– Rasisme-debatten har skremt meg

– Dette har vært en bisarr opplevelse, sier Aksel Braanen Sterri, etter kritikk, rasisme-anklager og beklagelser i den opphetede debatten om Store norske leksikon.

- Jeg er blitt beskyldt for rasisme. Det er ubehagelig. Debatten har skremt meg, sier Aksel Braanen Sterri.

Sterri har stått i sentrum for den siste ukas opphetede debatt om Store Norske Leksikons rasisme-definisjon.
«Et hittil ubeskrevet ideologisk ‘kupp’», skrev forfatter og idéhistoriker Dag Herbjørnsrud om endringene Aksel Braanen Sterri foretok  som leksikonredaktør i oppslagsartikkelen «rasisme». Kritikken kom i en omfattende gjennomgang publisert på Antirasistisk Senters nettsider onsdag sist uke. Sterris endringer utvanner rasisme-begrepet, skrev Herbjørnsrud, og uttalte til Dagsavisen at endringene åpner for rasetenkning.

Les også: Rasisme-debatt om Store norske leksikon

Siden har debatten rast i sosiale medier, og fredag gikk Antirasistisk Senter til det skritt å beklage publiseringen av artikkelen.

– Teksten hadde en klar personlig brodd mot Sterri. Den tilla ham bestemte motiver. Det var det ikke grunnlag for, uttalte Antirasistisk Senters leder Rune Berglund Steen til Dagsavisen.

Les også: Antirasistisk senter snur - beklager etter rasisme-debatt

«Konspirasjonsteori»

«Etter at artikkelen ble publisert har Sterri opplevd å få anklager om rasisme slengt etter seg. Det har Sterri selvsagt ikke fortjent», skrev Steen i en beklagelse på Antirastisk Senters nettsider.

Store norske leksikon har omtalt kritikken fra Herbjørnsrud som «uredelig» og «helt ute av proporsjon», og påpekt at alle endringene er oppført og sporbare i artikkelen. Sosiolog Kjetil Rolness kalte Herbjørnsruds artikkel for «en pur konspirasjonsteori».

Kjetil Rolness. Foto: Mimsy Møller

I sin kritiske artikkel påpekte Herbjørnsrud blant annet at Sterri «er kjent for å argumentere for abort av fostre med Downs syndrom».

– Et leksikon bør ikke være en debattarena, der en omstridt samfunnsdebattant som Sterri får uttrykk for sine meninger og sitt verdenssyn, uttalte Herbjørnsrud til Dagsavisen.

Tok selvkritikk

– Dette har vært en bisarr opplevelse, sier Aksel Braanen Sterri når han skal oppsummere den ukelange ordkrigen.

– Å bli beskyldt for rasisme er frustrerende. Ingenting kunne være lenger fra sannheten. Det vet alle som kjenner meg, understreker Sterri, som er statsviter og nå stipendiat i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han var redaktør i Store norske leksikon mellom 2013 og 2015, og foretok de omstridte endringene i 2014.

Les også: Uredelig fra Herbjørnsrud - Store norske svarer


Sterri svarte på Herbjørnsruds anklager med å ta selvkritikk for at han hadde gått ut over sitt mandat som leksikonredaktør, men avviste at han ville utvanne rasisme-begrepet eller innføre raseteori.
– Det ble fort klart at det jeg mente som kosmetiske, klargjørende endringer, gikk over grensen for mitt ansvarsområde som redaktør. Det tok jeg umiddelbart kritikk på, sier Sterri.
– Så fortsatte anklagene på sosiale medier, særlig på Twitter, om at jeg oppførte meg som en rasist, og at jeg hadde en slags rasistisk agenda. Det er svært belastende.
– Jeg synes det er synd hvordan denne debatten utartet. I det siste har det vært mye snakk om at det offentlige ordskiftet er blitt så polarisert. Jeg trodde det var overdrevet. Nå fikk jeg smake det selv. Det skremte meg, sier Sterri.
– Det knyttes så mye sterke følelser til begrepet rasisme, og med god grunn, at den akademiske definisjonen av begrepet blir mer enn en vitenskapelig øvelse. Den blir tatt inn i kampen mot rasismen.

