Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Debatt
Barnevernsforeldre; Som brikker i et sjakkspill
Vi har en venn som har mistet et barn, det døde like etter fødsel. En ufattelig sorg der de aldri fikk se barnet vokse opp, le, leke og utforske verden. Så mange stunder og øyeblikk mor og far har gått glipp av. De har fått mye hjelp både av profesjonelle, familie og venner, noe som har vært viktig for at de skal bearbeide sorgen og komme videre i livet sitt. Likevel, tapet vil alltid være der.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Ikke til en sykdom, men til et hjerteløst system som rått og brutalt kunne rive henne ut av armene til sin mamma og plassere henne hos fremmede.
De mente da vi ikke var gode nok. Ingen hjelp fikk vi etterpå, lite anerkjennelse på vår sorg. Siden har vi levd i et ingenmannsland, fanget i en tilværelse av tåke og gråhet, og intens, og lammende sorg. All tid går med til å sørge og kjempe.
Nå har det vist seg, snart tre år etter dette brutale ranet av vårt barn, at alle mener at det var feil. Vi er gode foreldre. Gode, kjærlige, har utmerket samspill og god omsorgskompetanse. Lørenskog kommune gjorde en grusom feil, noe vi og flere fagfolk har hevdet hele tiden. Så skulle man jo tro at systemet da ville være villige til å rette opp i slike grove feil. Neida. Vi må fremdeles gå med lua i hånden, samarbeide og finne oss i det offentliges utallige måter å krenke oss på.
For vi er nemlig Norges minst betydningsfulle gruppe; nemlig barnevernsforeldre.
Alle er enige om en tilbakeføring, og dermed blir det bestemt samtaleprosess. De utdannede aktører mener dette er riktig vei å gå. Til og med blir det laget en tilbakeføringsplan med konkrete datoer.
Så finner noen ut, i tolvte time, at dette er ikke bra nok. Vi må ha mer opplysninger!
Underlig hvor lite det skal til for å fjerne et barn, men så uendelig mye opplysninger for å tilbakeføre vårt barn som aldri burde vært tatt fra oss. En ny krenkelse, en ny sorg og et nytt nederlag. Vi vil på nytt slutte å eksistere. Det er ufattelig tungt å ringe for å fortelle de forhåpningsfulle menneskene vi har rundt oss om hvordan det gikk. Vi hører skuffelsen, sorgen og smerten også hos dem når vi forteller om resultatet. Og det gjør vondt å ikke kunne gi dem mer håp. Men vårt håp svinner også, vår verden er mørk. Og vi tenker at det er så ufattelig lett å sitte der som offentlige ansatte i disse stillingene og skalte og valte med menneskers liv. Som om vi er brikker i et spill uten følelser og et ekte liv. Er alle redde for å ta ansvar, for å ordne opp i dette? «Ja, men det var ikke min feil, ikke klandre meg» hører jeg. «Nå har det gått så lang tid, men det er jo ikke vår feil.» Jeg er egentlig trøtt av å høre det, for det hjelper ikke når noen ikke tar ansvar for feilene som har skjedd.
I vår nye krise, så tar selvsagt ingen kontakt med oss. Kommunen ringer ikke for å høre hvordan det går med oss. Ingen hjemmebesøk, ingen krisehjelp. Ingen kommer med trøstende ord og forklaringer. Fremdeles mener barnevernet at det skal det være samvær på et sterilt barnevernskontor, med tilsyn. Mens de for noen dager siden snakket om tilbakeføring. Hvor blir de barnefaglig vurderingene av oppi dette? Hvorfor trengs det nå tilsyn, mens det for noen dager siden var enighet om at vi hadde «svært god samværskompetanse?» Hvordan kan det være til vår datters beste å ikke komme hjem til oss og treffe oss i naturlige omgivelser? Vi er knuste, i den grad det er mulig å bli det mer enn vi har vært. Vi gråter, trøster hverandre. Sover fordi da går tiden og smerten er ikke så intens. Tenker på at barnevernsledere, advokater, Fylkesnemndsledere og sakkyndige kan gå hjem og trolig ha en god helg med familie. Jeg lurer på-skjenker de oss en tanke? Skjenker de vårt barn en tanke? Forstår de hvilken ufattelig smerte de påfører oss enda en gang? Tenker de at de nå har gjort en god jobb? Jeg undrer meg.
