Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Med lua i hånda mot EØS
Hvis det er noen som har godt av rovdrift på ansatte, er det ikke EØS-avtalen eller pleie- og omsorgstrengende.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
«Aleris har rykket 100 år tilbake i tid, til den gangen arbeiderne sto med lua i hånda».
Han sparte ikke på kruttet, advokat Kjetil Edvardsen i Tenden Advokatfirma, i innledningsforedraget til saken mot omsorgsselskapet Aleris i Oslo tingrett mandag, Bak ham satt fire av dem han representerer. Om de ikke hadde luer i hendene, skal det i hvert fall ikke være noen tvil om at de fire parene med skuldre har båret tungt.
Dagsavisen mener: En svært viktig rettssak
Aleris, selskapet som har drevet tjenester innen rus, psykiatri og tilbud til mennesker med funksjonsnedsettelser, er saksøkt av 24 medlemmer av Fagforbundet for om lag 20.000 brudd på arbeidsmiljøloven. Saksøkerne har jobbet lange vakter på ulike omsorgsboliger, noen døgnet rundt, uten hvile i lang tid. De har ikke vært ansatte, men selvstendig næringsdrivende «konsulenter», og med det har de gått glipp av helt grunnleggende rettigheter.
De har valgt det selv, hevder Aleris. Dessuten er det nødvendig med fleksibilitet for å gi best mulig tilbud til brukerne av omsorgstjenestene, forsvarer de seg. Her er det ord mot ord. Saksøkerne kan fortelle at de har opplevd å bli presset til å godta en slik tilknytning til selskapet. De har kanskje kunnet velge, men valget har vært mellom å ha jobb eller ikke.
Omsorgsboliger og arbeidshverdagen der er ikke noe offentligheten har god nok innsikt i. Det har gjort det lett for Aleris å kalle søksmålet for en «ideologisk drittpakke».
Aleris: Dagsavisens magiske mikrofonstativ
Å jobbe på omsorgsbolig må nesten oppleves for å forstås. Du jobber tett på mennesker i deres eget hjem. Menneskene, brukerne som de gjerne kalles, har ulike utfordringer. Noen trenger stort sett bistand med praktiske gjøremål. Noen har svært sammensatte utfordringer som kan komme til syne gjennom vold eller annen oppførsel det kan være svært tungt å ha tett på seg over tid. Et slikt arbeidssted krever ansatte som har en trygghet i seg selv, og som har støtte rundt seg. Å stå i en vanskelig situasjon med en bruker når du har jobbet flere døgn i strekk, og ikke tør å varsle sjefen om at du er sliten, kan føre til at man handler fatalt feil.
Rettssaken mot Aleris skal vare i tre måneder, og er en av de viktigste arbeidslivsrettssakene på lenge. For de av oss som er vant med tanken på et organisert arbeidsliv der feriepenger, pensjon og søvn mellom jobbvakter er selvsagt, burde saken vært en no-brainer. Likevel er den ikke det. Aleris trekker nemlig fram kortet som kompliserer det hele: EØS.
Aleris ønsket at saken skulle sendes videre til EFTA-domstolen, da de mener en dom i favør av saksøkerne vil være i strid med EØS-avtalens bestemmelser om rett til fri etablering og bruk av næringsdrivende. Ønsket ble avvist av Oslo tingrett. NHO har ikke ønsket å gå inn i saken. Også næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har advart næringslivet om å bruke EØS-avtalen på en måte som kan skape mer motstand mot den. Aleris virker dermed å stå ganske alene i sitt forsøk på en EØS-hersketeknikk.
Fagforbundet har advart mot at en dom der hensynet til EØS-avtalen settes høyere enn hensynet til det norske arbeidslivets grunnregler, vil bidra til å påvirke forbundets, og hele fagbevegelsens syn på EØS. Med tanke på at dette ikke er første gangen EØS-avtalen brukes for å undergrave arbeiderrettigheter og det norske trepartssamarbeidet, kan ikke Aleris’ bruk av EØS-kortet ses som svært lurt. At det i det hele tatt tas i bruk sier noe om hvilke argumenter Aleris har, eller strengt tatt ikke har, for å forsvare sin praksis, og hvilken vei dette selskapet vil bidra til å trekke norsk arbeidsliv.
I høst, kort tid etter at Aleris-saken sprakk i mediene, ble det kjent at Aleris har solgt den delen av virksomheten sin som omfattes av søksmålet. Det er den svenske omsorgsgiganten Ambea som overtar. De er store i Sverige, og har allerede kjøpt selskapet Heimta som blant annet driver institusjoner innen barnevernet i Norge. Omsorgsgiganten er tydelig i sitt innsalg til potensielle investorer: Her er det lønnsomt å investere.
Bente Rognan Gravklev: Simsalabim. Så ble skandaleselskapet Carema til Ambea og tryllet vekk Aleris Omsorg
Ambea kom i søkelyset for noen år tilbake da det ble avdekket uverdige forhold ved deres sykehjem. At ansatte ble oppfordret til å veie bleiene til de eldre, før de skiftet, ble et av momentene som fikk mye oppmerksomhet. Vi skal ikke dvele for mye ved historien, men den er relevant i Aleris-rettssaken. For det sier noe om hvilke aktører norsk arbeidsliv, og helsesektor, står overfor, og hva slags tjenester vi får når lave kostnader er viktigst.
Hver dag, kveld og natt jobber tusenvis av arbeidere med å opprettholde den delen av helsevesenet som vil bli stadig viktigere framover, i en tid der sykehusene og spesialisthelsetjenesten kutter i liggetid. Med trang kommuneøkonomi er det ikke et mysterium at det er billigste omsorgsleverandør som får lov til å drive tjenestene der kommunen ikke har mulighet. Aleris sin oppskrift, som de har hevdet har vært en bransjestandard, har vært å kutte kostnadene som ligger i å ha ansatte. Det skal bli spennende å se om det er en dom i Oslo tingrett som skal bremse utviklingen som regjeringen så langt ikke har evnet å stagge.
At Aleris skyver sin tolkning av brukernes beste og EØS-rett foran seg for å presse fram løsarbeidervirksomhet i en sektor som tar vare på sårbare mennesker bør ikke få passere. Det er nemlig lurt å ha sovet litt de siste døgnene hvis du skal ta vare på andre mennesker. Det forstår nok selv Aleris, egentlig.
