Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Gi oss flere ansatte!
Økte krav i barnehagene. Forslaget til ny bemanningsnorm er ikke godt nok.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Det har skjedd endringer og innføring av nasjonale krav i barnehagesektoren. Ny rammeplan 2017 stiller tydelige krav til barnehageansatte. Forslaget til ny bemanningsnorm på en voksen per tre barn under 3 år og en voksen per seks barn over 3 år er alene ikke god nok bemanning.
Flere barn under 1 år begynner i barnehagen. Hele 82 % av 1–2-åringene hadde barnehageplass i 2016. De trenger trygge, sensitive og tilgjengelige voksne. Som ser barna, støtter de i utforsking, trøster og organiserer følelsene sine (Trygghetssirkelen). Vi kan aldri erstatte mor og far, men vi skal være en trygg nr. 2. Hverdagen til disse aller minste blir ved for lav bemanning noe som kan minne om «samlebånds»-prinsippet. Måltid, bleieskift og påkledning skal skje uten tid til en hyggelig stund en til en? Ett-åringene er i barnehagen. Da må vi kunne gi dem den tryggheten og trøsten de trenger. Barna har ofte fulle plasser og er i barnehagen 7–8 timer. Vi skal tilrettelegge for omsorg, lek, læring og god stemning for alle hele dagen. Det er vanskelig å strekke vaktene utover en lang åpningstid. I dag kan ansatte være lenge alene på jobb med store grupper før neste ansatt begynner. En god start på dagen er avgjørende for en god dag. Forskning (Drugli m.fl. 2017) viser at stressnivået til små barn med lange barnehagedager er høyere når de er i barnehagen enn hjemme. Dette krever god bemanning på ettermiddagen, en periode av dagen der det foregår mye.
Alle barn skal bli sett og hørt og få mye kjærlighet og varme i form av gode relasjoner. Rammeplanens verdigrunnlag sier at vi skal: «møte individets behov for omsorg, trygget, tilhørighet og annerkjennelse og sikre at barn får ta del i og medvirke i fellesskapet.» De fleste barna har en fin utvikling, så er det alltid barn som ligger i ytterkanten (Normalfordelingskurve. Bukowski og Abecassis 2007). Disse barna i «faresonen» må hjelpes til selvhevdelse og til å bli inkludert. Trygge det barnet som velger å ikke snakke i barnehagen. Være oppmerksom på de passive barna som er sjenerte og sårbare, de trenger å bli sett og pushet mildt. Noen har angst og kanskje traumer. Disse barna og foreldrene trenger ekstra omsorg og tett oppfølging. Være i forkant av det barnet som stadig havner i konflikt med de andre. De kan bli syndebukker og få et negativt stempel både hos barn og voksne. Bruke kvalitetstid sammen med bare en voksen. Viser dette barnet lite empati i tillegg til en utagerende adferd, så er fremtidsutsiktene dystre. Jo bedre relasjon vi har til disse barna, dess mer kan vi hjelpe dem. Gode relasjoner er summen av det gode samspillet en har hatt med barna. I en hverdag med for få ansatte og en travelhet vil disse gode møtene mellom barn og ansatte bli mindre. Samspillskvaliteten blir merkbart dårligere ved for få ansatte.
Bevilgninger til ekstra ressurser er ikke lett å få tak i. Tall fra Udir viser at gruppen barn som får spesialpedagogisk hjelp er høyest blant fem-åringene. Barn kan gå flere år i barnehagen før de får ekstra ressurser. Disse barna må hjelpes individuelt innenfor ordinær bemanning. Samtidig så må det søkes veiledning, innhentes kunnskap hos andre instanser, prøves ut tiltak og henvises. Disse foreldrene trenger også ekstra støtte.
Rammeplanen sier at vi skal «Forebygge, stoppe, og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønster» (Rammeplanen 2017). Utestenging er en vanlig form for mobbeadferd i barnehagen. Utestenging skjer oftere i utetiden, en tid med mindre bemanning på grunn av pauseavvikling og møter. «Felles for de barna som ganske systematisk blir utestengt fra lek de dagene observasjonene pågår, er at de ikke blir sett av de ansatte i barnehagen» (Hele barnet, hele løpet; Mobbing i barnehagen. Lund. 15) Mobbing er vondt for alle. Vi skal både forebygge, lage planer og følge opp mobbing. Være tilstedeværende og påkoblet i forhold til de barna som har begynnende mobbeadferd. Barndommen former den man blir i livet og da er det viktig at man har det trygt og godt i barnehagen.
Ved gratis kjernetid for familier med lavere inntekt, har regjeringen lagt et grunnlag for integrering i barnehagene. Totalt er 17 % av barn i norske barnehager minoritetsspråklige. Kloke ansatte med god tid må møte disse barna. Morsmålsassistenter som snakker språket kan være vanskelig å få tak i. Tid til egne språkgrupper er ikke lett å prioritere med mangelfull bemanning. Er dette en god nok start?
Mange barnehager har begrensinger på vikarbruk ved sykdom og ferier på grunn av økonomi. Det kan være hele dager eller uker med mindre bemanning. Å flytte barn og voksne fra en avdeling til en annen for å hjelpe ut er en fortvilende situasjon hvis det skjer ofte. Barnehageansatte er utsatte for smitte. Sykefraværet er høyt, landsgjennomsnittet ved siste måling var på 8,1 prosent. Barna og de ansatte må sikres tilgang til jevn og god bemanning uavhengig av fravær og ferie.
Det har vært en urettferdig lokal variasjon i barnehagefinansieringa. En bemanningsnorm vil overstyre kommunen økonomisk. Vi må verne om barna med effektivitetstankegangen som rår. En statlig regulert norm er på sin plass da vi har nesten 50 prosent private barnehager. Det er et politisk ansvar å finansiere likeverdig og samtidig satse på barnehager. Det bør være en tydelig og bindende norm som er avklart på sentralt hold. Ord som tilstrekkelig og forsvarlig har gitt et handlingsrom som ikke er av god kvalitet. Det er ikke godt nok å ha full bemanning høyst 3–4 timer om dagen. Forslaget om en voksen per tre barn under 3 år og en voksen per seks barn over 3 år er alene ikke godt nok. Det finns forskning som sier at store grupper og lav bemanning ikke er bra for barna! Nå må staten prioritere den viktigste ressursen i barnehagen, ansatte. Vi har kompetanse, vi får flere pedagoger, men vi mangler grunnlaget for den pedagogiske kvaliteten; god nok bemanning!
