Dag Herbjørnsruds kritikk av endringene av rasismebegrepet i SNL, ble håndtert på ulike måter. Sjefredaktør i SNL, Erik Bolstad, karakteriserte kritikken som «usaklige angrep, «helt ut av proporsjon». Aksel Braanen Sterri, som redigerte artikkelen, kalte Herbjørnsruds kritikk for «konspirasjoner». Når vi ser hvordan forfatter og idehistoriker Herbjørnsrud går inn i teksten på en faglig, etterrettelig måte, forstår vi hvor resistent de ansvarlige er overfor enhver kritikk.
Dag Herbjørnsrud har sett nærmere på begrepene som er brukt i omskrivingen av Skorgens tekst. Han refererer til tidligere definisjoner av rasismebegrepet, og trekker inn Skirbekk, og deretter Skorgen som brøt radikalt med Skirbekks rasebegrep da han ble hovedforfatter. Torgeir Skorgen er førsteamanuensis ved UIB og har skrevet boken: «Rasenes oppfinnelse: rasetenkningens historie», 2002. Da Aksel B. Sterri fikk oppdraget av Bolstad, endret han Skorgens tekst, uten å konferere med han, og ifølge Herbjørnsrud handler det om ideologiske bearbeidelser som «gjeninnfører Skirbekks ideologi». Ved å endre teksten har han gradvis vridd meningen i en annen ideologisk retning, og dette kommer tydelig fram i Herbjørnsruds grundige redegjørelse. Det er viktig å understreke at ideologien ikke framstår i sin rene form, men som komponenter i enkelte beskrivelser og problematiske begreper.
Den ideologiske diskursen handler eksempelvis om å droppe sentrale formuleringer, noe som bidrar til å svekke definisjonen så vel som klargjøringen av rasismens vesen. Herbjørnsrud viste til hierarkiet- og følgelig dominansen- som Skorgen koblet til rasismens rangering mellom «høyere og laverestående «raser». Allerede her har Sterri fjernet en sentral del av definisjonen i likhet med Skorgens viktige forklaring: «Dette gjøres gjerne på grunnlag av antatte sammenhenger mellom stiliserte biologiske og mentale eller kulturelle egenskaper.» Ved å stryke forklaringer og begrep i artikkelen, nedtoner Sterri rasismen i dag, sier Herbjørnsrud, blant annet Skorgens beskrivelse av den institusjonelle diskrimineringen. Sterri innførte begrepet «klassisk rasisme» og beveger seg vekk fra den moderne rasetenkningen som Skorgen og Herbjørnsrud knytter til slavehandelen, kolonitiden, og Hitlers rasistiske folkemord. Herbjørnsrud skriver at Sterri dermed gjeninnfører Skirbekks bruk av «den klassiske rasismedefinisjonen».
I en debatt på sosiale medier (Herbjørnsruds vegg) skriver stipendiat ved UIO Aksel Braanen Sterri: «Herbjørnsrud har vist seg livredd for den vitenskapelige konsensus om biologiske gruppeforskjeller og den vitenskapelige konsensus om IQ-forskjeller mellom selv-identifiserte svarte og hvite i USA.» Dette er svært betenkelige utsagn for her prøver man å underbygge rasisme som et vitenskapelig argument.
Et annet eksempel er beskrivelsen av den strukturelle rasismen i SNL. Her heter det: «For eksempel er det en lavere andel av de «svarte» en blant de «hvite» som har høy utdanning i USA. De «svarte» er også overrepresenterte i de amerikanske fengslene. Det får noen til å snakke om strukturell rasisme» (Sterri SNL) Her bagatelliserer forfatteren rasismen i dag, altså den rasismen som vi ser utslag av etter slavehandelen. Uten forståelse av bakgrunnene, framstår SNL-teksten i en langt grunnere form, og dersom vi ikke reflekterer over årsaksforhold, risikerer vi å gi næring til den dominans som er kjernen i rasismebegrepet. Dette står i kontrast til Skorgens forklarende form som gir innblikk i sammenhengene. Der heter det: «Diskriminering av minoriteter i mer anonymiserte former, som utestenging fra arbeids- og boligmarkedet, manglende tilrettelegging av utdanningstilbud eller gjennomsnittlig dårligere levevilkår, utgjør eksempler på såkalt strukturell rasisme» ( Skorgen SNL) Denne teksten leser vi i en langt mer selvstendig, balansert tradisjon.
