Dag Herbjørnsrud har skrevet flere lange tekster om Store norske leksikons nåværende og tidligere artikler om rasisme. I tillegg har han publisert over hundre meldinger om SNL på Facebook og Twitter de siste dagene. I både de publiserte tekstene og meldingene på sosiale medier kommer Herbjørnsrud med påstander som er usanne, ute av proporsjon og som ødelegger det som kunne vært en konstruktiv debatt.
Store norske leksikon har en redaksjonell modell der fagpersoner og forskere skriver innholdet i artiklene våre. En leksikonartikkel er et samskrivingsprosjekt. Vi forvalter en 111 år gammel tradisjon der nærmere 200 000 artikler revideres oftere enn de nyskrives. Derfor praktiserer SNL full åpenhet det alle kan se hvem som har gjort hva i historikken til hver enkelt artikkel.
Fagfolk sørger kontinuerlig for at deres artikler i snl.no gjenspeiler fagfeltet best mulig, med minst mulig synsing og personlig vinkling, og er lett tilgjengelig for vanlige folk som vil sjekke fakta og finne ut av ting. Derfor skal språket være nøkternt og artiklene skal være godt strukturerte ned til setningsnivå. Dette siste er redaktørenes oppgave å hjelpe med. Tidligere redaktør Aksel Sterri gikk derfor utenfor redaksjonell praksis da han endret punktene og meningsinnholdet i definisjonen av rasisme, men ikke da han endret adjektivet 'grotesk' til 'alvorlig'. Det er helt etter retningslinjene.
Vi er enige med artikkelforfatter Torgeir Skorgen. Han har med rette reagert på endringene som ble gjort i rasisme-artikkelen, men sier også «Herbjørnsrud har en tendens til å trekke enkeltutsagn ut av sin kontekst og gjennomgående tolke dem i verste mening.»
Vi beklager at Torgeir Skorgen først i 2016 fikk en unnskyldning og tilbud om å revidere artikkelen. Det var to år for sent. Vi har hatt kontakt med ham flere ganger etterpå, og han arbeider nå med en ny artikkel som ser ut til å bli svært god.
Redaksjonen er enig med Herbjørnsrud i at rasisme-artikkelen kunne vært bedre, og redaksjonen har jobbet med å få revidert den i flere år. Mange av dem vi har kontaktet har kviet seg for å skrive den, nettopp på grunn av frykten for debatter med så høyt støynivå som den Herbjørnsrud har startet. Vi har heldigvis ikke tilsvarende problemer med så mange andre artikler, vi har rekruttert flere hundre fagansvarlige de siste årene, og det er nå 780 fagpersoner som oppdaterer artiklene i Store norske leksikon.
Vi synes rasisme-artikkelen burde vært bedre, men mener ikke at den er dårlig. Flere fagpersoner har sett på artikkelen. Etter at Sterris redigeringer den har jusprofessor Ingunn Ikdahl gjort én større endring i artikkelen (hun la til tekst om lovgivning mot rasisme). Sosiologiprofessor Aksel Tjora har også gjort flere mindre justeringer av teksten. Jeg leste artikkelen selv grundig for et par år siden. Ingen av dem som har lest artikkelen har reagert på formuleringene Herbjørnsrud finner så problematiske. Man må drive betydelig vranglesing for å kunne lese ut Herbjørnsruds tolkninger.
Overdrivelser og usaklige angrep ødelegger debatter
Vi er uenige i de andre påstandene Herbjørnsrud har fremmet.
Store norske leksikon har ingen rasistisk agenda. Vi ønsker på ingen måte å «bagatellisere Hitlers rasisme» eller «utvanne rasismebegrepet», som er blant karakteristikkene Herbjørnsrud er blitt sitert på de siste dagene. Jeg har spurt Herbjørnsrud gjentatte ganger om dette er feilsiteringer, han nekter å svare. Det er vanskelig å gå videre i debatten når Hitler og rasismeanklager ligger på bordet, og når Herbjørnsrud ikke ønsker å bidra til å rydde disse anklagene unna.
Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter, som først publiserte Herbjørnsruds anklager, har skrevet «Jeg burde ha gjort min jobb som redaktør bedre i saken om Store norske leksikon.» og «Etter å ha tenkt meg om, og lest en del kritikk, er jeg enig i at tilnærmingen og tonen i teksten var for personlig. Den rommer også påstander om Sterris motiver av en type man burde være langt mer varsom med.» Etter Steens beklagelser reagerte Herbjørnsrud med å flytte tekstene med disse angrepene til nettavisen Utrop.
Vi er enige med Steen: Herbjørnsruds anklager hadde hatt godt av redigering – det er faktisk hold i to av de mange anklagene, men Herbjørnsruds sterke ordbruk avsporer det som kunne vært en konstruktiv debatt. Vi er også enige med Steen i at det er bra at artikkelen vår om rasisme blir utsatt for kritikk og debatt.
Herbjørnsrud framstiller det som om han har varslet redaksjonen gjentatte ganger, mens det eneste vi klarer å finne er et par halvkvedede og utydelige Twitter-meldinger. Alle artikler i Store norske leksikon har et åpent kommentarfelt der hvem som helst kan kritisere artiklene. Vi har også en enkel funksjon for å foreslå forbedringer av artiklene. Og ikke minst har vi en helt vanlig e-postadresse man kan sende innspill til. Dersom Herbjørnsrud virkelig hadde ønsket å bidra til en bedre rasismeartikkel, kunne han med fordel ha benyttet en av disse kanalene.
Krasse angrep og kritikk ut av proporsjoner er ødeleggende på mange måter. Herbjørnsruds angrep har fått relativt bred omtale de siste dagene. Likevel er lesertallene for rasisme-artikkelen helt stabile – det er altså nesten ingen som leser artikkelen for å sjekke om kritikken stemmer. Slik sett har angrepene og kritikken bare skapt forvirring og kommet i veien for en diskusjon om sakens innhold. Herbjørnsruds overdrivelser og usaklige angrep bidrar til mistro og hindrer en god debatt, og bryter samtidig ned tillit både til SNL og Herbjørnsrud. Herbjørnsruds ordbruk er en direkte årsak til de truslene, grove personangrepene og rasistanklagene som både Sterri og jeg har mottatt.
SNL er basert på tillit blant forskere og lesere
Store norske leksikon er de siste årene blitt blant de store norske nettstedene. Nå i november hadde vi 2,4 millioner unike brukere, en ny rekord som vi både er glade for og stolte av.
Vi baserer leksikonet på tillit fra både lesere og fagpersoner. Leserne skal kunne stole på analysene i leksikonet. Nettopp derfor har SNL valgt en redaksjonell modell der det er navngitte fagpersoner som skal skrive artiklene. Redaktørene skal redigere, tilpasse, forenkle og på denne måten gjøre tekstene bedre; vi skal vanligvis ikke bidra med faglig innhold selv.
Vi er glade for kritikk, vi tror kritikk og debatt bygger tillit, og det kan gjøre artiklene våre bedre. For ett år siden ble vi kritisert for å ha endret 'indianer' til 'amerikanske urfolk' i noen artikler. Dette var en langt bedre debatt enn den Herbjørnsrud nå har startet; selv om det også i fjor ble brukt svært sterke ord, var det ingen fagpersoner som valgte karakteristikker av typen Herbjørnsrud bruker.
Vi er også avhengige av tillit fra fagpersonene, slik Sindre Bangstad påpeker 12. desember. Fagpersonene må kunne stole på at meningsinnholdet i artiklene står fast inntil ansvaret går videre til en annen fagperson. Skal vi kunne oppdatere de 200 000 artiklene våre må fagfolk bygge videre på det andre fagfolk har skrevet. Vi løser dette med å synliggjøre forfatterne i versjonshistorikken og forfatterlistene, og denne redaksjonelle modellen framgår tydelig av avtalene vi har med den enkelte forfatter.
Ny rasisme-artikkel er rett rundt hjørnet
Torgeir Skorgen jobber med en ny rasisme-artikkel som ser ut til å bli svært god. Vi ser fram til eventuell kritikk og debatt som måtte komme etter publisering.