– Kom inn, så hyggelig at dere kunne komme hit! Men vent litt, jeg må bare sjekke om katten min er inne eller ute, sier Abida Raja i det vi kommer inn i leiligheten hennes. Det er den aller første hun har eid helt selv. Den ligger i en blokk i skogkanten noen mil utenfor Oslo, og ble kjøpt i fjor, omtrent samtidig som Abida Raja fylte 50 år 24. april. Denne våren kan hun dermed feire sin 51. fødselsdag, men først skal hun markere den internasjonale kvinnedagen på en skikkelig måte.
– Nå for tiden pleier jeg egentlig å si nei til det meste av henvendelser, sa Raja i telefonen før vi kom.
– Men når noe føles viktig, sier jeg ja. Og da de ba meg om å holde en appell på kvinnedagen, på Youngstorget, hørte jeg plutselig meg selv si ja! Det var akkurat som om en stemme sa det til meg: «Dette er viktig, dette må du gjøre, Abida». Jeg tenkte at jeg vil gjøre det for den neste generasjonen av jenter, som må kjempe sin kamp.
Raja forsvinner inn på kjøkkenet, og kommer like etter ut igjen. Hun smiler.
– Jo da, katten er her, hun er inne! Hun heter Reina, hun var egentlig min datters katt, men jeg kaller henne bare Mano. Det betyr noe sånt som «pus» på urdu. Er hun ikke fin?
«Smertefullt vellykket»
Bak henne kommer katten Mano tassende på myke poter, en sindig sibirkatt med tjukk pels i gyllent og grått. Men så glemmer vi hele katten, for nå har vi fått øye på noe midt på stueveggen: Et svært bilde, skapt av kunstneren Petter Selliseth fra Trondheim. Med små og store symboler viser bildet Abida Rajas liv og kamp før og etter at hun trosset all redsel og våget å gi ut historien sin i boka «Frihetens øyeblikk», skrevet av journalisten Håkon F. Høydal. Arbeidet med boka foregikk i den dypeste hemmelighet over flere år, og den slo ned som en bombe i norsk offentlighet da den plutselig ble lansert av J. M. Stenersens Forlag, med Cathrine Sandnes som redaktør. I boka tar Raja et endelig oppgjør med de sterke, konservative mennene i sitt liv, og anmelderne roste den grundig. «Smertefullt vellykket», skrev Dagbladet da boka kom ut høsten 2022. «Medrivende som en thriller», mente NRK. «Årets modigste bok», skrev VGs anmelder, og fortsatte: «Det er en hudløst ærlig bok, om en frihetskamp som utkjempes her og nå, midt iblant oss».
Les også: Enkle skattegrep kan være forskjellen på en felle og en gullgruve
Den svake bonden
Nå, halvannet år etter utgivelsen, lever Abida Raja i sin nyvunne frihet, og livet hennes etter boka er forandret for alltid. Hun gjemmer seg ikke lenger, og er ikke lenger bare et usynlig offer for tvang, vold og æreskultur. På Selliseths bilde kan vi nærmest «se» hele fortellingen om den norsk-pakistanske jenta som ble født i Norge, sendt til Pakistan fra hun var sju til hun var 13 år, før den voldelige faren hennes sørget for at hun ble tvangsgiftet som 18-åring.
Etter 23 år i et voldelig ekteskap tok hun med seg sine barn og brøt ut. I 2015 ble hun separert, og i 2020 anmeldte hun og barna eksmannen for overgrep, vold og trusler. Han er siktet for disse forholdene, og sitter nå fengslet i Storbritannia etter å ha vært etterlyst internasjonalt. Da han ble pågrepet i slutten av januar, uttalte hans advokat til VG at hans klient ser på saken som «en familietragedie», og at han ikke erkjenner straffskyld. Nå gjenstår det å vente på rettssaken.
Raja peker på Selliseths bilde, viser oss flere elementer:
– Den gyngehesten, den symboliserer barndommen min som ble tatt fra meg. Og du ser at det er et sjakkbrett? Den sjakkbrikken er den svake bonden, som slår ut kongen. Kongen faller ned, sier Raja, og legger stolt til:
– Det er jeg som er den svake bonden.
Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene
Å male et liv
Men det største innslaget i Selliseths bilde er et portrett av Abida Raja selv. Med intense, brune øyne og langt hår i sølv og svart holder hun hodet høyt og stolt, ja, hun framstilles nærmest som en slags norsk-pakistansk frihetsgudinne. Kunstneren så Abida Raja bli intervjuet om «Frihetens øyeblikk» på bokarrangement i Trondheim i fjor, og noen dager etter sendte han henne en melding.