Det blir derfor uriktig når Sterri skriver at «det får noen til å snakke om strukturell rasisme». Bruken av det personlige pronomenet «noen» sår tvil, slik Herbjørnsrud understreker, og da i sammenheng med de øvrige endringene som er foretatt. «Noen» indikerer et lite antall, ikke mange, og det er oppsiktsvekkende når det åpenbart handler om strukturell rasisme. Her må et «ikke bare noen» ha falt ut av setningen. Følgelig kan en også forstå at forsker Sindre Bangstad reagerer skarpt mot Sterris uttalelser i Dagsavisen, når han bla. sier.: - Å påpeke at det finnes raser og at det er forskjeller mellom dem, er ikke rasisme.
Med noen få ord har Aksel B. Sterri tydeliggjort rasedimensjonen, og det er mer enn en tilfeldig detalj. Han innlemmer rasebegrepet i sitt vokabular i 3. avsnitt og gjør det familiært: «Det er heller ikke vanlig å tilskrive mennesker mindre verdi på grunn av rasetilhørighet» (SNL) Når konseptet «rase» brukes som subjekt, settes det i anførsel, mens begrepet «rasetilhørighet» er uten. Begge begrepene har sterke rasistiske konnotasjoner og er ideologisk funderte og konstruerte, og konsekvensen av en slik begrepsbruk kan være fatale. Det er viktig at SNL finner et språk og en tenkning som ikke er bærer av denne ideologien.
Det er derfor et problem når leder for Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, går ut offentlig og beklager overfor Sterri at de hadde trykket Herbjørnsruds kritiske innlegg på sin vegg: «Først og fremst vil jeg derfor beklage overfor Sterri at jeg ikke gjorde min jobb bedre her. Jeg vil også gjøre det klart at Sterri selvsagt ikke fortjener å få rasismeanklager slengt mot seg, slik jeg forstår han har opplevd etter at artikkelen ble publisert." https://antirasistisk.no/beklagelse/» Beklagelsen til Berglund Steen sier åpenbart noe mer: Den underkjenner det faglige og grundige arbeidet til Dag Herbjørnsrud, mens den anerkjenner den uverdige karisma som preger SNLs håndtering. Det er altså en motsetning mellom det de sier og det de gjør. Det ble endog hevdet at Herbjørnsrud «snakket med utestemme», og det er å legge debatten på et usaklig nivå. (Utestemme? Befinner man seg i barnehagen?) Den økte tilstrømmingen rundt Herbjørnsrud, viser at han ikke lenger kan ignoreres, og hans kritiske årvåkenhet har ført til at den opprinnelige forfatter, Torgeir Skorgen, faktisk skal skrive artikkelen om igjen.
Erik Bolstad, sjefredaktør i SNL, ristet på hodet og kalte Dag Herbjørnsruds redegjørelse for «vranglesning», og «rene misforståelser» i sin siste kronikk i Dagsavisen. Det virker temmelig provinsielt, i likhet med den tolkningen han ga. Bolstad burde heller takke Herbjørnsrud for kritikken, for vi bør stille krav til kvalitative tekster i vårt nasjonale leksikon som våre elever benytter i skolearbeidet. De forventer at det som står i leksikon er til å stole på. Vi bør ha tiltro til leksikon som kilde, for som Bolstad selv uttalte da han ble ansatt: «Store norske leksikon er en fantastisk nettjeneste med et viktig samfunnsoppdrag» Jeg anbefaler at SNL bruker to forfattere og litt mer innsats for å sikre kvaliteten
