Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
Hva skal vi med økonomisk gevinst?
Det røde byrådet i Oslo burde jobbe for kvalitet, valgfrihet, mangfold og velfungerende konkurranse i velferdssektoren. I stedet er de opphengt i gevinst.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Oslos helsebyråd, Tone Tellevik Dahl, er tydelig på hvilken rolle private aktører som ikke er ideelle skal ha i Oslo kommune fremover: De skal ut. Det seneste grepet som tas for å oppnå dette, er å sette størrelsen på gevinsten som et selvstendig kriterium i anbudskonkurranser, og å opprette et «gevinstregister». Det er noe uklart hva forslagene innebærer. I flere typer anbud kommunen lyser ut, er det allerede krav om å oppgi planlagt overskudd. Hva gevinstregisteret skal inneholde, ut over informasjon som allerede er tilgjengelig for kommunen, er foreløpig uklart.
Tidligere har det vært ganske vanlig å operere med et minstekrav til beregnet gevinst (eller til driftsmargin) i offentlige anbud, for å sørge for at leverandørene er økonomisk solide og ikke risikerer å gå konkurs underveis i kontraktsperioden. Dette prinsippet ser det ut til at byrådet nå vil snu på hodet: Det er om å gjøre å presse leverandørene ned til et minimum. Det er en dårlig idé.
Umiddelbart kan man kanskje forstå tanken. Er det ikke fint om vi kan hindre at skattepengene våre «går til profitt», som det heter? Teoretisk sett burde jo en kommune som drev alle velferdstjenester i egen eller ideell regi kunne tilby sine innbyggere bedre og/eller flere tjenester, fordi den kunne unngå at en viss del av pengene gikk til private eiere.
Problemet med dette resonnementet er at man glemmer at den økonomiske gevinsten som private aktører potensielt kan oppnå har en viktig effekt: Den kan hindre offentlig sløsing.
Gevinst er ikke «bortkastede» penger, men fungerer disiplinerende, og gjør at ressurser over tid flyttes til de mest produktive, effektive eller nyttige aktivitetene. Det gjør at man får mer ut av ressursene. Dette ser vi rundt oss hver dag, for det er slik markedsøkonomien fungerer, og det er dette som har gitt oss den utrolige velstandsveksten vi har hatt de siste hundreårene.
Denne mekanismen slutter ikke å fungere bare fordi det er snakk om offentlig finansierte velferdstjenester. Aktører som søker gevinst, søker også å produsere tjenestene så effektivt som mulig. Samtidig kan de ikke kutte i kvaliteten for å oppnå dette, så lenge konkurransen fungerer.
En velfungerende konkurranse innebærer at de som leverer god kvalitet vinner på det over tid, mens de som leverer dårlig kvalitet, taper. Da må det være slik at de som bestemmer — enten det er byråkratiet eller den enkelte bruker — må ha god informasjon tilgjengelig om de ulike tilbudene, og kapasiteten må være tilstrekkelig til at valget for kommunen eller brukeren blir reelt.
At penger som går til overskudd i en bedrift skulle være bortkastede, hviler på en antakelse om at det offentlige allerede uten konkurranse er omtrent så effektive som det er mulig å bli. Slik er det neppe. Det går med stor sannsynlighet ressurser til spille også i offentlig sektor. Det er heller ikke slik at det bare er mulig å kutte kostnadene ved å ha færre eller dårligere betalte ansatte. Et tydelig eksempel på dette ser vi når private aktører i sektoren klarer å redusere sykefraværet betydelig.
Muligheten til å oppnå overskudd er dessuten nødvendig for å få private til å bidra med kapital, kompetanse og kreativitet. Uten mulighet for avkastning er det selvsagt langt færre som er interessert i å påta seg en slik risiko. Og når overskuddet skal skvises mest mulig, er det sannsynligvis bare aktørene med de største finansielle musklene som har mulighet til å ta den tilhørende risikoen. En andel av overskuddet vil dessuten beskattes og gå tilbake til det offentlige, i tillegg til at det også i kommersielle bedrifter ofte vil gå tilbake til selskapet, for å skape en bedre tjeneste. Overskudd opptjent på ett område kan også gi anledning for at private kan investere og bidra til arbeidsplasser og produktivitetsvekst på andre områder.
Av og til blir overskuddene høye, til og med urimelig høye, innen offentlig finansierte velferdstjenester. Det har i hvert fall tre mulige forklaringer. Det offentlige kan ha drevet veldig ineffektivt, slik at det er store gevinster å ta ut. Det offentlige kan også ha utformet dårlige betingelser eller forhandlet dårlig og betaler derfor for mye. Eller det kan være at konkurransen er for dårlig. Da er det disse årsakene man først bør ta tak i. For eksempel kan man fjerne etableringsbarrierer, slik at nye aktører kan utfordre de som eventuelt prøver å ta snarveier for å tjene penger. Det offentlige kan også utforme bedre anbud, og bli flinkere til å følge opp kontraktene. De kan dessuten bli mye flinkere til å gi brukerne valgfrihet og mulighet til å finne tilbudet som passer akkurat for seg. Samtidig bør de sørge for mer og bedre tilgjengelig informasjon, som for eksempel brukerundersøkelser og kvalitetsindikatorer.
Tellevik Dahl og byrådet i Oslo velger i stedet å gjøre hva de kan for å kaste ut alle private som ikke kan defineres som ideelle aktører — helt uten å ta inn over seg at de driver mer effektivt enn de kommunale sykehjemmene, er bedre likt av de som bor der, og også skårer bedre i objektive undersøkelser av kvalitet. Det er vanskelig å forstå hvorfor veldrevne, godt likte velferdstilbud skal avvikles ut fra en idé om at å drive med økonomisk overskudd er galt i seg selv, mens borgernes valgfrihet og opplevelse av kvalitet skal ignoreres.
