Bøker å glede seg til

Midtveis i august er forlagene allerede godt i gang med å presentere de bøkene de håper og tror skal bli norske leseres favoritter utover høsten og gaver til hverandre til jul.

Ketil Bjørnstad startet ballet med gode kritikker for «Syttitallet», andre bind i en serie mursteiner som dokumenterer norgeshistorien sett gjennom forfatterens eget liv, tiår for tiår.

Karin Fossum mottok begeistret jubel og yatzy i seksere da boka «Hviskeren» kom i juli. Det er en krimroman, men som alltid hos Fossum er det utforskningen av menneskets psykologi som gjelder, ikke bestialske bloddrypp.

«Alltid tilgivelse» er tittelen på Anne B. Ragdes fjerde roman om familien fra Neshov, etter «Berlinerpoplene», «Eremittkrepsene» og «Ligge i grønne enger» fra 2004–2007. Den følger begravelsesagent Margido, vindusdekoratør Erlend og hans Krumme, samt odelsjenta Torunn videre, tre-fire år etter vi møtte dem sist.

Unni Lindell, Ragdes venninne, er også høstaktuell, med krimmen «Jeg vet hvor du bor». Lindells gamle helt Cato Isaksen og nye helt Marian Dahle skal løse en gammel forsvinningssak. Det blir etter hvert farlig for Dahle. Krimveteran Anne Holt fortsetter serien om Hanne Wilhelmsen, som nå er mentor for Henrik Holme. Også i «I støv og aske» dreier det seg om et femten år gammelt mysterium med bånd til nåtiden. Både Holt og Lindell kommer i september.

I september kommer det også nye bøker av Tore Renberg, Erik Fosnes Hansen og Frode Grytten. Renberg debuterer som nynorskforfatter med «Du er så lys», som handler om to vennefamilier hvor den ene begynner å mistenke noe muffens med faren i den andre. Fosnes Hansens «Et hummerliv» er hans første roman på ti år, og handler om en gutt som vokser opp på halvt fallerte høyfjellshoteller på åttitallet. Grytten skriver noveller om «Menn som ingen treng». Mest sannsynlig kommer også Karl Ove Knausgårds fjerde bok til sitt fjerde barn, «Om sommeren» i september.

Helene Uris roman «Hålke» utforsker forholdet mellom et eldre ektepar som sitter innestengt i sitt eget hjem på grunn av glatta utenfor. Vigdis Hjorths «Arv og miljø» dreier seg denne gangen om arv i konkret forstand, idet fire barn krangler om to familiehytter på Hvaler. Det blir ikke pent. Både Uri og Hjorth kommer litt uti september.

Oktober og november byr på Jon Michelets «Brennende skip», som er femte bind i «En sjøens helt»-serien om krigsseilerne, og Edvard Hoems «Land ingen har sett», som er tredje bind i utvandrersyklusen, etter «Slåttekar i himmelen» og «Bror din på prærien».

Begge er ventede bestselgere. Men høsten byr også på en lang rekke forfattere som nok er mindre kjente, men minst like leseverdige som kjendisenes verk. Nicolai Houms «Jane Ashlands gradvise forsvinning» er en fin roman om en kvinne i sorg, velskrevet, klok og uventet morsom oppi tristessen. Line Baugstø følger opp fine «Sommer uten brev» med «Fører av grå folkevogn, juli 1975». Alenemora Sigrid, kjent fra forrige bok, er på campingferie idet hun får vite at søsteren er forsvunnet. Baugstø er en god menneskeskildrer, flink til å ta tidsepoker på kornet.

Pedro Carmona-Alvarez’ roman, «Bergens ungdomsteater», er også en oppfølger, til P2-lytternes romanprisvinner «Og været skiftet og det ble sommer og så videre». Den utspiller seg i Bergen på åtti- og nittitallet, hvor vi møter igjen Marita, som har flyttet fra Oslo og nå spiller teater.

Janne S. Drangsholt følger opp humorperlen «Ingrid Winters makeløse mismot» med «Winter i verdens rikeste land», om samme rotete heltinne i hennes fremdeles like kaotiske liv. Mer latter ventes.

Mattis Øybø pleier å være en mester på stemningsbeskrivelser, følelser og relasjoner. Årets roman heter «Elskere», og handler om en mann som mister elskerinnen sin juli 2011. Ikke i terror, men i en bilulykke. Siden forholdet var hemmelig, må han sørge i hemmelighet.

Selma Lønning Aarø har i romanen «Hennes løgnaktige ytre» tatt utgangspunkt i Knut Hamsuns forhold til forfatter Anna Munch. Var Munch virkelig så gal som Hamsun hevdet? Sannsynligvis ikke, argumentere Lønning Aarø. Nordisk Råds litteraturprisnominerte Jørgen Norheim utforsker også et stykke norsk historie, i romanen «Aldri redd for mørkets makt». I hans tilfelle nordmenns forhold til stalinismen, i mellomkrigstiden og i radikaliserte ungdomsmiljø på syttitallet.

Gunnhild Øyehaug og Ida Hegazi Høyer kommer begge med novellesamlinger i år. Øyehaugs «Draumeskrivar» handler om livet, i all sin absurditet, mens tematikken i Hegazi Høyers «Fremmede skal komme inn» fremdeles er ukjent. Mette Karlsviks roman «Varma» og Linnea Myhres «Hver gang du forlater meg» er også verdt å se fram til.

Av oversatte stjerneforfattere kommer det bøker av blant andre Toni Morrison, Julian Barnes, Salman Rushdie, Anne Tyler, Margaret Atwood og Elena Ferrante, sistnevnte med fjerde og siste bind i den bestselgende Napoli-kvartetten.

Gerd Elin Stava Sandve

Journalist