– Han spurte om han kunne få lov til å begynne på dette maleriet. Jeg skjønte ikke helt den første meldingen, hva han ville, jeg bare sa «ja, det er greit!». Etter hvert begynte jeg å tekste med ham, og fikk vite at han hadde vært på det arrangementet i Trondheim, forteller hun.
– Han kom ikke bort for å hilse, og jeg hadde ikke snakket med ham. Men vi tekstet, og etter noen uker sendte han den første videoen av maleriet, da var han halvveis. Så da bare turte jeg å spørre: «Kan jeg få det maleriet? «Ja, selvfølgelig!» svarte han. Og så malte han livet mitt i et bilde. «Å male et liv er i seg selv en vanskelig teknisk øvelse», skriver Selliseth i en tekstmelding. «Men i noen tilfeller er viktigheten av innholdet som formidles av mye større signifikans, da Abidas historie dessverre ikke er unik. Den religiøse og kulturelle praksis Abida levde med, er fortsatt hverdagen for unge jenter».
Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/7MRC2LMK7JBK7PDHXWNGFSBYHE.jpg)
Nervøse opptredener
Men Trondheim var ikke den eneste byen Abida Raja besøkte det første, travle året etter at boka ble lansert. Hun har presentert boka og blitt intervjuet om den over hele landet: i Bergen og Stavanger, Fredrikstad og Horten, Sandnessjøen og Brønnøysund. Raja trodde at når boka var kommet, så var hun var ferdig, da var jobben gjort.
– Jeg sa til de på forlaget: «Dere har aldri nevnt dette for meg, at jeg må gjøre dette?» Hvorfor skal noen intervjue meg, liksom? Det kom så plutselig, som et sjokk!
Raja må le litt der hun sitter på andre siden av bordet, der hun har satt fram kaffe, kjeks, sjokolade og nøtter i små skåler.
– Min første opptreden var i Stavanger. Da var jeg så nervøs før samtalen at jeg sa til min forlagsredaktør Cathrine: «Jeg kommer ikke til å få fram et eneste ord». Da sa hun: «Ikke tenk på det, det er mitt ansvar å få deg til å snakke!». Det fikk hun til. Etter det klarte jeg så vidt å svare på noen spørsmål, ler hun.
– Men på biblioteket i Bjørvika klarte jeg ikke å si noen ting. Jeg bare satt der! Jeg merket det på forhånd at jeg ikke kom til å klare det, derfor sa jeg til eldstesønnen min Jawad: «Du må bli med meg. Hvis jeg ikke får det til, så er du der. Da kan du snakke», forteller hun.
– Den aller første gangen jeg skulle intervjues, var tre dager etter at boka var kommet ut. Det var et intervju med NRK, og når jeg kom inn på forlaget så jeg to personer der, en med kamera. Jeg går rett forbi dem, snur, og går ut igjen! forteller Raja,
Hun smiler mens hun forteller.
– Så kommer Håkon (forfatteren, red.anm.) og Raymond fra forlaget og snakket til meg. De brukte over en time på å få meg inn igjen. Altså, jeg har vært med på en reise!
Les også: Kathrine har kjempet seg tilbake etter grov mobbing – lå 60 dager i koma
Genser i gave
Hun ble tryggere etter hvert, og rørt, når folk også kom med gaver til henne etter et bokarrangement. En ting var bildet fra Trondheim, etter hvert kom det også klesplagg.
– Det var for eksempel en på biblioteket i Horten som hadde strikka en genser til meg! Den var i to lag, i lysegrått og mørkegrått. Mannen sa: «Da du var på TV2 og jeg så håret ditt, så fikk jeg lyst til å designe en genser til deg». Han kom bort etter foredraget, mens jeg satt der og signerte bøker. «Jeg vil gjerne gi deg denne genseren», sa han. I Brønnøysund var det også en dame som strikka et par votter til meg. Jeg ser det på den måten at folk viser meg respekt og kjærlighet, og jeg føler det i mitt hjerte. Det føles så godt.
Boka «Frihetens øyeblikk» har siden blitt et fenomen, særlig blant minoritetsjenter, og mange har nå lest den eller hørt den på lydbok. Fra den septemberdagen boken kom ut i 2022, og fram til nå, halvannet år senere, får Abida Raja fortsatt meldinger omtrent daglig.
