Alnaelva må få en redningsplan

Innlegget er skrevet i samarbeid med Vidar Berget, Alnaelvas Venner, Per Østvold, Oslo Elveforum, Gjermund Andersen, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, og Christian Steel, Sabima

Igjen har det skjedd et utslipp til Alnaelva. Torsdag 1. november rant 5000 liter olje ut i Alnaelva fra Bring på Alfaset midt i Groruddalen. Totalt har rundt 50.000 liter olje havnet i elva og videre ut i fjorden i år. To utslipp med avløpsvann og radioaktivt materiale var kontrollerte utslipp med tillatelser fra miljømyndigheter, men det er ingen tvil om at belastningen på Oslos lengste elv er for stor.

Vi som bryr oss om Alnaelva håper at denne siste «glippen» resulterer i en klar og streng miljødom og at andre aktører som håndterer miljøfarlige stoffer, ikke minst flytende, ser grundig over sine håndteringssystemer for å unngå tilsvarende hendelser i fremtiden.

Tilstanden i Alnaelva er svært dårlig

På oppdrag av Oslo kommune utfører Norsk institutt for vannforskning (NIVA) miljøovervåking av Alnaelva. Med basis i denne har mesteparten av elvas miljøstatus blitt klassifisert som «svært dårlig» i henhold til det europeiske klassifiseringssystem som brukes for vanndirektivet. Selv i naturskjønne Svartdalen, der Alnaelva stuper fra Grorudalsflata ned mot Indre Oslofjord, er miljøtilstanden svært dårlig. Dette er ikke overraskende. Til tross for en del tiltak de seneste årene er trykket på Alnaelva og dens sidebekker fortsatt uakseptabelt høyt.

Den urbane påvirkningen gjør seg gjeldende på mange måter, blant annet i form av spillvanns-lekkasjer, avrenning fra tette flater og fysiske inngrep som kanalisering, bekkelukkinger og vandringshindre for fisk. Fra veinettet kommer raskt avrenning av forurensa vann fra all transport. I Alnaelvas nedbørfelt bedrives dessuten mye miljøfarlig virksomhet, og her finnes mange gamle, nedgravde tanker og deponier. Mange lukkede bekker gjør at utslipp forblir uoppdagede for lenge.

Det siste året har vist med tydelighet at ting ikke er på stell. Utslipp har skjedd til tross for mange presumptivt bra planer:

• Alnaelva fikk en egen kommunedelplan i 2013 med miljøfokus.

• Kommunen har vedtatt en overvannsstrategi i 2013 og prinsipper for gjenåpning av elver og bekker i 2015.

• Mange andre tiltak finnes i tiltaksplanen for å oppfylle miljømålene i vanndirektivet fra 2015.

Men gode prinsipper, strategier og planer holder ikke når de matches med små ressurser. Med over 150.000 innbyggere i Groruddalen er området rundt Alnaelva kanskje Norges mest tettbefolkede vassdragsområde, og med nesten like mange innbyggere totalt som i Glommas nedbørfelt. Alnaelva er et vassdrag som fortjener mye større politisk oppmerksomhet og handlingskraft enn det har fått til nå.

Se mot vest til Akerselva

Tidligere miljøvernminister Sissel Rønbeck tok grep på 1980-tallet og prioriterte ressurser slik at Akerselva ble løfta fra å ha svært dårlig miljøtilstand til å bli en av perlene som skal skinne sterkest når Oslo er Europas Miljøhovedstad i 2019. Å ha en praktelv som Akerselva er vel og bra, men vi må ikke glemme de andre elvene våre. Forestill deg et nytt, stort oljeutslipp i Alnaelva neste år, kanskje samtidig med at Erna Solberg og Raymond Johansen er vertskap for høynivåkonferansen Our Oceans. Forestill deg et oljeutslipp som ikke bare ødelegger økologisk liv i Alnaelva, men renner ut i Indre Oslofjord når stolte Oslo-politikere inviterer statssjefer på fjordtur.

Dette er langt fra et utenkelig scenario; et tilsvarende utslipp skjedde senest i år.

På vegne av mange som bryr seg om Alnaelva er det på høy tid å kaste hansken: Hvem kan vise det samme engasjementet og de visjonære ambisjonene for Alnaelva i dag som Sissel Rønbeck hadde for Akerselva i 1986?

Mye bra å bygge på

Myndigheter og beslutningstagere trenger knapt å gå over bekken etter vann. Forutsetningene er gode for å få på plass en visjonær plan for Alnaelva med nødvendige ressurser. Det statlig-kommunale spleiselaget Groruddalssatsingen – der vannmiljø tidligere var prioritert – vil kunne være en god ramme for en kraftsatsning omkring vassdraget.

Mye kartlegging av tiltaksbehov og -muligheter har skjedd i regi av kommunale etater. Men det behøves rask identifisering og kartlegging av risikokilder i nedbørsfeltet, med tilhørende tiltaksforslag for å redusere disse. Det finnes flere frivillige aktører som i en årrekke har engasjert seg for Alnaelva og som har medlemmer klare til å bidra om en plan utarbeides og kraftsatsing igangsettes, blant annet Alnaelvas Venner, Oslo Elveforum, Naturvernforbundet og Sabima.

Kunnskapsmiljøet ved CIENS-forskningssenter for miljø og samfunn, med NIVA i spissen, besitter både relevant naturfaglig og miljøforvaltningskompetanse. For å få nødvendige forbedringer og risikoreduksjoner raskt nok, kreves også et miljøengasjement fra Groruddalens næringsliv. Disse har tidligere vært for passive, og om de ikke selv tar ansvar kan myndighetene gi klarere pålegg og skarpere reaksjoner til dem som ikke tar tak i sine risikoelementer. Berørte bydeler og deres forvaltninger må sterkere med.

Målbildet for en slik satsing på Alnaelva burde ikke være så vanskelig å se. Den finnes noen kilometer lenger vest, rennende fra Maridalsvannets utløp, like forbi Grünerløkka og ut i Bjørvika i Indre Oslofjord.