Debatt

Gratis skolemat

Nå mener forskere at gratis skolemat til alle kan utjevne forskjeller, står det i Dagsavisen 17. mai. Men det medfører ikke helt riktighet, fordi dette har vi visst siden 2006.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

– Derfor blir jeg utrolig provosert av vår nåværende blåblåe regjering, og særlig av eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp), som ikke er enig i at en ordning med skolemat må være nasjonal og lik for alle.

Nei da, istedenfor skal kommuner og skoler i Norge sette i gang ulike ordninger på eget initiativ, og staten skal gi tilskudd til ulike «prøveordninger» som skal sys sammen med lokalt engasjement og frivillighet, seniorressurser, integreringstiltak og «what have you». Dette har vært gjort mange ganger før. Og visst er det fint at vi har ildsjeler i landet vårt, men de sliter seg jo ut. Den forskningen som til nå har vært gjennomført, viser med all tydelighet at det må være noen – ansatte – som holder i trådene og koordinerer slike initiativ hvis de skal vedvare over tid. Så vi trenger ikke flere utprøvinger, Åse.

Vi trenger ikke flere lappeteppe-tilskudd med lokale samarbeidstiltak og påfølgende evalueringer, og flere kortvarige prosjekter som ramler sammen som korthus når pengestøtten er over.

Vi vet nok om dette. Det er 12 år siden den første, så vidt jeg kjenner til, kunnskapsbaserte rapporten konkluderte med at gratis skolemåltid til alle er et effektivt tiltak mot sosiale forskjeller. Og Folkehelserapporten 2018 viser at de sosiale helseforskjellene i Norge nå øker og er større enn i flere andre europeiske land.

Så det er ikke så vanskelig. Det vi faktisk trenger er en skikkelig, vedvarende, nasjonal satsing på barn og unges helse, som gjør monn, der tilbudet til ungene våre ikke er avhengig av hvilken kommune de bor i, hvilken skole de går på, eller hvilke prioriteringer en stakkers skoleleder skal måtte gjøre innenfor et stramt budsjett.

Hvis vi vil at ungene våre skal lære, må alle ha skikkelig mat i magen – og hvis satsingen på folkehelse og livsmestring i ny, overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen i skolen, skal bli noe mer enn fyndord, floskler og mat for festtaler, hadde det vært fint om ordene ble fulgt av handling, snart.

Kanskje det rett og slett går an å gjøre som Robin Hood, og ta fra de rikeste og gi til de som har litt mindre? Kanskje det går an å kutte litt i stortingspensjonene? Eller kanskje kan en ta noen kalorier fra festmiddager og landsmøter og gi til skoleelevene våre? Det ser jo ellers ut som mange av stortingspolitikerne våre kunne ha hatt godt av å stramme inn livreima ett hakk eller fire, helt bokstavelig talt. Og akkurat i dette tilfellet synes jeg ikke de skulle ta seg en bolle. Sånn – ferdigsnakka!

Powered by Labrador CMS