Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Debatt
Er ulvejakten virkelig lovlig – og er den lur?
Det er gode grunner til å holde fast ved at høstens ulvejakt er mer omfattende enn loven tilsier.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Den siste tidens ulvejakt har vært et trist skue, særlig for våre egne rovdyr, men også som signal til verdenssamfunnet og det globale artstapet vi opplever, som har blitt kalt den største masseutryddelsen siden dinosaurenes tid. Ulv som har levd i stabile flokker, spist vilt, og holdt seg unna beitedyr har blitt skutt, selv om det ikke er rettslig avklart om jakten er lovlig.
Men er det ikke slik at jakten kommer som et resultat av rovviltforliket på Stortinget, som sier at vi skal ha 4–6 ynglinger (ulvefamilier), hvorav 3 skal være helnorske, hvor grenseulv regnes som en halv ulv, og hvor ulv både innenfor og utenfor ulvesonen regnes inn i bestandsmålet? Jo, men stortingsvedtaket representerer stortingsflertallets politiske ønske om nivå på ulvebestanden, på samme måte som stortingsflertallet har mål om f eks klimautslipp eller arbeidsløshet. Det er likevel ikke alt som er under politikeres kontroll, selv om det er gjort politiske vedtak. I likhet med andre felt i samfunnet har Stortinget vedtatt lover og forskrifter som regulerer hvordan vi håndterer rovdyr. Hvis vi prøver å oppnå politiske mål gjennom å se bort fra vedtatte lover, slutter vi å være en rettstat.
Stortinget har bestemt at ulven er en fredet art, i likhet med en rekke arter som er utrydningstruet eller som har en sårbar bestand. Så er dette regulert i den internasjonale Bern-konvensjonen, som Stortinget har vedtatt at vi skal være tilsluttet, og blant annet i naturmangfoldloven og rovviltforskrifter. Det er lovbestemt at ulv normalt bare kan skytes for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein m.m. eller for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning. I tillegg må det være slik at jakten ikke truer bestandens overlevelse og at formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.
Så har fylkesmannen, basert på departementets jurister, vurdert at skadeomfanget mot beitedyr ikke er stort nok til at det er god nok begrunnelse for lisensjakten. Det er altså en annen vurdering enn den som gjøres i forbindelse med såkalt skadefellingstillatelse. Skadefellingstillatelse gis vanligvis for enkeltulv som streifer, og som så går løs på beitedyr, og hvor skadeomfanget dermed er stort. Lisensfelling, som den som pågår for tiden, er ikke rettet mot konkrete skadegjørende rovdyr-individer, men i hovedsak rettet mot stabile ulveflokker eller ulvefamilier. Disse lever stort sett utelukkende av vilt, og er ingen stor trussel mot beitedyr, som de sjelden rører. Ulven foretrekker nok elg, og tar det når de jager i flokk, og velger sau først og fremst når de går alene.
Fylkesmannen slår fast at ulv ikke utgjør en reell og konkret trussel overfor mennesker. Det går ikke an å påberope seg helse- eller sikkerhetsgrunner for lisensjakten.
Når vi i utgangspunktet hadde rundt 100 ulv i Norge, er det åpenbart at en så omfattende jakt, også av stabile familiegrupper med ulv, truer bestandens overlevelse. At det er stor innavlgrad blant ulven understreker at de er for få. Hadde det ikke kommet en del vandrende fra Sverige så kunne de bukket under, og uansett er de sårbare for sykdom eller uforutsette hendelser. Det er vanskelig å se at Norge tar et selvstendig nasjonalt ansvar for våre rovdyr når vi har en bestand som ikke er i nærheten av å være bærekraftig.
For likevel å gi tillatelse til jakt så henviser departementet til paragrafen om å ivareta «andre offentlige interesser av vesentlig betydning». Fylkesmannens peker på at det går ut over jegeres livskvalitet å ikke få jakte elg med løs hund i områder med ulv. Så kan man si at dette ikke er til hinder for jakten, som kan skje uten hund, med hund i bånd eller i områder uten ulv. Departementet har i sin vurdering vist til et gjennomsnittlig tap av seks hunder de siste fem årene og det finnes andre løsninger enn lisensfelling for å forebygge skader på hund. Likevel konkluderes det med at jakt med løs hund er en offentlig interesse av vesentlig betydning, fordi dette er viktig for en del av de som er bosatt i en del bygder, ikke minst for de som leier ut jaktrettigheter. Det nevnes at folks følelse av frykt også spiller inn i slike distriktspolitiske hensyn, selv om det ikke er snakk om reell fare. Tilsvarende fører tap av beitedyr til svekkelse av livskvalitet og motivasjon, selv om de fleste beitedyr dør av andre årsaker, pluss at omlegging blant annet til storfe ville betydd betydelig lavere tap.
Alt av dette har selvfølgelig betydning. Det fremstår likevel dårlig underbygget at disse offentlige hensynene har større betydning enn livskvaliteten til de som ønsker at norsk natur skal være mer enn parker og næringsområder. Fellingsvedtaket kan dermed være et ugyldig vedtak, og i strid med norske lover og internasjonale forpliktelser. Hvis vi ikke er villige til å stå opp for naturmangfold og brysomme arter i Norge, hva mener vi da om ansvaret for naturmangfold i andre land? Er det greit om de store rovdyrene i andre deler av verden forsvinner, og for den sakens skyld øvrig artsmangfold? Vårt engasjement for rovdyr og artsmangfold er ikke bare et forsvar for at norsk natur skal fortsette å beholde en viss grad av vill natur, men er en del av en kamp for at verdenssamfunnet skal ivareta vår felles naturarv.
Selv om vi ser den norske rovviltbestanden i sammenheng med den skandinaviske, så har vi et selvstendig nasjonalt ansvar for å ivareta en større ulvestamme enn i dag. Men selv om vi tar utgangspunkt i rovviltforliket og Stortingets vedtatte bestandsmål, som riktignok MDG mener er for lavt, så er det gode grunner til å holde fast ved at vinterens ulvejakt er mer omfattende enn loven tilsier. I lys av dette er det trist at Miljøverndepartementet ikke avventer videre jakt til retten har ferdigbehandlet lovligheten av det som foregår – og da særlig den delen av jakten som retter seg mot etablerte familiegrupper som delvis lever innenfor ulvesonen. Det er ikke rovdyrene som er Distrikts-Norges største utfordring, så kamp for levende distrikter og større grad av norsk selvforsyning lar seg godt forene med et ønske om flere rovdyr.
