Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
Når bittelitt sannhet = løgn
Tilliten til både norske politikere og norske medier har fått seg noen harde slag den siste tida. Da regjeringen lanserte sin nye ulikhetsmelding nylig, ble det enda litt verre.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Når regjeringen skal lansere nye saker hender det de viser fram så små fliker av sannheten at det i verste fall ligner mer på løgn. Norske medier spiller med.
For litt siden presenterte regjeringen en ny stortingsmelding. Den har, som slike meldinger flest fått et riktig fint navn: «Stortingsmelding om fordeling og sosial bærekraft.» Lanseringen var en ualminnelig velregissert affære. Dagen før den kom, fikk utvalgte norske medier det som på fagspråket heter «forhåndssaker». Budskapet var krystallklart: Norge er verdens likeste land. Regjeringens velferdspolitikk gir lav ulikhet. Og sist, men ikke minst, at den viktigste årsaken til økende forskjeller er innvandring.
Problemet var at ingen, ikke journalistene som skrev sakene og ikke opposisjonspartiene som måtte svare på påstandene, hadde fått se den nye stortingsmeldingen. Og det finansministeren og statsministeren sa til det norske folk, var feil.
Hovedårsaken til at forskjellene øker i Norge, er at de rikeste på toppen får en stadig større del av verdiskapningen i dette landet. Dette presiserte en av de fremste forskerne på feltet, Rolf Aaberge, i debatten som fulgte. De velstående sitter igjen med en stadig større del av kaka, både når det gjelder inntekt og formue. Faktisk eier de 10 prosent rikeste i hvert fall 50 prosent av all formue i Norge. Sannsynligvis mer, ettersom vi vet at store verdier blant annet er gjemt unna i skatteparadiser. At dette er den viktigste årsaken til at forskjellene blir større i landet vårt, glemte regjeringen beleilig nok å nevne i døgnet før lanseringen.
Det stemmer også – ikke overraskende – at innvandring er en viktig årsak til økt ulikhet. Når folk kommer til et rikt land med lite eller ingenting, så blir jo forskjellene større – i hvert fall for en periode. Men det er altså ikke den viktigste årsaken, slik finansministeren sa. Igjen og igjen.
I VG fikk Siv Jensen likevel slå fast at «Venstresiden går rundt grøten. Men vi må tørre å snakke om hovedårsaken til økt barnefattigdom og ulikhet. Det er innvandring.». Budskapet ble gjentatt flere ganger, blant annet på politisk kvarter i NRK P1 samme morgen.
Aftenposten hadde blitt med både Erna Solberg, Trine Skei Grande, Siv Jensen og Kjell Ingolf Ropstad på besøk i en privat barnehage i Oslo. Det var så mange politikere at det nesten ikke var plass til barna på bildene. Det var åpenbart en for god mulighet til å la den gå fra seg for en av Norges største aviser.
«Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet», sa statsminister Erna Solberg, dagen før hun skulle lansere en stortingsmelding som viser at ulikheten i Norge vokser dramatisk. Som viser at barnefattigdommen i verdens rikeste land vokser dramatisk. Og selv om det stemmer at størstedelen av økningen i barnefattigdom finnes blant innvandrerbarn, øker det også blant norskfødte barn. Så dette er ikke et problem som bare skyldes innvandring. Det er noe med måten vi organiserer fordeling på i samfunnet vårt, som forsterker denne farlige, dårlig trenden.
Men igjen hadde ikke journalistene som skrev sakene fått lese rapporten, og var dermed i en dårlig posisjon til å korrigere bildet som regjeringen ønsket å få ut. Journalisten hadde riktignok, slik man skal, tatt en telefon til opposisjonen. Som jo sa at dette neppe stemte. Men ettersom de ikke hadde sett stortingsmeldingen, var det ikke så lett å peke på akkurat hva som var feil.
Fredag, selve lanseringsdagen for den nye meldingen, var det som kan krype og gå av norske kommentatorer invitert på frokost til Finansdepartementet. Der skulle Siv Jensen fortelle om ulikhetsmeldingen. Stortingsmeldingen fikk de oppmøtte imidlertid ikke, til de flestes store overraskelse. Og til tross for at det hadde vært helt uproblematisk å gi den ut, med beskjed om at det var sperrefrist til etter statsråd klokka 11.00 (norske medier er godt vant med slike sperrefrister).
Det ikke gikk så bra for finansministeren på kommentatorfrokosten. Ulikhet og økende forskjeller i Norge er et sentralt politisk tema, og noe mange av kommentatorene har jobbet mye med. Så de har god oversikt. Derfor kom det mange spørsmål om hvorvidt det egentlig var slik at innvandring var hovedårsaken til at forskjellene øker i Norge. De spørsmålene ville ikke Siv Jensen svare på. Hun ville snakke om problemene med innvandring, og at venstresiden bare var opptatt av skatt. Nå lot ikke kommentatorene seg forføre, men det var ikke fordi Jensen ikke forsøkte.
Når alle fikk lese meldingen, kom fakta fram. Hovedårsaken til økende ulikhet i Norge, skyldes at de rikeste får stadig mer av det vi skaper. Problemet er jo at da hadde regjeringen en god stund fått måke ut sitt budskap til alle som følger med på norske medier.
Politikere snakker ofte om tillit på inn- og utpust, men nettopp slike metoder som dette, undergraver tilliten. Til politikerne. Til media. Til samfunnsdebatten og fellesskapet. Det undergraver muligheten til å føre skikkelig offentlig debatt om viktige politiske spørsmål. Det er ikke bare Solbergs regjering som har gjort varianter av denne øvelsen, men det gjør det ikke noe bedre at andre har gjort samme feil før. Vi lever i en tid der selve demokratiet vårt er under press. Erna Solberg og hennes ministre må velge ut så små biter av sannheten at det som kommer fram ligner mistenkelig på løgn.
Norske medier burde aldri tilby seg å være mikrofonstativer for halvsannheter fra politiske myndigheter, uten å kunne sjekke om det de faktisk skriver, stemmer. Alle som har jobbet i media, skjønner at det er fristende å være først med det siste. Men det holder ikke når du må ofre sannheten på veien. Mediene jobber for leserne, ikke for kildene. Vi vet at tilliten til norske medier faller. Det er det ulike grunner til, men slike saker som dette har ikke toppene i Aftenposten og VG råd til på sikt, og ikke mediebransjen som helhet heller.
