Debatt

Skal vi lese «Mein Kampf»?

Få bøker er mer beryktet. Over påske kom den i ny norsk oversettelse, 77 år etter forrige utgivelse. Bør vi lese denne boken?

Adolf Hitler fotografert i 1931
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Anders G. Kjøstvedt er historiker og har bidratt med et historiefaglig forord, kapittelintroduksjoner og forklarende fotnoter i den nye norske oversettelsen av Adolf Hitlers "Mein Kampf".

Det er ikke vanskelig å forstå at en slik utgivelse kan oppleves som problematisk. Bokens innhold er ekstremt, og den er uløselig knyttet til nazismen som ideologi og naziregimets mange overgrep før og under andre verdenskrig. Det overrasker forhåpentligvis ingen at boken er full av jødehat. Hitler legger ut på den ene antisemittiske tiraden etter den andre og han fortolker alt i samfunnet utfra antisemittiske konspirasjoner og stereotypier.

I "Mein Kampf" gir Hitler også uttrykk for den ekstreme nasjonalismen og rasismen som var avgjørende for erobringskrigene naziregimet var ansvarlige for, med påfølgende lidelser for millioner av mennesker. I "Mein Kampf" kan vi se gnisten til brannen Hitler og naziregimet tente i Europa under andre verdenskrig. Vi kan se kimen til naziregimets folkemordspolitikk, som rammet bredt og vidt, men primært Europas jødiske befolkning. Hitler var ikke alene om mene dette i 1920-årenes Europa, men i "Mein Kampf" ble disse overbevisningene fremsatt med en kompromissløshet og råskap som få andre gjorde ham etter. Den største forskjellen er likevel denne: Mange av de språklige utfallene Hitler kom med i "Mein Kampf" ble realisert som offisiell politikk i en av Europas mest moderne stater i årene 1933 til 1945.

Er en norsk nyutgivelse av "Mein Kampf" en anerkjennelse av Hitlers ideologiske forestillinger? Det tyske naziregimet er knust, men mange av de ideene det ble tuftet på gjør seg fortsatt gjeldende. I vår egen tid er det ikke vanskelig å få øye på grupperinger og partier som forsøker å mobilisere velgere og støttespillere på bakgrunn av nasjonal sjåvinisme og fremmedfiendtlighet. Bidrar denne utgivelsen til å legitimere slike meninger?

Etter mitt syn gjør den ikke det. Tvert imot mener jeg at det å utgi Hitlers "Mein Kampf" i en kommentert utgave – hvor det gås til rette med Hitlers ekstreme uttalelser og hans mange halvsannheter og løgner – og som samtidig setter det hele inn i en historisk kontekst, er et bidrag til imøtegåelse av alt Hitler sto for. Vi lever i et demokrati. Da må vi som samfunn hele tiden forholde oss til ideologier og forestillinger som fundamentalt bryter med de grunnleggende verdiene vårt demokratiske samfunn er fundert på. Denne utgivelsen kan legge til rette for økt bevissthet om Hitlers destruktive overbevisninger, og på den måten bidra til at vi som samfunn er bedre rustet til å gå dem i møte. For at vi skal kunne forholde oss aktivt til Hitlers budskap, må vi konfrontere det. Denne utgivelsen er en del av en slik prosess.

Nazismen, andre verdenskrig og Holocaust kaster fremdeles skygger over vår egen tid. Det samfunnet vi lever i er preget av denne nære fortiden. Vi omgis av den i stor grad i populærkulturen, og debatten i kjølvannet av Marte Michelets bok om Hjemmefronten og det norske Holocaust har vist oss at vi på langt nær er ferdige med å skrive vår historie om denne fortiden.

Når det kommer til gjerningspersonene bak nazismens ugjerninger, trekkes det ofte et mystikkens slør over dem. Det samme gjelder for "Mein Kampf", en bok som er så kjent, men samtidig så ukjent. Det at boken er så intimt forbundet med Hitler og nazismen og at så mange kjenner til den, uten egentlig å ha innsikt i hva som står i den, har gitt den en status – riktignok i negativ forstand – som overgår bokens faktiske innhold.

En slik mystifisering av "Mein Kampf" gjør boken viktigere enn den i realiteten er. Selv om "Mein Kampf" aldri har vært forbudt i Norge, og i dag er tilgjengelig på offentlige bibliotek, kan den likevel sies å ha hatt en status som "moralsk forbudt". Det gir boken en posisjon den egentlig ikke fortjener. Dermed er den nye norske oversettelsen av "Mein Kampf" også et forsøk på å avmystifisere Hitlers bok. Det kan oppnås ved å avsløre hans største løgner – både det han skrev om det samfunnet han var en del av, og ikke minst det han skrev om seg selv. Ved å samtidig sette "Mein Kampf" inn i den historiske fortolkningsrammen vi bør lese den ut fra, ser vi tydelig hvor tett forbundet boken var med de politiske fraksjonskampene på ytterste høyre fløy i den tyske Weimarrepublikken (1918-1933).

På den måten reduseres "Mein Kampf" til det boken i realiteten er: Et langdrygt kampskrift som kun kan forstås fullt ut i 1920-årenes politiske kontekst, og med forestillinger og overbevisninger som i dag er langt på vei fullstendig diskrediterte, men som vi aldri kan slutte å konfrontere og bekjempe.

Powered by Labrador CMS