Debatt

Alle jobber ikke på kontor

Vi har ikke lenger bare et A- og B-lag i arbeidslivet - nå har vi også fått et C-lag.

Nattarbeid: Mange jobber på byggeplasser, i fabrikker og i helsevesenet, og her kan denne økte risikoen i forbindelse med å være trøtt på jobb i verste fall være livsfarlig. FOTO: GORM KALLESTAD/ NTB SCANPIX
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet i samarbeid med Vemund Knudsen, fagorganisert i Handel og kontor.

Når regjeringen med støtte fra Venstre utvider arbeidsdagen med to timer, glemmer de at folk flest tilhører arbeidslivets B- og C-lag.

Før regjeringens liberalisering av arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1. juli, ble arbeid mellom klokken 21.00 og 06.00 definert som nattarbeid, som kun er lovlig om arbeidets art gjør det nødvendig. Nå har arbeidsdagen over natten blitt utvidet til klokken 23.00.

Etter at Venstre hadde sikret flertall sammen med Høyre og Fremskrittspartiet i Stortinget for uthulingen av arbeidsmiljølovens bestemmelser om nattarbeid, la partiet ut en post på Facebook av en ung mann med smarttelefon og kommentaren: «Skal du finpusse en presentasjon eller sjekke e-posten mellom kl. 21:00 og 23:00? Fra nå av bryter du ikke lenger loven.»

Venstre fremstiller lovendringen som om de har gjort arbeidstakerne en tjeneste. De ser ut til å tro at arbeidstakere før ble forhindret fra å gjøre nødvendig arbeid av et rigid regelverk, men det har ikke noe med virkeligheten i arbeidslivet å gjøre. Lovendringen fører ikke med seg noe annet nytt enn svekket arbeidervern.

Høyresiden viser at de ikke har forstått noe som helst av maktforholdet på en arbeidsplass, når de sier arbeidstakernes vern er sikret ved at den enkelte arbeidstaker selv skal måtte ta initiativet for å jobbe sent. De fleste som har vært ute i arbeidslivet vet at det fort skapes et forventningspress på å være en god og lojal ansatt. Å tørre å ta fri fra jobb på kvelden når du vet at sjefen forventer at du jobber, krever stort mot. For hvem vil være en illojal ansatt og upopulær hos sjefen?

Den amerikanske organisasjonsteoretikeren Wanda J. Orlikowski har i sitt essay «Sociomaterial Practices: Exploring Technology at Work» (2007), beskrevet utviklingen i et stort amerikansk firma etter at de gikk over til smarttelefoner. Med smarttelefoner fikk man varsel sekundet man fikk en ny e-post. Ansatte og ledere i firmaet beskrev hvordan dette skapte en kultur og forventning om at man både skulle få og gi svar på henvendelser innen kort tid. Slik er man i praksis på jobb hele tiden, uansett om man sitter og slapper av foran TV-en på kveldstid, tar seg en lønningspils, løser kryssord på hytta eller soler seg på stranda i Syden. Problemene dette skapte for folk i bedriften, sier seg selv. Folk følte på stort press, opplevde mye stress og ble utmattede. En ansatt forteller om hvordan han og familien konsekvent la feriene til plasser uten mobildekning, for å være helt sikre på at de ikke kunne kontaktes med jobbrelaterte henvendelser.

Ebba Wergeland, som er Norges fremste arbeidsmedisiner, peker på mye av det samme som Orlikowski; sjansen er større for å være trøtt på jobb, når man jobber sent på kvelden, og risikoen for uhell og feilhandlinger øker. Høyresiden ser ikke ut til å forstå at ikke alle jobber på kontor. Mange jobber på byggeplasser, i fabrikker og i helsevesenet, og her kan denne økte risikoen i verste fall være livsfarlig.

I dag ser vi en utvikling i arbeidslivet hvor skillet mellom arbeid, fritid og hvile stadig viskes mer ut for en stor gruppe arbeidstakere. For mange eksisterer ikke normalarbeidsdagen lenger i praksis. Høyresiden ønsker åpenbart at denne trenden skal fortsette. Deres løsning på problemet er å gjøre det lettere for arbeidsgivere å la sine ansatte gjøre mer kveldsarbeid. Dette er en fallitterklæring.

Høyresiden blir nok opphisset av å tenke på de siste årenes rasering av arbeidervernlovgivningen i Frankrike, men den franske regjeringen har blant annet også pålagt bedrifter å sette i gang tiltak for å redusere arbeid i det som skal være fritid. Her er et av forbildene tyske Volkswagen, som stenger sine e-postservere for ansatte med smarttelefon mellom klokken 18.15 og 07.00, inkludert i helgene. Noen franske bedrifter forbyr ansatte å svare på e-post mellom klokken 18.30 og 07.00, men tillater dem å være påkoblet e-post. Mobilgiganten Orange foreslår automatiske varslinger for e-post etter jobb: «Vil du virkelig sende denne mailen?»

Problemet har aldri vært et for sterkt vern mot nattarbeid, men heller at dette vernet er under stadig større press fra en arbeidsgiverside støttet av høyresiden. Vi har ikke lenger bare et A- og B-lag i arbeidslivet – nå har vi også fått et C-lag. C-lagets arbeidsliv preges av lovløse tilstander og så og si ikke-eksisterende arbeidervern. Politikerne burde heller intensivert innsatsen for å bekjempe denne uretten som useriøse og beint frem kriminelle arbeidsgivere begår mot arbeidsfolk hver dag. Men Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet ser kun A-laget.

Vi er begge unge arbeidstakere, og vi nekter å godta at fremtidens arbeidsliv skal være en dårlig remake av gamledager med et A-, B- og C-lag. Derfor kommer vi til å stemme for en ny regjering 11. september.

Powered by Labrador CMS