Rasisme-debatt om Store norske leksikon

Går til angrep på Store norske leksikon for oppslagsartikkel om «rasisme»: Bagatelliserer Hitler og utvanner rasisme, mener idéhistoriker Dag Herbjørnsrud.

 

Forfatter og idéhistoriker Dag Herbjørnsrud retter hard kritikk mot Store norske leksikon (SNL) og artikkelforfatter Aksel Braanen Sterri i en omfattende artikkel som onsdag ble publisert på Anti-rasistisk senters nettsider.

– I Store norske leksikons opplagsartikkel om rasisme er det en god del problematiske utsagn som ikke finnes i andre leksikas definisjoner av rasisme, sier Herbjørnsrud til Dagsavisen.

Herbjørnsruds artikkel har tittelen «Rasisme er omdefinert i Store norske leksikon». Her peker Herbjørnsrud på flere endringer i SNL-artikkelen gjort av tidligere SNL-redaktør Aksel Braanen Sterri, som er oppført som medforfatter for oppslagsartikkelen.

«Resultatet er en faglig svekkelse av oppslagsartikkelen som mange, ikke minst skoleelever, bruker for å få en grunninnføring i hva rasisme er, skriver Dag Herbjørnsrud. Han hevder blant annet at rasisme-artikkelen «legger til grunn at mennesker faktisk har en «rasetilhørighet», noe som mangler belegg i forskning». Herbjørnsrud viser til at Encyclopedica Britannica gjør det klart at rasisme er antivitenskapelig, og mener at denne klare avvisningen er borte fra Store Norske-artikkelen om rasisme.

«I det skjulte er definisjonen endret: Igjen omtales «rasetilhørighet» og «biologiske forskjeller» mellom «separerte» menneskegrupper», skriver Herbjørnsrud videre. SNLs sjefredaktør Erik Bolstad avviser at endringene er skjedd i det skjulte (se svar nederst), og understreker at alle endringer i Store Norske-artikler er sporbare og signerte.

Herbjørnsrud hevder at Sterri utvanner rasisme-begrepet og «har svekket begrepsbruken når det gjelder Adolf Hitlers antijødiske Nürnberg-lover mot jøder». Endringen er at adjektivet «grotesk» er erstattet med «alvorlig». Dette karakteriserer Herbjørnsrud som «å bagatellisere Hitlers rasisme».

SNLs eget motsvar kan du lese her

Les også: På meningsmålinger finner man ikke det verdensbildet jeg ser på nettet

«Ideologisk kupp»

– Artikkelen slik den står nå, åpner for at rasetenkningen kan ha et reelt innhold likevel, mener Herbjørnsrud, tidligere redaktør for Ny Tid, og forfatter av flere bøker om norsk og internasjonal politikk. Han kaller endringene i SNL-artikkelen for «et ideologisk kupp».

– Et leksikon bør ikke være en debattarena, der en omstridt samfunnsdebattant som Sterri får uttrykk for sine meninger og sitt verdenssyn. Store norske leksikon er for viktig til det, sier Herbjørnsrud.

Driften av det nettbaserte Store norske leksikon er finansiert av staten gjennom fem millioner i direkte bevilgning og ytterligere ni millioner i bidrag fra landets ni universiteter og flere organisasjoner.

– Store norske skal være samfunnets garantist for sannhet. Ungdomsskoleelever får bruke Store norske under eksamen, men blir lært opp til en sunn skepsis til Wikipedia. Rasisme er ett av de mest brennbare temaene i norsk samfunnsdebatt, dermed vil svært mange vil slå opp på «rasisme» i Store norske. Med tanke på de problematiske formuleringene som står der nå, spørs det om ikke elevene heller burde bruke Wikipedia, som man er opplært til å vurdere kildekritisk, sier Herbjørnsrud.

