Drapsofferets kollega: – Blikket hans var iskaldt. Det mørkeste jeg har sett

Ida Aulin var svært preget og måtte ha flere pauser under sin vitneforklaring i Hordaland tingrett mandag. Hun ble selv skadet med tre knivstikk og var øyenvitne til at sjefen hennes Marianne Amundsen ble drept av en Nav-bruker inne på samtalerommet.

20. september 2021 hadde Aulin og Amundsen avtalt å være to til stede under samtalen med mannen. De innrettet seg i samtalerom 1, som ble vurdert å være det sikreste rommet på Nav Årstad.

– Ta godstolen, du

I rommet var det to stoler, en vanlig stol og en kontorstol.

– Jeg husker det så godt, Marianne sa til meg «ta godstolen, du» og ga meg kontorstolen. Sånn var hun, fortalte Aulin i retten.

Mens Amundsen ventet i samtalerommet, gikk Aulin for å hente 40-åringen på venterommet. De utvekslet noen få ord før Aulin viste ham inn i rommet. Der inne presenterte Amundsen seg.

Uten å si et ord tok den tiltalte mannen først opp en del dokumenter fra ryggsekken sin, før han hentet opp kniven.

Hylte ut at han hadde kniv

– I en brøkdel av et sekund følte jeg at han så etter en reaksjon hos oss. Blikket var iskaldt, det mørkeste jeg har sett. Jeg tenkte at jeg kom til å dø da. Han gikk rett på meg og stakk meg hardt. Jeg kan fortsatt den dag i dag kjenne dunkene. Deretter skjedde alt veldig fort. Vi fikk skubbet ham bort og jeg løp ut døren og hylte at han hadde kniv. Men jeg opplever at ingen kommer, at folk løper bort fra stedet.

Aulin ville ikke forlate kollegaen sin inne i rommet, og gikk tilbake.

– Jeg så at det var dødsalvorlig. Marianne lå på ryggen med han stående over seg mens han hogde i henne. Jeg tror jeg ga ham et dytt og ropte nei, før jeg kom meg ut igjen. En vekter kom til og fikk meg med til en annen del av lokalet. Jeg måtte da si til de andre at jeg trodde Marianne var død.

– Er ikke lenger meg selv

Først da noen bemerket blod på klærne hennes, forsto hun selv at hun var stukket.

– Og da kjente jeg for første gang smertene.

Hun ble tatt med ut bakveien og fraktet videre med ambulanse til sykehus, der hun fikk behandling i fire dager. I etterkant har hendelsen preget henne i svært stor grad, fortalte hun i retten.

– Jeg er ikke lenger meg selv. Nå er jeg ekstremt utrygg og ser meg over skulderen. Hendelsen har snudd opp ned på alt, og jeg er fortsatt 100 prosent sykmeldt. Men jeg håper jeg kan finne tilbake til den jeg en gang var.

– Tvers igjennom god

Hun beskrev avdøde Amundsen som «en mor for henne på jobb».

– Hadde man en dårlig dag, tok hun seg alltid tid til deg. Hun var veldig støttende og smilende. Marianne var svært viktig for meg. Hun var tvers igjennom god.

Samtalerommet drapet skjedde i var annerledes innredet enn det pleide å være. En pult var flyttet mot den motsatte veggen, slik at den tiltalte kunne komme seg mellom de to ansatte og dørene ut fra rommet.

– Om bordet hadde stått slik det pleide, ville det blitt betydelig vanskeligere å gå til angrep, og Marianne kunne hatt en sjanse for å komme seg ut. Hun ble fanget i det rommet, avsluttet Aulin.

Husket ingenting

Etter hennes redegjørelse fra vitneboksen, startet den tiltalte 40-åringen på sin forklaring. Han husket imidlertid ingenting av hva som hadde skjedd drapsdagen.

– Jeg husker bare fragmenter, at jeg var i sjokk. Det var jeg i en måneds tid etterpå. Gradvis begynte jeg å skjønne at dette hadde skjedd. Jeg har i ettertid gjort mitt beste for å huske noe, men jeg har ingen minner av det.

– Men hva har du fått vite om det som skjedde den dagen? spurte statsadvokat May-Britt Erstad.

– At en person, som ikke kunne forsvare seg, døde. Jeg er blitt fortalt at jeg drepte denne personen med kniv. Men jeg husker ingenting av det, svarte 40-åringen.

– Hører stemmer

Den han derimot husket var hvordan de siste årene hadde vært for ham. Han fortalte om ensomhet og en stadig forverring av psykisk sykdom. Tidvis hørte han stemmer, som han hadde dagligdagse samtaler med, fortalte han.

Et videoopptak av tiltalte som ble gjort like etter pågripelsen, viste ham sitte urørlig på en stol. Bare leppene beveget seg.

– Snakket du med noen her? spurte aktor.

– Jeg ser meg selv, men jeg har ingen minner om dette. Om jeg snakket med meg selv eller hva jeg sa.

Mange klager til Nav

En farskapssak gikk hardt inn på ham, og han opplevde at Nav ikke hjalp ham verken med bistand til denne saken, eller hans økonomiske situasjon, forklarte han videre.

Flere ganger sendte han klager på vedtak eller servicen han fikk fra Nav. I første avhør 20. september 2021, bare minutter etter drapet, uttalte han til en politikvinne at avdelingslederen ved Nav-kontoret hadde forandret livet hans i forhold til farskapssaken.

– Jeg har sendt tusen brev for å få barnet mitt, jeg klager og klager, men nei. Jeg er ferdig med livet. Nå kan dere gjøre det dere må.

Politiet har tidligere forsøkt å undersøke farskapssaken, men kvinnen han mener å ha barn med er registrert som barnløs i folkeregisteret.

De sakkyndige har gitt 40-åringen diagnosen enkel schizofreni og vrangforestillingslidelse. Under den judisielle utredningen av ham, fortalte han ikke om stemmene i hodet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Birthe Steen Hansen

Journalist