Kulturjournalist: Gjør mine ord til skamme!

Dette er det jeg skal glede meg til: Jo Nesbø, Vigdis Hjort, det meste som går på Nationaltheatret, musikalene på Det Norske Teatret og Oslo Nye, filmene om 22. juli, Kongo-saken og Sonja Hennie, mer Jo Nesbø, oppfølgeren til filmen «Bølgen», Atle Antonsen i hovedrolle på Nationaltheatret og en lang rekke krim-bøker.

Dagsavisens kulturjournalists forventinger til kulturåret 2018 kan oppsummeres i tre forhold: Kjendiser, gjenkjennelse og hva du kan oppleve i Oslo. Det virker som om resten av landet går et trist kulturår i møte.

Hvorfor har kulturjournalistene så sjelden forventninger til kunst som kanskje ikke kommer til å nå de store massene – og som heller ikke kommer til å få spesielt mye oppmerksomhet? Hvorfor løfter de ikke frem alle som fortjener oppmerksomheten, men som ikke får den – nettopp i fravær av en kjendis eller fordi man ikke befinner seg i hovedstaden? Kulturjournalist: Vær kulturjournalist – ikke kjendisjournalist!

Dette er det vi kan forvente oss av kulturjournalistene i 2018: De kommer til å bli enda mer sentraliserte. Midlene avisene og de andre mediene rår over blir mindre, noe som kommer til å føre til at færre kulturarrangementer blir omtalt. Kunstanmeldelser blir det færre av – og de som kommer er mindre grundige enn før. Kultursaker av betydning kommer i økende grad til å erstattes av klikkvennlige kjendissaker, som gjerne er kopiert fra internasjonal kulørtpresse. Den kritiske kulturjournalistikken kommer (om mulig) til å bli enda mer fraværende, noe som kan undergrave kunstens betydning i samfunnet.

Kulturjournalist: Gjør mine ord til skamme!