori og begrepet heteronormativitet, som viser til at heteroseksualitet ofte framstår som både selvsagt og foretrukket. Hensikten med begrepet er å diskutere og problematisere prosesser som privilegerer heteroseksualiteten, ikke å kritisere heteroseksualitet i seg selv.
Dette viste seg å være en nyttig inngang til å forstå undervisningspraksiser.
Les også:Hardt ut mot «uansvarlig aktivisme» på venstresida (+)
Jeg ville imidlertid gått glipp av mye dersom jeg kun la merke til det som kunne ses som uttrykk for heteronormativitet. Jo da, undervisningen som jeg observerte var absolutt preget av marginalisering og andregjøring av seksuelle minoriteter. Samtidig var læreres synliggjøring av minoriteter og forsøk på å skape «homotoleranse» minst like framtredende.
Mitt grunnleggende inntrykk var at undervisningen sprang ut fra gode intensjoner og at mangel på kompetanse var årsak til at undervisningen likevel kunne bidra til marginalisering.
Den kompleksiteten – både marginalisering og synliggjøring, både andregjøring og toleranse – tror jeg vi kan se også i forhold til andre minoritetsgrupper og på flere områder.
Min erfaring er at det å anerkjenne læreres gode intensjoner åpner for dialog og kompetanseutvikling.
Dessuten gir det anledning til å rette kritikken oppover i systemet, for eksempel mot utdanningsmyndigheter som prioriterer etterutdanning for lærere innen målbare fag som norsk og matte, framfor fag som samfunnsfag, der både seksualitet og rasisme skal behandles.
Kanskje kunne vi sett for oss noe lignende i samtaler om rasisme, for eksempel knyttet til arbeidsliv eller politiets arbeid? Å framheve kompleksitet, gode intensjoner og behov for kompetanseheving – og å rette kritikk oppover i systemet?
Det kan åpenbart brukes mot meg at jeg som hvit, høyt utdannet cis-kvinne snakker fra en privilegert posisjon og derfor kan tillate meg å snakke varmt om andre privilegertes gode intensjoner.
Men vi snakker alle fra komplekse posisjoner.
Alle er alltid mer enn kategorier og synlige forskjeller: Hvite, rike cis-menn kan også være traumatisert av overgrepserfaringer. Selvsagt. Hvithet er et åpenbart privilegium, men alle hvite er ikke bare privilegerte og grenseoppganger er dessuten alltid i bevegelse.
Både historiske og samtidige maktforhold gjør at enkelte grupper har gode grunner til å rope høyt og kreve å bli lyttet til. Men jeg tror ikke det er lurt eller riktig at alle vi som nå skal lytte, samtidig også må være tause. Vi blir nødt til å snakke med hverandre. Og store, entydige fortellinger kan ikke kreve å ta all plass alene. Det må også være rom for de mindre og de komplekse fortellingene.
