Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
Oslo vant i Høyesterett
Geir Kåre Nyland tapte i Høyesterett mot Oslo kommune etter at han ble lam etter en stupeulykke i Oslo i 2021.
Høyesterett går dermed mot Borgarting lagmannsrett, som ga medhold til MMA-utøver Geir Kåre Nyland. Det melder Aftenposten.
Høyesterett skriver at Oslo kommune ikke var uaktsomme da de ikke sikret kaien bedre mot stupeulykker.
– Det var heller ikke uaktsomt å unnlate å varsle bedre om risikoen. Det blir særlig lagt vekt på at området ikke var opparbeidet som en badeplass, og at kommunen hadde rimelig grunn til å forvente at besøkende gjorde egne undersøkelser om vanndybden og bunnforholdene før de eventuelt stupte, heter det i avgjørelsen til Høyesterett.
Nyland saksøkte Oslo kommune etter å ha fått varige mén i stupeulykken i Bjørvika i 2021.
– Dessverre tapte Nyland saken sin. Oslo kommune er frifunnet for krav på erstatning. Det er selvfølgelig skuffende, sier advokat Christian Lundin.
Nyland slipper å betale sakskostnader.
Nyland ble lam etter å ha stupt fra bryggekanten og truffet en betongkant under vann. Oslo kommune har tapt begge rettssakene i tingretten og lagmannsretten, men fikk altså medhold i Høyesterett.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Det var avisen Strandbuen som omtalte saken først.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Debatt
Der «de» ble gjort til en av oss
Danskene bøyde seg lite ærbart for den tyske overmakten, og de ofret kommunistene. Men i jødespørsmålet sto de støtt, og nesten alle de danske jødene reddet livet. Hvorfor?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Hvordan kunne de danske jødene overleve Holocaust, mens en tredjedel av de norske ble utryddet? Svaret ligger i den danske samarbeidspolitikken under krigen, hevder sjefredaktør i Politiken og historiker, Bo Lidegaard, i sin nye bok, «Landsmenn».
- Det er jo rasende interessant at det var mulig midt i et Europa i fullt sammenbrudd, i et land under tysk besettelse, for en befolkning å sette seg opp mot Nazi-Tysklands aller mest prioriterte prosjekter, og rett og slett si nei?
Danmark sto i en særstilling i Europa under den andre verdenskrig. Samme dag som Norge tok til våpen og motsatte seg den nasjonale voldtekten 9. april 1940, inngikk danskene et samarbeid med sitt nazistiske naboland. De innså, og hadde erfart i 1864, at væpnet motstand var nytteløst. De danske folkevalgte, med sosialdemokratene i spissen, ble på post, og Danmark ble i praksis et tysk protektorat - «fredsbesatt» som danskene kaller det. Beholdt av nazistene som et forbilde for det nazifiserte Etterkrigs-Europa. Det danske demokratiske samfunnet fortsatte å fungere som tidligere. Institusjonene forble intakte, og landet ble aldri nazifisert som Norge. Det gjorde det senere mulig å redde 98 prosent av landets jødiske befolkning.
- Jeg tror ikke at danskene var bedre. Men at titusener av dansker agerte på samme måte, var ikke tilfeldig. Jeg er opptatt av de strukturelle forklaringene. Dette var resultat av politikk, og det har vært for lite fokus på en systematisk og politisk forklaring på hvorfor danskene gjorde som de gjorde, sier Lidegaard fra sofaen på Hotel Continental i Oslo. Det samme hotellet Vidkun Quisling tok inn på 8. april 1940 i påvente av invasjonen.
- Samarbeidspolitikken og redningen av jødene er et resultat av den samme overordnede strategi for Danmarks overlevelse, sier Lidegaard.
På 1930-tallet hadde de danske politikerne definert og oppfattet trusselen fra Tyskland og fastlagt Danmarks strategi.
- Dette er nøkkelen i et meget bevisst og sterkt forsvar av det som holdt samfunnet sammen. Det kom en tydelig utgrensing av dem som var imot demokratiet, og inkludering av dem som var for. Mange oppfatter samarbeidspolitikken som nummen og nøytral i forhold til nazismen. Ingen av delene er riktig. Danmark var strategisk nøytralt, men vi var jo ikke verdinøytrale. Det ble ført en svært antinazistisk politikk, forklarer Lidegaard.
Men grensene ble i praksis stengt for jødiske flyktninger, som de ble i Norge.
