Trues av Putins «jernvei»: – Et alvorlig problem

– Byggingen av denne jernbanen kan potensielt bli et alvorlig problem for oss, sier den ukrainske etterretningssjefen Kyrylo Budanov til Kyiv Independent.

Russerne bygger nemlig jernbane mellom den store havnebyen Rostov-na-Donu og den annekterte Krim-halvøya. Hovedformålet er å få på plass et alternativ til den sårbare Kertsjbroen som krysser Kertsjsundet.

Den 19 kilometer lange broen, som har vært utsatt for hyppige angrep fra ukrainsk side, knytter Russland til halvøya som Kreml og president Putin annekterte i 2014.

Den nye «jernveien» bygges via okkuperte ukrainske områder som Mariupol, Berdjansk og Melitopol på vei til Krim. Per i dag er det uklart hvor langt unna russerne er å ferdigstille den nye jernbanen, ifølge den finske kringkasteren Yle.

– Russerne er ikke fornøyd med det som skjer ved Kertsjbroen. Derfor forsøker de å styrke jernbaneforbindelsen, sier talsperson Andrij Jusov ved etterretningstjenesten HUR til Kyiv Independent.

Jusov legger til at jernbanen vil være «et viktig mål» for ukrainske styrker.

– Den nye jernbanen er ikke nødvendigvis en erkjennelse fra Moskva om at Kertsjbroen er dømt til å gå under, men den viser at fienden vil gardere seg, sier Dmytro Pletentsjuk, talsperson for den ukrainske marinen, til den ukrainske TV-kanalen Freedom.

Les også: Professorer: – Europa, ikke Nato, må sende styrker til Ukraina

Ukraina: – I strid med folkeretten

I Moskva er man overbevist om at mye av prosjektet snart kan nærme seg ferdigstillelse. Men trolig er kun noen deler i realiteten ferdige, skriver Yle, som også viser til en rapport fra Det britiske forsvarsdepartementet. Ifølge denne skal russerne ha fått på plass 60 kilometer med jernbane i Mariupol-området sør i Ukraina, på vei mot Krim.

Arbeidet med Kertsjbroen startet i 2015 og ble offisielt åpnet i mai 2018. Russlands president Vladimir Putin kjørte over broen under åpningen.

Les også: Trumps ferske Nato-skyts: – Hvorfor skal vi betale?

Ukrainas daværende statsminister Volodymyr Hrojsman slo kort tid etter at kjøreturen ble kjent fast at byggingen av Kertsjbroen brøt folkeretten.

– Den russiske okkupasjonsmakten, som midlertidig har okkupert Krim, fortsetter å handle i strid med folkeretten, uttalte han, ifølge NTB.

Også EU var kritisk til broen.

– Dette er nok et brudd fra Russlands mot Ukrainas suverenitet og territorielle integritet, het det i en uttalelse fra EU.

Les også: Nato-toppens hint om Ukraina: – Et spørsmål om når, ikke hvis

Ekspert: – Putin vil i praksis overgi alt annet

Søndag uttalte den anerkjente Russland-eksperten Mark Galeotti til Dagsavisen at Vladimir Putin «aldri» kommer til å gi slipp på Krim.

– Det vil være veldig, veldig vanskelig for Putin å gi fra seg Krim i fortsettelsen. Da måtte det ha skjedd noe helt spesielt på slagmarken. Husk at dette er en mann som tenker på sitt politiske og historiske ettermæle, sa Galeotti.

– Putin vil i praksis overgi alt annet enn Krim, etter mitt syn, la han til.

Ukraina går stadig etter mål på Krim, og som nevnt har Kertsjbroen vært gjenstand for flere angrep fra ukrainsk side. I fjor sommer ble broen blant annet angrepet med både luft- og sjødroner, ifølge NTB.

Les også: Putin «måtte» ta Krim. Russland-ekspert gir svar på hvorfor

– Galskap fra Russland

I mars i år uttalte Kreml- og Putin-talsmann Dmitrij Peskov at Krim-annekteringen for ti år siden var «fullt lovlig».

Utspillet fikk den ukrainsk-estiske jussprofessoren Evhen Tsybulenko til å steile.

– Det er knapt verdt å kommentere slik galskap og propaganda fra Russlands side. En rekke resolusjoner fra blant andre FN, Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har forklart situasjonen sett fra folkerettens perspektiv, poengterte Tsybulenko til Dagsavisen.

Tsybulenko tok også for seg påstandene om Krim og russisk identitet.

– Påstanden om at Krim historisk er russisk territorium, er en Kreml-skapt myte. Dessverre har denne myten fått gjennomslag flere steder, også i Vesten. Men Krim-halvøya har gjennom historien vært bebodd av flere ulike sivilisasjoner, deriblant grekere, romere og de innfødte Krim-tatarene. Halvøya var ikke engang del av det som skulle bli Russland i det 18. århundre, sa professoren.

Har du sett denne? Medvedev tordner: – Et bevis på at planen kollapser

Les også: Ekspert om Putins «juvel»: – Den kan bli verdiløs

Les også: Ukrainske menn flykter i døden: – Vi kan ikke dømme dem

Les også: General om Putins krig: – Russland mangler det som skal til

---

Krim og annekteringen i 2014

• Krim-halvøya ligger ved nordkysten av Svartehavet. Halvøya hadde 2 351 000 innbyggere i 2018. En ukrainsk folkestudie fra 2001 viste at 58 prosent av befolkningen på Krim var etnisk russisk, 24 prosent etnisk ukrainsk og 12 prosent muslimske krimtatarer.
• Helt siden 1700-tallet hadde den russiske svartehavsflåten hatt sin base i Sevastopol på Krim. Den 26.000 kvadratkilometer store halvøya på nordkysten av Svartehavet ble første gang okkupert av russerne i 1771, under Katarina den store.
• I 1954 ble halvøya formelt overført fra Sovjetunionen til den daværende sovjetrepublikken Ukraina. Halvøya forble en del av ukrainsk territorium etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, før Putins grep i 2014.
• Under påskudd av militærøvelse sendte Russlands president da spesialstyrker til den ukrainske Krim-halvøya i mars 2014, og kort tid etter ble regjeringskontorene og det lokale parlamentet inntatt av soldater uten uniform. En prorussisk politiker ble innsatt som «statsminister». I kjølvannet av annekteringen tok russerne også kontroll over flere områder i Øst-Ukraina.
• En svært omdiskutert folkeavstemning 16. mars 2014 endte med flertall for gjenforening med Russland, og 18. mars erklærte Putin-regimet Krim som en del av Russland. Norge var et av mange land som fordømte dette, med henvisning til at det var i strid med folkeretten, ifølge NTB.
• Åtte år senere gikk Russland og Vladimir Putin til fullskala invasjon av Ukraina.
• Ukraina og president Volodymyr Zelenskyj har et uttalt mål om å gjenerobre Krim. Putin har derimot ingen planer om å la det skje.

(Dagsavisen/NTB/Store norske leksikon)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen