Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
Marx og økologien
Historiker Terje Valen (24.09)har et viktig motinnlegg til et intervju som Per Bjørn Foros hadde med filosofen Arne Johan Wetlesen i Klassekampen 17.09. Debatten dreier seg om Marx og økologi.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Marx og økologien
I lørdagens utgave av Klassekampen (24.09) har historiker Terje Valen et viktig motinnlegg til et intervju som Per Bjørn Foros hadde med filosofen Arne Johan Wetlesen i Klassekampen 17.09.
Intervjuet ble holdt i forbindelse med en bok som Wetlesen har utgitt under tittelen The Denial of Nature.
Valen reagerer bla kraftig på Wetlesens utsagn om at Karl Marx "(..) så klarere utbyttingen av mennesker enn utbytting av natur".
I sin kritikk henviser Valen helt korrekt til Marx' Økonomisk-filosofiske manuskripter for å illustrere at Wetlesen tar feil i sin påstand om at Marx fornekter naturen som det viktigste økologiske grunnlaget for mennesket og økonomien.
Jeg er langt på vei enig i denne kritikken av Wetlesen og deler Terje Valens påpekning av det faktum at naturen og økologien faktisk er helt grunnleggende i Marx' tenkning.
I deler av Økonomisk-filosofiske manuskripter, som også Terje Valen refererer til, finner vi en filosofisk utdypning av Marx’ økologiske tenkning. Jeg lar Marx’ natur-dialektikk tale for seg selv:
Artens liv består rent fysisk — både for menneskets og for dyrets vedkommende — nå en gang i at mennesket (som dyret) lever av den uorganiske natur, [...]
Menneskets universalitet kommer praktisk nettopp til uttrykk i den universalitet som gjør hele naturen til dets organiske legeme, for så vidt som den er
1) et umiddelbart middel til livets opphold og
2) materien, gjenstanden og verktøyet for livet som virksomhet. Naturen er menneskets uorganiske legeme, — naturen i den utstrekning den ikke selv er menneskets kropp. At mennesket lever av naturen betyr: Naturen er dets legeme som det stadig må holde seg i takt med for ikke å dø. At menneskets fysiske og åndelige liv henger sammen med naturen innebærer ikke noe annet enn at naturen henger sammen med seg selv, for mennesket er en del av naturen. ” ( Karl Marx (1), op.cit.
Så vel blant sosialismens tilhengere som utenfor har man oversett eller satt Marx' synspunkter om naturens økologi i parentes, og uten videre refleksjon gjentatt påstanden om Marx' manglende innsikt i naturens økologiske forutsetninger for våre liv.
Det viser seg likevel ikke vanskelig å finne klare belegg for at Karl Marx allerede mens han levde maktet å forutse mulighetene for en økologisk katastrofe — en katastrofe som han årsaksmessig knytter til utviklingen av de kapitalistiske produksjonsforholdene. I 1867 utkom første bind av Kapitalen.
I trettende kapittel analyserer Marx maskineriets utvikling og storindustriens innvirkning på arbeideren. Avslutningsavsnittet (avsnitt 10) i dette kapittel er viet til en utdypning av ”Storindustri og jordbruk”. I dette 10. avsnitt uttrykker Marx etter min mening noen av de fineste og mest framsynte økologiske innsikter jeg har lest fra den tiden. Marx skriver:
Den [den kapitalistiske produksjonsmåten] skaper imidlertid samtidig de materielle forutsetninger for en ny og høyere syntese, foreningen av landbruk og industri, på grunnlag av motsatt utviklede former. Med den stadig økende overvekt av bybefolkningen, som konsentreres i store sentrer, øker den kapitalistiske produksjon på den ene side samfunnets bevegelighet; på den annen side forstyrrer den stoffskiftet mellom menneske og jord, dvs. den hindrer at de av menneskene i form av næringsmidler og klær brukte jordelementer vender tilbake til jorden, og forstyrrer dermed det evige naturvilkår for en fruktbar jord på lengre sikt. Samtidig ødelegger den byarbeidernes fysiske helse og landarbeidernes åndelige liv. [...]
På samme måte som i industrien blir også i det moderne landbruk økt produktivkraft av arbeidet og større aktivisering av arbeid kjøpt ved å ødelegge og forderve selve arbeidskraften. Og ethvert fremskritt i det kapitalistiske landbruk er ikke bare et steg fremover i kunsten å berøve arbeideren, men også i kunsten å berøve jorden; ethvert fremskritt når det gjelder å øke dens fruktbarhet for et gitt tidsrom er samtidig et skritt mot en varig ødeleggelse av denne fruktbarhet. Jo mer et land tar sitt utgangspunkt i storindustrien som bakgrunn for sin utvikling, slik tilfellet er i De forente stater, desto fortere går denne ødeleggelsesprosess. Den kapitalistiske produksjon utvikler derfor bare teknikken og kombinasjonen for den samfunnsmessige produksjonsprosess ved at den samtidig undergraver urkilden til all rikdom: jorden og arbeideren. ( Karl Marx: Verker i utvalg, 5. Kapitalen 1.
Disse sitatene fra Karl Marx skulle være klare vitnesbyrd om hvor fundamentalt Marx' natursyn står i hans tenkning.
Når dette er sagt, vil jeg likevel hevde at Marx ikke hadde tilstrekkelige nok forutsetninger til å forstå, eller inkorporere i sin kapitalismekritikk, at jorden og dens ressursene er fundamentalt begrenset.
Mitt spørsmål vil være om Marx’ manglende innsikt derfor rent økopolitisk kan rettferdiggjøre Arne Johan Wetlesens påstand om at ”Marx så utbyttingen av mennesket tydeligere enn utbyttingen av naturen”.
Denne kritikken har for eksempel fått en sentral plass i Hartvig Sætras berømte bok Den økopolitiske sosialismen(1973).
Carl Christian Glosemeyer Andersen
Mag.art. i Idéhistorie
Pensjonert lektor i filosofi på Nansenskolen - Norsk Humanistisk Akademi
