Debatt

Skal vi le eller gråte?

Det er selvfølgelig trist at Harald Heide-Steen jr. er borte. Samtidig har vi så mye moro å tenke tilbake på. Vi tar sjansen på å slippe løs de beste minnene.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Se bilder: Harald Heide Steen jr.Se bilder: Harald Heide Steen jr.

Harald Heide-Steen jr. døde natt til i går, 68 år gammel. En av de største i norsk teater-, revy-, film- og TV-historie er borte. Men skikkelsene hans kommer til å leve videre, og har neppe fått oss til å le for siste gang.

– Vi har orkester om bord. Balalaikaorkester. Vi ser for oss den begeistrede russiske ubåtkapteinen Pjotr. Det er en opptreden som har gjort Heide-Steen så godt som udødelig i norsk kulturhistorie. På samme måte som oppfordringen om at «nå må alle spise mer suppe». Og forskjellige utsagn fra rikstyristsjef Otmar T. Johannessen, Sylfest Strutle, og mange andre. Figurer som gjorde Heide-Steen til en institusjon for hele nasjonen. Til allemannseie, på godt og vondt.

– Jeg har hatt veldig mange festlige oppringninger i femtida om morgenen. Med spørsmål om jeg ikke kunne ta den og den vitsen. Det er ikke vondt ment, sa han en gang i et intervju her i avisen.

Harald Heide-Steen jr. var sju år gammel da han så Leif Juster på teater, og pisset i buksa av latter. Dette fortalte han selv da han fikk Juster-prisen i 1991. Selv debuterte han på Det Nye Teater i Oslo i 1950, som 11-åring i «Let's Make An Opera». Året etter var han med i Tancred Ibsens film «Storfolk og småfolk».

Han ble ansatt i NRK i fjernsynets barndom, som innspillingsleder og produsent, men dukket fort opp på skjermen selv. Samarbeidet med Rolv Wesenlund i duoen Wesensteen var en revolusjon i norsk humor. De ble mestre i å gjøre små innfall til store stunder. Med en leken og løssluppen holdning til formen som neppe kan ha vært godt planlagt.

– Vi kalte det vi drev med verbaljazz, sier Heide-Steen selv i omslagsheftet til sin nye plate. Vi kan vanskelig forestille oss at det finnes et detaljert manus for informasjonskonsulent Balle Clorin i «Supperådet», men mens kamera går når komikeren stadig nye høyder.

TV-serien «Og takk for det» ble en farsott, med en kontroversiell gjennomslagskraft som kan minne om den Bård og Harald fikk 30 år senere. Humoren var aktuell, poengtert, frekk, provoserende på mange, og sterkt omdiskutert. Noen av Heide-Steens best kjente nummer kommer herfra. Har vi noen gang sett en mer plaget mann hos tannlegen?

Vi prøver å få med så mye som mulig. Harald Heide-Steen jr. fikk kongens fortjenstmedalje i gull i 2006, og Oslo Bys kulturpris i 2007. Han var med i 24 spillefilmer. Går det an å forestille seg noen andre som Dynamitt-Harry i «Olsenbanden»? Siden 1993 var han ansatt ved Det Norske Teatret, og i det nye århundret huskes han best som vaktmester i TV-serien «Karl & Co». På teater spilte han også Shakespeare, Karlsson på taket, Molière, Knutsen og Ludvigsen og Dostojevskij. Ønsket om å se ham spille «Mens vi venter på Godot» sammen med Rolv Wesenlund gikk dessverre aldri i oppfyllelse, men jeg fryder meg ved tanken.

Harald Heide-Steen jr. ble alvorlig syk i fjor høst. Mens Rolv Wesenlund begynte sin karriere med jazzmusikk bestemte Harald Heide-Steen jr. seg for å avslutte sin med jazz. Han spilte inn ei ny plate, og selv nå klarte han ikke å slutte å spøke: «Strupekraft» kalte han innsatsen sin her. Han rakk akkurat å få gitt ut resultatet før han gikk bort, på plata «Musikalske minner». Denne slutter med «So ro Lillemann». Han synger den så fint at det blir stille i hele Hakkebakkeskogen. Det er en rørende avskjed med et stort og takknemlig publikum.

Powered by Labrador CMS