- Det som var, og fortsatt er, dilemmaet, er jo at antinazismen i Danmark ikke var vendt mot den som virket i Tyskland, den var ikke et forsøk på å demme opp for jødeforfølgelsene i Europa. Den var ekstremt innadvendt, og det å gå imot antisemittismen ble en patriotisk handling, en handling mot nazismen. Danskene var ikke ute etter å redde jødene, de ville redde sine landsmenn.
Med til historien hører det at danske politikere gikk med på at deres kommunistiske kolleger ble arrestert, internert i Danmark og sendt i konsentrasjonsleire. Bortvist fra det danske, nasjonale vi.
I september og oktober 1943 flyktet de danske jødene til Sverige, etter at nazistene midlertidig hadde avsatt den danske regjeringen. Nesten ett år hadde da gått siden jødeaksjonene i Norge, og den danske avvisningen av «jødespørsmålet» framprovoserte en reaksjon. Natt til 2. oktober skulle de tas. Men bare noen få jøder ble arrestert, og flukten var ekstremt vellykket.
To mektige tyske nazister står sentralt i det som har vært historien om flukten. Georg Ferdinand Duckwitz var høyt rangert tjenestemann ved den tyske representasjonen i København, og Werner Best, nazistenes toppmann i Danmark. Duckwitz advarte jødene. Kanskje med Bests velsignelse.
- Det er en lang rekke myter om det som skjedde. Det har vært en del av myten at aksjonen mot jødene mislyktes fordi noen gode nazister gikk bak ryggen på de virkelige nazistene, til disses store frustrasjon. Det er ikke den historien jeg ser for meg.
Forfatteren mener at hele det tyske regimet i Danmark var motvillig til å ta jødene. I landet var det ro og orden, motstandskampen var ennå i realiteten ikke begynt, og forholdet mellom tyskere og dansker var, om ikke godt, så i det minste avklart og velfungerende. Å gå løs på dem de danske politikere hadde definert som landsmenn, ville brutalt rokke ved balansen.
- Det var ikke bare Duckwitz, det var hele det nazistiske apparat som var tilbakeholdent når det gjaldt å gjennomføre aksjonen. Werner Best var ekstremt pragmatisk. Han skulle oppfylle to krav som han var blitt pålagt personlig av Hitler: Fortsette å bygge mønsterprotektoratet Danmark, og bli kvitt de danske jødene. Og Hitler var jo ikke en mann som var interessert i å vite hvordan man forente de målene.
- Det var jo to motsetninger?
- To fullstendige motsetninger. Bests problem var å finne en måte å løse dette på som gjorde ham til en suksess hos Hitler. Men Best var begavet, han forsto at det ene sto i veien for det andre, og han måtte finne en mellomløsning. Det tror jeg er den mest nærliggende forklaringen.
Den tyske hærens styrker var gjennom hele krigen bare noen få reservister, og etter hvert krigstrøtte veteraner. Da oppdraget om å arrestere jødene kom, var ikke iveren stor.
- De ønsket kun én ting: Få slutt på krigen og komme seg hjem. Og de hadde ingen ønsker om å iverksette noen menneskejakt i Danmark, som de visste ville ødelegge deres forhold til den danske befolkningen, og som ville gjøre deres egne liv vanskelig. Når tyskerne somler, gjør de det fordi de vet at danskene er imot. Det hadde vært noe annet hvis danskene hadde sagt, «befri oss fra de jævla jødene».
- Ble det utført represalier mot noen dansker?
- I samtida fryktet de reaksjoner. I praksis skjedde det ingenting. Både hjelperne og de flyktende opplevde situasjonen langt mer farlig enn den var. Tyskerne var jo ikke utilfredse med den løsningen saken fikk.
Moralen i den danske pragmatikken, i samarbeidspolitikken og -ånden, er omstridt. Den danske tilpasningsdyktigheten er for mange i dag svært ubehagelig. Arven etter den spøker fortsatt i kulissene i dansk politikk. Derfor har også Lidegaards bok og forsvar av samarbeidspolitikken vært kontroversiell i Danmark. Den konservative avisen Berlingske Tidende har ikke vært nådig mot Lidegaard. Og den danske høyresiden har hevdet at Danmark sviktet under krigen, var for lite tydelige under den kalde krigen, og derfor har en slags gjeld. Dette er blitt brukt som et argument for blant annet landets deltakelse i Irak-krigen.