Les også: Finner kreft på ti minutter ved hjelp av gull

Skiftet ut artikkelen

Debatten om SNL og «rasisme» tok Herbjørnsrud opp i boka «Blanke løgner, svarte sannheter» (2002), skrevet sammen med Stian Bromark. Boka inneholder et eget kapittel med kritikk av sosiolog Sigurd Skirbekks oppslagsartikkel om rasisme. Resultatet ble at SNL skiftet ut artikkelen og hentet inn en ny artikkelforfatter. Endringene i 2003-artikkelen som Herbjørnsrud kritiserer ble gjort i 2014. Herbjørnsrud ble oppmerksom på endringene da Sterri publiserte en twitter-melding om arbeidet med rasisme-artikkelen, der han kritiserte «angrepet fra Bromark og Herbjørnsrud om rasismeartikkelen i SNL». I twitterutvekslingen i 2014 skrev Sterri at han jobber med en revisjon av artikkelen.

– Jeg trodde derfor at det skulle komme en ny artikkel, så jeg ville vente og se. Først i år oppdaget jeg at endringene allerede var gjort, og det store omfanget, sier Herbjørnsrud. I artikkelen hevder han at endringer i artikkelen er blitt gjort uten å informere sjefredaktør for SNL. «Endringene er gjort gradvis og med små nyanseringer slik at det er vanskelig å fange opp», skriver Herbjørnsrud.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Han reagerer også mot formuleringen: «Denne formen for rasisme er mindre utbredt i dag», som viser til «klassisk, vitenskapelig eller biologisk rasisme». Herbjørnsrud peker på en rekke tilfeller av rasistisk motivert vold på 2000-tallet og stiller spørsmål ved hvorfor rasismeartikkelen ikke nevner Anders Behring Breivik og terrordrapene på Utøya, eller drapet på Benjamin Hermansen. «I Store Norske Leksikons fremstilling blir rasisme noe som i Norge kun fantes før andre verdenskrig», skriver Herbjørnsrud.

– Endringene peker mot en tilbakeføring til ideen om at det finnes biologiske raser. Dette holder ikke mål rent faglig. Skal man inn på genetikk og biologi, burde man brukt naturvitere. Konteksten her er den seiglivete og uvitenskapelige teorien som stammer fra 1700-tallet om at det finnes mentale raseforskjeller.

– I fjor var det en åpen debatt om Store Norskes omtale av «indianer», som ble endret. Endringene i «rasisme» er skjedd skjult. Skal Store Norske gå inn for teorien om at det finnes ulike raser med biologiske forskjeller, bør de si det åpent.

 

Aksel Braanen Sterri. Foto: NTB scanpix

Sterri: – Tar selvkritikk

Tidligere Store norske-redaktør Aksel Braanen Sterri medgir at han gikk for langt i «rasisme»-endringene, men mener Herbjørnsrud er tendensiøs.

– Kritikken fra Dag Herbjørnsrud er tendensiøs og vrangvillig, mener Aksel Braanen Sterri, statsviter og stipendiat i filosofi ved Universitetet i Oslo.

Han jobbet som redaktør i Store norske leksikon (SNL) i 2013-2015, og er oppført som medforfatter på den omstridte oppslagsartikkelen om rasisme

– Herbjørnsrud har rett i en ting. Redaktører skal ikke gjøre substansielle endringer. Det har til dels skjedd her. Der tar jeg selvkritikk, sier Sterri.  

– Men som redaktør for Store norske leksikon syntes jeg rasisme-artikkelen var upresis og utdatert. Jeg gjorde noen mindre endringer, og prøvde å få en fagperson til å skrive en ny artikkel om rasisme. Det viste seg vanskelig å få til, siden temaet er så betent. Artikkelen trenger en fullstendig gjennomgang. Det håper jeg Store norske gjør noe med, sier Sterri.

Slår tilbake

Han slår tilbake mot den øvrige kritikken fra Herbjørnsrud:

– Jeg opplever ikke at jeg utvanner rasisme-begrepet. Det er ikke en plausibel tolkning av oppslagsteksten. Jeg erstattet «grotesk», som ikke er et leksikon-ord, med «alvorlig». Det er ikke å bagatellisere Hitlers rasisme, mener Sterri.

