Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er drept etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 såret.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne. Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent. Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen er fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Debatt
Omsorg og «drittpakke»
Skal vi tro Aleris er det ikke mulig å drive et godt nok omsorgstilbud med fast ansatte. Da har vi et problem.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Saksøkerne har hatt høyere lønn som selvstendig næringsdrivende konsulenter enn de ville hatt som vanlig ansatte. De har valgt det selv. Og hører saken egentlig hjemme i domstolen, eller er den resultat av en politisk kampanje fra Fagforbundet? Det var blant påstandene i innledningsforedraget til Aleris sin advokat, Eirik Edvardsen, i Oslo tingrett torsdag.
Den første uka i den totalt tre måneder lange rettssaken, der 24 omsorgsarbeidere saksøker Aleris, er snart omme. Ordene har vært harde, både fra advokatene til Aleris og de som har saksøkt dem. «Grov arbeidslivskriminalitet», sa saksøkernes advokat mandag, mens Aleris sin advokat gikk langt i å antyde at saken er resultat av en politisk kampanje fra Fagforbundet. Han trakk blant annet fram at anmeldelsen mot Aleris, for omfattende brudd på arbeidsmiljøloven, ble levert dagen før første medieoppslag, i beleilig tid for å bli en snakkis, uka før Arendalsuka.
Rettssaken startet mandag: Med lua i hånda mot EØS
Det er helt klart at Fagforbundet har hatt en strategi for å skape oppmerksomhet rundt Aleris-saken. De er partshjelper, men ikke part i saken. Bruken av medieoppslagene i et angrep mot saksøkerne føyer seg inn i måten Aleris har forsvart seg hele veien. Vi husker fortsatt at Aleris-direktør Erik Sandøy avviste saken i høst med utsagnet «ideologisk drittpakke».
Selvsagt handler Aleris-saken om politikk, selv om det er det arbeidsrettslige som behandles i tingretten. Hva slags arbeidsliv vi skal ha, og hvordan helse- og omsorgstjenestene våre skal drives, er gjenstand for politisk uenighet. Derfor er det naturlig at den politiske diskusjonen går parallelt med at retten skal vurdere lovligheten i å definere arbeidere som gjør samme oppgaver som fast ansatte, som selvstendig næringsdrivende.
Ved å rette skytset mot Fagforbundets medieutspill, og deres syn på hvordan arbeidslivet bør fungere, unnlater Aleris å besvare spørsmålet: Hvorfor er det så viktig for dem å bruke selvstendig næringsdrivende omsorgsarbeidere, framfor å ansette dem på heltid, deltid eller midlertidig?
Aleris svarer: Dagsavisens magiske mikrofonstativ
Spørsmålet er blitt forsøkt besvart av blant andre Fagforbundet: Aleris slipper unna forpliktelser som arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjon og sykelønn. Dette gjør det mer lønnsomt for dem å fortsette å bruke det de omtaler som konsulenter. Men skal vi tro Eirik Edvardsen, Aleris sin advokat, har ikke Aleris spart penger på dette. Gjennom en rekke eksempler viste han i retten hvordan saksøkerne har fått mer utbetalt enn de ville gjort som vanlige lønnsmottakere.
Det skal imidlertid mer til enn noen grafer for å bevise at Aleris ikke har hatt en kostnadsmessig fordel av konsulentbruken. Én ting er lønnskostnader, en annen ting er kostnaden som ligger i å ha et arbeidsgiveransvar.
Fordelen med å ha selvstendig næringsdrivende omsorgsarbeidere er, ifølge Aleris, at det passer til den fleksibiliteten de er avhengig av i omsorgssektoren. Behovene for kompetanse kan variere, og det gjør det enklere å tilpasse bemanningen etter brukernes behov. Dersom argumentet skal holde, må det belyses bedre hvorfor arbeidsoppgavene ikke kan løses med en større andel fast ansatte og noen tilkallingsvikarer, slik det gjøres en rekke andre steder. Har brukerne ved Aleris sine omsorgsboliger så varierende behov fra uke til uke at det må hentes inn ny kompetanse fortløpende, framfor å ha en fast stab med miljøterapeuter?
I Oslo har byrådet denne uka tatt til orde for et forbud mot konsulentbruk i helse- og omsorgstjenester, med visse unntak der det er behov for spesialkompetanse. Dette har skapt reaksjoner både Oslo Høyre og Oslo Frp og Aleris. Til Dagbladet sa direktør Erik Sandøy at Aleris er en pådriver for faste ansettelser i bransjen og at «konsulenter kan brukes på krevende brukere med spesielle behov eller hvis vi for eksempel får forespørsel om å ta en helg på kort varsel». Slik Sandøy uttaler seg her, virker det som om den omfattende konsulentbruken er noe Aleris også selv ønsker seg vekk fra. Da er det underlig at de snart skal kjempe i to rettssaler samtidig for retten til å drive som de gjør.
Gigant: Disse har kjøpt Aleris
Det er nemlig ikke første gangen Aleris sin konsulentbruk er i rettssystemet. Aleris økte andelen faste ansatte etter at selskapet fikk trøbbel med Skatteetaten for en tid tilbake. Skatt Øst besluttet å pålegge to Aleris-innleide straffeskatt, fordi de mente de to i realiteten var å anse som vanlig ansatte. Med økonomisk støtte fra Aleris gikk en av disse konsulentene til sak, og tapte. Tingretten mente arbeidet konsulenten gjorde var i all hovedsak likt arbeidet til de vanlig ansatte. Denne saken er blitt anket, og i mars skal den opp i Borgarting lagmannsrett, samtidig som Aleris-saken går i tingretten.
For å beholde retten til å drive omsorg ved hjelp av løsarbeidere er Aleris med andre ord villige til å bruke mye tid og ressurser i retten framover. Det betyr nok at de har ganske mye å tape på en innstramming.