- Da Anders Fogh-Rasmussen ble statsminister 2001, var han den første i moderne tid som definerte samarbeidspolitikken som et svik mot friheten og dens idealer. Derfor handler dagens debatt egentlig om en legitimering av Irak-krigen. For kan man definere samarbeidspolitikken som et svik, har Danmark også en frihetsgjeld. Den debatten tok jeg med Fogh-Rasmussen den gang, og nå fører Berlingske Tidende den kampen videre.
- Jeg ønsker ikke å nedtone de moralske dilemmaene i samarbeidspolitikken, men jeg er heller ikke innstilt på å framstille den som opportunistisk, for det var den ikke. Den var heller ikke uten grenser, som jødespørsmålet viser. Og den var slett ikke umoralsk. Men selvfølgelig kan man stille spørsmålet, og jeg gjør det i boka: Kan man forsvare det å innordne seg frivillig under urett? Kan man gå i kompromiss med forbrytelsen? Det er et stort dilemma, men det er for enkelt å si at det kan man ikke. Samarbeidspolitikken var et uttrykk for en lite heroisk, meget pragmatisk overlevelsesstrategi som vi må forstå uten å fordømme den. Men den alminnelige danske fikk valget; vil du anmelde eller hjelpe en jøde? Da hjalp de. Det perspektivet syns jeg vi skal holde fast ved. Det er ikke enkeltindividet jeg hyller i denne boken, men det samfunnet som definerte å agere på den måten som patriotisk.
Lidegaards poeng er at uten samarbeidspolitikken, uten en fungerende rettsstat, ville jødene i Danmark lidd samme skjebne som i resten av Europa. Og i samtida var det sterk støtte i den danske befolkningen for samarbeidet.
- De fire partiene som gikk med på samarbeidspolitikken, hadde 92 prosent av stemmene før krigen, 90 prosent i 1943, og 90 prosent i 1945. Så man må konkludere med at en stor del av befolkningen var enig i denne politikken.
- Men altså ikke noe bredt folkekrav?
- Smalt. Men etter hvert som krigen skred fram, vil mange si at de var for væpnet motstand. For ingen likte tyskerne. Det er i ettertid at det er skapt et klart skille mellom samarbeid og motstand. De fleste var formentlig for begge strategier på samme tid.
Men det var også krefter som ønsket seg en annen dansk virkelighet.
- Helt tilbake til da motstandskampen begynte så smått sent i 1941, var det et krav om «norske tilstander». De ønsket at deres demokratiske regjering skulle gi fra seg ansvaret og innføre et direkte nazistisk styre, som i Norge, der ansvaret var deres.
Lidegaard mener den moralske situasjonen var enklere i Norge.
- Dere var på noen vis i en lettere situasjon. Dere hadde tatt noen tydelige valg. Dere kjempet. Den legitime regjeringen gikk i eksil og hadde ikke ansvar for det som skjedde videre i landet. Men som boka viser, endret ikke det at landet måtte administreres. Alle kompromissene og innrømmelsene den danske regjeringen måtte gjøre, ble i Norge avgjort av et nazifisert embetsverk, og som gjorde den norske jødeforfølgelsen mulig. Hvilket vi gikk fri fra i Danmark, hvor nazismen aldri kom innenfor i samfunnet. Det er to meget forskjellige situasjoner, men begge har dype etiske dilemmaer.
- Du går langt i å unnskylde norsk politi og deres rolle i jødedeportasjonen?
- Det gjør jeg bestemt ikke, men jeg prøver preventivt ikke å heve fingeren. En enkel sammenligning med Danmark holder ikke. Det danske samfunnet var intakt, ledet av embetsmenn og politifolk under dansk, sivil lov. Det norske var dypt infiltrert av nazistene. Situasjonen den enkelte norske politimannen sto i da han måtte vurdere å si nei til å utføre ordren, er en helt annen enn for den danske.
- De fleste av oss ville håpet at vi uansett ville sagt nei. Men de fryktet represalier, og hele tida var jo problemstillingen, hvis ikke jeg, hvem gjør det da? Er det ikke bedre at jeg gjør det forsiktig enn at noen annen er tøffere? De var alle familiefedre, med barn og kone. Det er tusen hensyn. Og det var det ikke for de danske. Derfor kan man ikke med henvisning til Danmark fordømme de norske politifolkene. Men det er ikke det samme som å si at det var i orden.
lars.west.johnsen@dagsavisen.no
