Klimafaktorer

Milde havstrømmer fra vest og sørvest, «Golfstrømmen», gjør at det blir mildere på våre bredder, enn det ellers ville vært. Dessuten kommer vindene som regel fra vest, fra havet, noe som også gir store bidrag til vårt tempererte klima. Vi ligger i vestavindsbeltet, lavtrykkene kommer på rekke og rad fra vest mot øst. Mellom lavtrykk kan det ligge mindre høytrykk eller høytrykksrygger. Været vil skifte, ofte bare med dagers mellomrom.

Fra geografibøkene husker vi at det ofte ligger et høytrykk ved Azorene ute i Atlanterhavet og et lavtrykk i området ved Island. Dette er i gjennomsnitt. Det er denne trykkforskjellen som gir opphav til vestavinden over Atlanterhavet. Denne blåser ofte inn over Skandinavia og Nord-Europa, ja den kan fortsette til Russland og helt inn i Sibir. Den påvirker klimaet helt fra østlige deler av USA, tvers over Atlanteren og inn i Europa.

Meteorologene har beregnet en indeks, et tall, som viser til størrelsen på trykkforskjellen mellom Azorene (med høytrykk) og Island (med lavtrykk). Indeksen varierer. Er trykkforskjellen stor, er vestavinden sterk. Er trykkforskjellene mindre svekkes vestavinden, ja den faller kanskje helt ut. Vi kan få det som i meteorologien kalles blokking. I slike tilfelle vil været ofte holde seg uendra i dager og uker i trekk. Lavtrykk blir styrt sørover, ned i Middelhavet eller oppover, til nord i ishavet. Om vinteren kan dette gi lange kuldeperioder over Skandinavia og Nord – Europa. Sist dette hendte var i januar i år. Da hadde vi om lag 3 uker med kaldt vær. Det blokkerende høytrykk lå over Russland, strakk seg utover Kola og nedover Skandinavia. Blokkingen kan også ligge lenger mot vest. Om vinteren gir dette kaldt vær, om sommeren kan det gi varmebølger.

Blokking har spilt en rolle under flere flommer i vårt land. Under Storofsen (1789) lå trolig et blokkerende høytrykk øst for oss. Noe lignende skjedde i 1938. Så sent som i mai 2013 hadde vi en slik situasjon. Lavtrykkene stopper opp. De begynner å bevege seg (sakte) på en akse sør–nord, i stedet for (raskt) vest–øst, som er det vanlige. Nedbøren kan bli sterk og vare lenge.

Situasjoner med vestavind, ikke blokking, eller motsatt blokking, er en faktor i værforholdene som spiller en stor rolle for klimaet i vår del av verden. Dette betyr langt mer enn mengden av klimagasser, slik som CO2.