– Feilvurdering

Rune Berglund Steen. Foto: Mimsy Møller

Etter at Antirasistisk Senter beklaget publiseringen av kritikken mot Sterri, tok nettmagasinet Utrop over teksten og den videre debatten.
– Jeg setter pris på beklagelsen. Men det tok lengre tid enn nødvendig før beklagelsen kom, sier Sterri.
– Det var en feilvurdering av Rune Berglund Steen å publisere artikkelen. Og jeg mener det er en feilvurdering av Utrop-redaktøren å publisere den videre. Selv om det selvsagt er innenfor presseetikken, er det en dypt konspiratorisk tekst som ikke underbygger sitt sentrale poeng: At jeg skal ha jobbet i det skjulte for å innføre en rasebasert definisjon av rasisme. Utrop og Dag Herbjørnsrud forstår ikke hvor problematisk det er at de etterlater et inntrykk i offentligheten av at jeg motarbeider kampen mot rasisme, sier Sterri.

Les også: Leksikon-kritikken er en konspirasjonsteori

– Den eksplosive debatten rundt denne artikkelen viser noen urovekkende tendenser. Endringer som for meg virket ukontroversielt i 2014 fremstår tydeligvis annerledes i 2018. I mellomtiden har vi sett et fenomen som Den nordiske motstandsbevegelsen. Kan det være at den klassiske rasismen har fått et oppsving? spør Sterri.

Omdømme

Dag Herbjørnsrud. Foto: Mimsy Møller

– Det er helt klart at prosessen rundt Store norske leksikons «rasisme»-artikkel ikke har vært ryddig. Det har debatten og medieoppslagene bekreftet, understreket Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter, samtidig som han beklaget personkritikken mot Sterri.
Store Norske leksikon har bestilt en ny oppslagsartikkel om rasisme, som skal erstatte den omdiskuterte oppslagsartikkelen opprinnelig fra 2003. Saken ble også tatt opp i Dagsnytt 18-studio sist uke, der Herbjørnsrud og Sterri møttes til debatt.
- Har du vært med på å skade Store norske leksikons omdømme med denne saken?
- Store norske leksikon har en redaksjonell policy for å unngå saker som dette. Mine endringer har vist hvorfor en slik policy er bra, men den konspiratoriske ved kritikken har skapt en unødvendig debatt, som heller burde handlet om innholdet, sier Sterri.  
- Men det er sunt at allmenheten gjennom denne saken har fått se hvordan Store norske leksikon fungerer. Alle endringene mine er synlige, de kan undersøkes og kritiseres. I det store og det hele tror jeg ikke dette vil gå ut over Store norske leksikons fortjente renomme som et faglig seriøst oppslagsverk.

Medforfatterne er uenige

Torgeir Skorgen. Foto: Bergensavisen

Som følge av endringene ble Sterri, etter en redaksjonell avgjørelse i Store norske leksikon, i 2016 oppført som medforfatter på artikkelen om rasisme, sammen med tekstens opprinnelige forfatter Torgeir Skorgen, førsteamanuensis i tysk litteratur og kulturhistorie ved Universitetet i Bergen. Skorgen har imidlertid stilt seg bak kritikken fra Herbjørnsrud, og reagerer på endringene Sterri har gjort.
 – Uten å konsultere meg har Sterri endret rasisme-artikkelen og svekket mine formuleringer, uttalte Skorgen til Dagsavisen.

Dermed er den uvanlige situasjonen oppstått at to medforfattere på samme Store Norske-artikkel er i offentlig krangel med hverandre.

Les også: Forfatteren reagerer på rasisme-endringer

 – Jeg ser at Skorgen i stor grad virker enig med Herbjørnsrud i innvendingene mot endringene jeg gjorde. Konspirasjonene kan vi legge til side. Men jeg tar kritikk på at endringene gikk utover mitt ansvarsområde, og Skorgen burde blitt orientert når jeg ble oppført som medforfatter. Men gjorde endringene artikkelen bedre eller dårligere? Der overraskes jeg litt over min medforfatter, sier Sterri.
 –  Jeg tror han leser teksten dårlig, og så tror jeg vi har en faglig uenighet.  Jeg synes han går for langt i å benekte at det finnes biologiske gruppeforskjeller mellom mennesker. Det mener jeg står trygt opp mot moderne biologisk forskning, sier Sterri.

–  Den tradisjonelle rasismeforståelsen er at man mener det finnes raser, og at noen raser er bedre enn andre. Å påpeke at det finnes raser og at det er forskjeller mellom dem, er ikke rasisme. Det kan ikke være sånn at strategien til den antirasistiske bevegelsen skal være å benekte fakta. Finnes det gruppeforskjeller, skal man da benekte sannheten? Og er forskere som forteller sannheten dermed rasister?