Hvem skal styre Aps skolepolitikk nå?

Tone Tellevik Dahl (Ap) insinuerer i Dagsavisen 3/1 at det er noe galt med skolepolitikerne både til venstre og til høyre for Ap når det gjelder forholdet til det internasjonale forskningsprosjektet PISA. Det er ingen i Høyre som mener at PISA er det eneste saliggjørende for norsk skole. I Høyre har vi helt siden PISA-undersøkelsen i 2001 ment at slike internasjonale undersøkelser er én av mange kilder som gir oss verdifull kunnskap. Det kan vi bruke til å justere kursen i skolepolitikken slik at elevene lærer det de skal. Kunnskap om hva som er viktig for god læring finner vi imidlertid mange steder gjennom forskningsresultater og fra praktiske eksempler.

Man kan få inntrykk av at Tellevik Dahl prøver å heve seg over den pågående PISA-debatten, noe som ikke er så rart når man representerer et parti som ikke har hatt nevneverdig innflytelse på den nasjonale skolepolitikken siden Gudmund Hernes. Det blir for lettvint å påstå at partier som har hatt innflytelse ikke kan se spor av virkningene av politikken de har stått for når vi ser resultatene i internasjonale og andre undersøkelser. Det er i mine øyne liten tvil om at regjeringens storsatsing på etter- og videreutdanning av lærere, flere lærere på 1-4. trinn, kompetansekrav i basisfagene, én time mer naturfag på mellomtrinnet, for å nevne noe, bør og vil ha effekt på elevenes læringsutbytte.

Det er fint at skolebyråden i Oslo signaliserer at de fortsatt vil delta i PISA, men i byrådserklæringen fra 2015 skriver AP, SV og MDG at de for eksempel ikke er interessert i å skaffe utdypende informasjon om skolen gjennom deltakelse i en «Storby-PISA». Det Høyrestyrte byrådet foreslo i forrige periode å få med Bergen, Trondheim og andre storbyer i Norden i en slik undersøkelse for å kunne trekke ut lokale resultater og sammenligne Oslo med andre storbyer, noe som i dag ikke er mulig. Utdanningsforbundet gikk sterkt imot forslaget fra Høyre, og er sannsynligvis en viktig forklaring på Aps motstand mot dette nå.

Det er ingen tvil om at Kunnskapsløftet var et linjeskift i skolepolitikken, og selv om Ap også har vært med på å ta norsk skole videre under den rødgrønne regjeringen har de latt SV styre Kunnskapsdepartementet mens de selv har opptrådt som en bremsekloss i Oslo bystyre. I Oslo har Høyre i 2017-budsjettet foreslått å bevilge 61,4 millioner kroner mer til skole enn AP-byrådet. Dette inkluderer full demografikompensasjon, reversering av rammekutt og mer undervisning.

Høyres skolepolitikk dreier seg om at flere elever skal lære mer. Nå skal Kunnskapsløftet forsterkes og kursen justeres. Vi har tatt til orde for faglig fordypning, fornyelse av fagene og økt vekt på å gi elevene et godt grunnlag for å mestre eget liv i et demokratisk og mangfoldig samfunn. Vi styrker de praktiske og estetiske fagene, og vi satser mer på elever med stort læringspotensial. Ikke fordi PISA-resultatene sier det, men fordi vi har gode grunner til å tro at det er slike ting som skal til for at flere elever stimuleres og motiveres til å lære mer.