Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Også hjelpere trenger hjelp
Sykepleiere som arbeider i New York og Nord-Italia beskriver arbeidet som å være i en krig.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
I disse dager blir det åpenbart for alle at hjelperyrker kan være tøffe og slitsomme, og i verste fall farlige. Historier og bilder fra hele verden de siste ukene viser helsearbeidere som arbeider hardt, og strever.
De er ofte færre på jobb enn vanlig, må arbeide lengre dager, og må ta vanskelige avgjørelser på kort varsel og under press. I tillegg er de selv redde for å bli syke eller for å smitte pasienter eller egne familiemedlemmer. Dessverre med god grunn.
I Italia er 136 helsearbeidere døde så langt på grunn av koronaviruset (tall fra 6. april).
Les også: Oslo taper milliarder på koronakrisa – nå henger viktige satsinger i en tynn tråd (+)
Det er bra at hjelperes tøffe arbeidssituasjon blir så synlig! Koronakrisen ser ut til å ha medført en økt bevissthet om at dyktige og motiverte hjelpere også blir slitne, redde, og har en begrunnet bekymring for at jobben går ut over familien.
Folk ser innsatsen deres, og føler respekt og omsorg.
For oss som har arbeidet med ivaretakelse av hjelpere i mange år er dette gledelig. Det er på høy tid at dette sies klart, ikke minst fra ledere: Hjelpere må ha det bra selv for å kunne yte god hjelp.
Vi er opptatt av hvordan det også i mer vanlige tider kan være anstrengende å arbeide som hjelper, i yrker der man møter mennesker i krise, mennesker med plager og sykdommer, menneskelig strev og lidelse.
Slike hjelpere kan være sosionomer, prester, politi, barnevernspedagoger, sykepleiere, psykologer, lærere, leger, hjelpepleiere, fysioterapeuter, ansatte på krisesenter, ansatte i hjelpeorganisasjoner, og så videre. Felles for dem er at man bruker seg selv som instrument i en relasjon til en annen.
Psykologene Thomas Skovholt og Michelle Trotter-Mathisen kaller slike yrker relasjonsintensive: Man toner seg inn på andre personer hver eneste dag, og forsøker å møte pasienten, klienten, brukeren, eleven, medmennesket på en måte som er god og nyttig for den andre. Dette krever en empatisk, åpen holdning, kunnskap om hva som hjelper, og at hjelperen bringer inn sine egne følelser, tanker og reaksjoner.
Koronakrisa: Femdobling av arbeidsledigheten i Oslo på få uker
Man gir av seg selv til den andre. Det er meningsfylt og givende.
Men det koster også å være nærværende og hjelpsom dag etter dag – særlig når det viser seg ikke å monne. Hva gjør det med hjelpere å stadig være nær andres smerte?
Alle ser nå hvor livsviktig det fysiske verneutstyret er for hjelpere i helseinstitusjoner: Munnbind, frakker, briller, hansker, såpe og vann. Samtidig mangler det ofte verneutstyr for de psykiske skadevirkningene av arbeidet hjelpere gjør.
Dette er ikke nytt. Hjelpere er vant til å gå i gang med oppgaver som vil slite på dem mentalt, kanskje skade dem, uten å kunne beskytte seg.
Det er så mange andre hensyn å ta: Produksjonskrav, politiske vedtak, juridiske krav, og brukernes rettigheter, som styrer arbeidsmengde og arbeidsform.
Debatt:«Vi visste det fra før. Vi trenger flere sykepleiere»
Vikarierende traumatisering innebærer å skifte syn på verden, se den som farlig og utrygg. Kognitive skjemaer om en selv og omgivelsene endrer seg til det negative.
Sekundærtraumatisering er å få traumesymptomer lik den traumatiserte opplever: Aktivering, unngåelse, gjenopplevelser. Dette kan gå over i traumatisering om man eksponeres lenge nok. Og hjelpere kan oppleve omsorgstretthet: En særskilt form for utbrenthet som kan ramme dem som har vært i relasjonsintensivt arbeid lenge, eller har vært så tett på ondskap og avmakt at de blir skadet av det.
I dag er det dessverre direkte traumatisering hjelpere verden over utsettes for.
Sykepleiere som arbeider i New York og i Nord-Italia har beskrevet arbeidet som å være i en krig. Og forskning fra blant annet Kina, fra tidligere epidemier, viser at forekomsten av posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) og andre vansker hos helsearbeidere blir langt vanligere under pandemier.
Helsearbeiderne vil også oppleve kronisk stress, når de må arbeide lange vakter og det alltid er en pasient til, alltid mer å gjøre, for lite folk på jobb, for lite utstyr å gjøre jobben med.
Og med knappe ressurser utsettes mange for moralsk stress: I verste fall må de bestemme hvem som må dø, og hvem som skal få en sjanse til å overleve. Hjelpere som opplever dette må følges opp både nå og i ettertid.
Støtte fra ledere, kolleger, familie og samfunnet rundt beskytter hjelperne mot varige psykiske helseplager.
Noe mindre dramatisk: Mange hjelpere også her i Norge må i disse dager gjøre vanskelige valg mellom hvem som skal få hjelp og hvem som ikke skal få.
Det å måtte velge hvem som skal få hjelp, og hvem som ikke skal få. Ansatte i psykiatri og rusbehandling erfarer i disse dager at en del av pasientene blir dårligere, samtidig som det er vanskeligere å hjelpe fra hjemmekontorer eller med kontakt kun per telefon eller video.
Det sliter hardt på hjelpere å ikke kunne hjelpe.
Verden endres av denne pandemien. Kanskje kan erfaringene fra denne tiden bidra til at hjelperes behov for både fysisk og psykisk ivaretakelse blir en selvfølge: Noe den enkelte hjelper ikke kan gjøre alene, men som må gjøres av ledelse, kollegaer, og personen selv i fellesskap.
Temaet ivaretakelse av hjelpere bør inn i relevante utdanninger og ferdighetstreninger. Det må med i kunnskapsgrunnlaget når politikere vedtar handlingsplaner og budsjetter, der hjelpere skal utføre arbeidet.
Det bør bygges inn i strukturen på hjelperarbeidsplasser: Mest mulig redusert traumeeksponering, og størst mulig variasjon i arbeidsoppgaver, kontroll over egen arbeidshverdag, og mulighet for veiledning.
Dette er ikke bare godt for den enkelte hjelper og den som mottar hjelpen. Dette er også god samfunnsøkonomi, i form av lavere turnover, reduserte sykemeldinger og bedre, mer effektive hjelpeforløp.
Og ikke minst: Ved å ivareta hjelpere, og gi dem anledning til å ivareta seg selv, blir det bedre hjelp til dem som trenger det.
