Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
Kommunestruktur for framtida
Om Norge skulle miste flere kommuner vil ikke det nødvendigvis bety bygdedød.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
I Dagsavisen 22. mai tar professor emeritus i statsvitenskap Harald Baldersheim opp regjeringens kommune- og regionreform med et kritisk blikk. Baldersheim mener at færre og større kommuner ikke er veien å gå, og ønsker heller satsing på fylkeskommunen. Det er god grunn til å se nærmere på Baldersheims kritikk mot den planlagte kommune- og regionreformen. For første gang på mer enn 50 år ligger det an til en vesentlig endring av kommunestrukturen i Norge. Pr. i dag ligger antall kommuner an til å bli redusert fra 428 til 356. I tillegg skal antallet fylker reduseres fra 19 til 10 regioner. Stortinget skal i løpet av juni ta stilling til regjeringens forslag til kommune- og regionreform. I den forrige store kommunereformen fra 1957 til 1964 ble antall kommuner redusert fra 544 til 454. Dette tilsvarer en nedgang på knappe 40 %. Dagens runde med kommunesanering ligger an til en reduksjon på 17 % i tallet på norske kommuner, og da er ikke tallet på frivillige, ikke-sluttførte sammenslåingsprosesser inkludert.
Baldersheim kommer inn på problemet med manglende legitimitet for kommunereformen i befolkningen gjennom de mange avviste sammenslåingsforslagene i løpet av fjoråret. En reduksjon i tallet på kommuner på under halvparten av hva reduksjonen ble under forrige kommunereform, tyder på at å gå veien om lokaldemokratiet ikke nødvendigvis er veien å gå dersom ønsket er en stor reduksjon av antallet kommuner. Stortinget vedtok nemlig i sin tid en ny kommunestruktur uten at de sammenslåtte kommunene hadde noe de skulle ha sagt.
Om folkemeningen alltid skal lyttes til i spørsmål som angår inndeling av lokale forvaltningsnivåer her til lands, vil nødvendigvis reformer på dette feltet ta svært lang tid. Derfor er det viktig å trekke fram mulige positive virkninger av en ny kommunestruktur for Norge som legger opp til færre og noe større kommuner, og regioner som i noe større grad enn tidligere har landsdeler som utgangspunkt, med sammenslåing av Trøndelags- og Agder-fylkene som eksempler her.
Felles bo- og arbeidsmarkedsregion kan være et fornuftig utgangspunkt for kommunesammenslåinger. Tilgangen til høyt utdannet, spesialisert arbeidskraft og små fagmiljøer representerer en stor utfordring for mange kommuner når det gjelder tjenesteproduksjon. Små perifere så vel som store sentralt plasserte kommuner har i mange år hatt til dels store utfordringer med å få tak i yrkesgrupper som barnevernspedagoger, ingeniører og sykepleiere. Skal kommunene kunne tilby innbyggerne sine et godt velferdstilbud i framtiden, er det helt nødvendig med god tilgang til fagfolk innenfor de tjenestene de utfører. Slik sett vil små kommuner i Distrikts-Norge bli mindre sårbare for vakant personale i viktige stillinger som må til for å gi innbyggerne et best mulig tjenestetilbud.
Regjeringen har helt siden kommune- og regionreformen ble lansert argumentert med at reformen er å anse som en demokratireform. Hensikten har først og fremst vært å flytte makt fra staten til de nye kommunene og regionene, slik at de blir i bedre stand til å løse sine oppgaver uten statlig innblanding. Selv om mange små kommuner har et godt utbygd tjenestetilbud, er det ikke nødvendigvis sikkert at de vil klare å opprettholde tilbudet i framtida. For eksempel vil den kommende eldrebølgen kreve økt tilgang på sykepleiere og annet helsepersonell i kommunene hvis de fortsatt skal kunne tilby omsorgstjenester med god kvalitet. Samtidig har ikke regjeringen vært like klar på hvilke oppgaver de nye kommunene, og spesielt regionene, skal ha. Dette kan gjøre det vanskelig for reformen å vinne legitimitet, samtidig som intensjonen er god, nemlig desentralisering av makt og myndighet fra statens side.
Statsviteren Robert Dahl har gjennom sin forskning lansert begrepene systemkapasitet og borgereffektivitet. Førstnevnte omfatter kommunenes evne til å gjennomføre tjenesteproduksjon, sistnevnte innbyggernes mulighet til å påvirke kommunens beslutninger. Dersom kommunene ble større, ville de få større handlingsrom til å løse oppgaver, noe som kan gi en mer effektiv tjenesteproduksjon. Samtidig kan vilkårene for demokratisk deltakelse bli mindre i større kommuner. Dette aspektet kommer Baldersheim inn på i sin kronikk, der han argumenterer for at deltakelse i det politiske liv og samfunnsengasjementet er større i små kommuner sammenlignet med større kommuner.
Men argumentet om mulig redusert politisk deltakelse har i liten grad vært framtredende i debatten om kommunestruktur sammenlignet med nærhet til tjenestetilbud og avstand til lokale myndigheter. Om det ble noen færre deltidspolitikere på bekostning av flere heltidspolitikere i norske kommuner, for eksempel etter mønster fra byrådene i Oslo og Bergen, ville det være lettere for flere politikere å fylle sin rolle som ombudsmann overfor lokalbefolkningen, gjennom å få bedre tid til å drive politisk arbeid.
Om Norge skulle miste flere kommuner vil ikke det nødvendigvis bety bygdedød og slutten for Distrikts-Norge. Hvis eksisterende bygdesentre fikk et større omland, ville det kunne skape god grobunn for tilflytting av unge, høyt utdannede mennesker, som kan bruke sin kompetanse til å bygge ut distriktene våre. Blant annet har den regionale trainee-ordningen Framtidsfylket i Sogn og Fjordane vært en suksess, og gir unge mennesker økt valgfrihet med tanke på bosted etter endt utdanning.
Større kommuner i distriktene vil også kunne gi bedre muligheter for næringsutvikling og arealdisponering lokalt, bedre tilgang til kvalifisert personale, og større fagmiljøer som igjen kan gi bedre tjenesteproduksjon. Det er derfor grunn til å tro at kommune- og regionreformen kan bidra til å gi en ny giv i distriktene, og sørge for at norske distrikter gjennom sin tilgang til naturressurser og kvalifisert arbeidskraft kan bidra til å lede Norge inn i en grønn og bærekraftig framtid.