Julen er nå preget av usikkerhet, for oss, for vår familie og støtteapparat, og for fosterfamilien.
Systemet vi har vært utsatt for skal liksom være et «hjelpeapparat». Dette «hjelpeapparatet» har blitt vår største utfordring i livet. Det undrer meg at mennesker med utdannelse og som er opptatt av å forstå mellommenneskelige relasjoner, viser så lite empati og forståelse for andres situasjon. Eller kanskje det riktige er å si; for foreldrenes situasjon. «For vi jobber jo ikke for foreldrene, men for barna.» Betyr det at man ikke kan skjenke foreldrene en tanke? At det alltid må være enten-eller?
De fine lover og retningslinjer eksisterer kun på papiret. Det er utrolig langt fra menneskerettighetene norske myndigheter påstår de respekterer, til det vi faktisk opplever på kroppen hver eneste dag. At kommunen har en plikt til å «aktivt tilrettelegge for en tilbakeføring» er ganske langt fra det vi opplever. EMD har heldigvis vår sak, men det er foreløpig en fattig trøst.
For tiden er vi tydeligvis ikke verdige til hverken empati eller støtte fra det offentlige, ei heller en vilje til å rette opp i feilene som er begått. Jeg under meg på om politikere vet at det er slik deres system virker, at det er slik virkeligheten er.
Vi sitter maktesløse nok en gang, som brikker i et spill vi ikke har mulighet til å forstå. Og er avhengig av den som har myndighet til neste trekk. Nå er det ikke lengre kirken som er moralens voktere, men et barnevern bekledd med lite kompetanse og middelklassens unyanserte verdier. Og vi, som er utsatt for dette grove overgrepet, må fremdeles finnes verdige og må gjøre alt for å ikke miste deres «gunst».
Norsk Barnevern er satt under lupen internasjonalt. Og med god grunn. Norsk barnevernspraksis er på kraftig kollisjonskurs med menneskerettighetene. Spillet vi deltar i, der vi kun er brikker og innsatsen er vårt barn, vil bli analysert trekk for trekk i fremtiden. Det er av stor nasjonal og internasjonal interesse å følge med på dette partiet for å unngå like ekstreme og unødvendig ødeleggende partier framover. Denne saken vil kaste skam over Norge og norsk barnevern. Og skam over aktørene som fortsetter på samme måte, som ser feilene men ikke er modige nok til å handle riktig.
Tvert imot så vil det ikke være over før den profesjonelle spilleren legger ned sin konge. Og det eneste som gjenstår, er å se hvor mange unødvendige trekk man ønsker å spille før dette gjøres.
Man må ikke være i tvil om at dette partiet skal analyseres trekk for trekk i etterkant, og vil bli detaljert gått gjennom.
Så man vil også kunne stadfeste hvor partiet gikk galt, hvem av spillerne som ikke evnet å hente seg inn igjen og hvorfor ikke de klarte det.
Men dette får de mediene som driver med sånt ta seg av, for her forteller jeg bare hvordan det er å være en barneverns pappa der ikke vil gi seg før rettferdigheten har seiret. For oss, for vårt barn og ikke minst for alle andre barn og familier som behandles som brikker.
Andre relevante artikler om saken vår:
EMD har åpnet den niende barnevernssaken mot Norge: - Viser det totale havari
RB-journalist fikk hederlig omtale for barnevernssaker ( med flere linker til saken vår )
Facebook siden om saken vår finner dere HER, gå gjerne inn og trykk på lik siden vi setter stor pris på en nødvendig oppmerksomhet rundt det som er våres barns fremtid og som skapes nå.
Hjemmesiden for saken vår finner dere HER