– Problemet med artikkelen slik den forelå i 2003, og som Herbjørnsrud tydeligvis foretrakk, var at den i innledningen ikke fikk tydelig nok fram at rasismen tar flere former enn dens klassiske form, som altså deler mennesker inn i «raser» og skiller mellom «høyerestående eller laverestående», slik det sto. Det Herbjørnsrud undervurderer, er at artikkelen slik den sto, gjør dagens rasister en tjeneste. Man kunne lese den og tenke «slik var rasisme før, da er ikke vi rasister». Moderne rasisme handler ofte om kultur, ikke rase, slik jeg presiserer i artikkelen.

– Vrangvilje

– En debatt om Store Norskes definisjon av rasisme ønsker jeg velkommen, men kritikken må gjøres med et ønske om å forstå, uten vrangvilje. Herbjørnsrud etterlater et inntrykk av at jeg har en plan for å utvanne rasismebegrepet slik at flere rasister slipper unna. Den som leser Store Norske-artikkelen uavhengig av Herbjørnsruds kritikk, vil ikke kjenne seg igjen i det.

Til kritikken om at det ikke er omtaler av rasistisk motivert vold i Norge i nyere tid, svarer Sterri:

– Herbjørnsrud argumenterer med at jeg har foretatt for mange endringer, samtidig som han mener at jeg har gjort for få endringer. En redaktør kan ikke sette seg ned og fullstendig omskrive en tekst eller legge til en rekke nye opplysninger. Det er klart det finnes tilfeller av rasistisk vold, artikkelen utelukker ikke det, sier Sterri.

– Jeg har ikke hatt noe mål om å gjenoppta en tidligere kamp om rasisme-begrepet. Jeg har ønsket en mer presis og oppdatert artikkel som beskriver hva rasisme er.

– I den nye artikkelen om rasisme syntes jeg det var redelig å få med flere nyere forskningsperspektiver, for eksempel at det et kan være biologiske forskjeller mellom grupper av mennesker, for å få en mer balansert artikkel, sier Sterri.

– Debateknikken til Herbjørnsrud kjenner jeg igjen fra det 50 siders avsnittet om Store norske i «Blanke løgner, skitne sannheter»-boka. Det kapittelet synes jeg var svært tendensiøst og preget av «guilt by association», det er også artikkelen han nå har skrevet. Så står jeg ved det jeg skrev på Twitter, at jeg synes måten Store norske leksikon reagerte på boka fra Herbjørnsrud og Bromark, var preget av redsel for kritikk, og ønske om å være politisk korrekt.

 

Store norske leksikons sjefredaktør Erik Bolstad. Foto: SNL

Store norske svarer: – Ingen endringer er skjult

– Det er bra at det er diskusjon om artiklene våre. Men Herbjørnsrud bruker svært ladede ord. Det tjener ikke debatten, mener sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon (SNL).

– Gjentatte ganger bruker Herbjørnsrud ordet «skjult». Men hele kritikken hans er basert på at ingen endringer skjer i det skjulte. Alle endringer er fullt synlige i artiklenes versjonshistorikk. Vi tillater ikke anonyme endringer, nettopp for at man skal kunne drive kildekritikk slik Herbjørnsrud gjør, påpeker Bolstad, som overtok som sjefredaktør for SNL i 2016.

– Herbjørnsruds kritikk kan gi inntrykk av at SNL-artikkelen legger til grunn at menneskeraser finnes. Det motsatte er tilfellet. Setningen han siterer SNL på, er klippet ut av en kontekst der setningen rett før ettertrykkelig slår fast at raser ikke finnes, understreker Bolstad.

– I år vil vi oppdatere 40.000 artikler. Jeg blir ikke orientert om alle endringer. Redaktører skal redigere, tilpasse og forenkle artikler så de gjøres mest mulig forståelige, særlig for ungdom. Det er uvanlig at en redaktør endrer meningsinnhold, det er fagekspertenes oppgave. Noe meningsinnhold er blitt endret her. Vi har kontaktet den opprinnelige artikkelforfatteren for en tid siden for å bestille en ny artikkel. Den er underveis, sier Bolstad.