– Det kan være en, to tre eller flere meldinger på Messenger hver dag, fra folk som ikke kjenner meg. «Nå har vi lest boka di», skriver de. Etterpå kommer det: «Nå har vi lest boka, takk for at du ville dele historien din». «Ikke glem at det er mange som støtter deg», og: «Du er modig», skriver de også. Det er så mange fine ord! Dette har skjedd fra første dag til nå. Jeg rekker ikke svare alle, og det ser ikke ut til å stoppe.
Raja viser oss mobildisplayet sitt:
– Se her, meldinger, meldinger, meldinger. Og jeg kjenner ingen!
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Skilsmisse koster
Men selv om hun ikke rekker å svare alle, er det noen hun tar seg tid til. Det er de kvinnene som akkurat nå opplever det hun har vært gjennom. De slites mellom redsel for represalier fra familien, og ønsket om frihet. Hun trenger ikke si så mye, og noen av dem sier: «Det er nok å vite at du er der, Abida».
– Vi er i det beste landet, Norge. Men det er ikke lett å være en kvinne i Norge heller, selv om det er veldig stor forskjell på å leve i Pakistan og Norge, sier Raja.
– I Pakistan har kvinnen ingen verdi. Det er rettigheter der for kvinner, men det hjelper ikke når kvinnene ikke har styrke til å benytte seg av dem. Her er det helt annerledes, det er et topp land! Men det kan være vanskelig å leve her også, som kvinne, sier Raja, som så altfor godt vet at det kan koste bare å ta ut skilsmisse i enkelte konservative miljøer i Norge. Hun skrev det selv i etterordet i boka: «Jeg vet godt at prisen er høy, i miljøet jeg kommer fra får skilte kvinner mye mindre respekt og færre muligheter enn menn som er skilt. Vi risikerer å bli utstøtt fra familien, venner og miljøet generelt».
Raja forteller om en avstand til familien, selv i dag. Dagsavisen spør hva hun syns om VG-oppslaget sist helg, der hennes politikerbror Abid Raja fikk en unnskyldning fra faren for deres oppvekst. Hun ønsker ikke å gi noen kommentar til dette. Iblant har hun tunge dager der hun fortsatt føler på redsel, bekymringer og sinne. Det hun har gjennomgått av vold, frykt og skam over mange år har slitt på psyken hennes.
Les også: Derfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene (+)
Finner ikke roen
Faktisk kan all den positive oppmerksomheten hun får iblant være en påkjenning, den også.
– Jeg blir fortsatt så overveldet av alt dette. Jeg tenker: «Er alt dette som skjer, sant?» Det har skjedd så mye på kort tid. Jeg klarer ikke å finne den gode roen og balansen, i alle fall ikke foreløpig. Jeg er ikke vant å høre så mye positivt og få så mange gode ord. Kanskje det er det som er grunnen?
– At livet plutselig ble så annerledes etter boka?
– Ja, nikker Raja.
– Du var redd, og plutselig sender fremmede folk meldinger og sier at du er så modig?
– Ja. Jeg er ikke vant til det. Jeg vet ikke hvor lang tid jeg skal bruke på å venne meg til det. Jeg var så vant til å tenke på hva andre mener om mitt liv. Slik er det ikke nå lenger, sier Raja.
– Du blir også omtalt som «frihetskjemper»?
– Ja, men å få den friheten, det er ikke alltid så lett. Dette tar lang tid, det er en prosess, det er et lite skritt hver dag. Det jeg skjønner nå, er at sannhet og rettferdighetskamp kan være vanskelig, hardt, smertefullt, og til og med farlig. Det er også så lett å si: «Jeg orker ikke, jeg klarer det ikke», sier Raja.
– De kreftene jeg står imot, får meg iblant til å føle meg som ingenting. Men jeg lover deg, jeg kommer aldri til å gi opp nå. Det livet jeg har nå, det er ekstra, det er bonuslivet jeg har fått. Jeg vet hva jeg har gått gjennom, og fortsatt går gjennom, og jeg skal kjempe til siste dagen, til jeg går bort, uansett hvor mye motstand jeg får, sier hun.
– Jeg er jo en fri kvinne nå. Det er første gang jeg bestemmer over livet mitt. Hva jeg skal gjøre, hvem jeg kan åpne døra for, hva jeg kan spise, hvem jeg kan ha kontakt med, hvilke klær jeg kan bruke. Å jobbe og tjene egne penger, å ha kontroll på livet sitt: Det er jo første gangen jeg har det sånn! Det er frihet for meg.
Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»
Hedret moren
Hun ble også både stolt og glad da hun i fjor fikk Shabana Rehmans minnepris, og ikke minst: Da hun fikk YS` likestillingspris. Den prisen delte hun med sin svigerinne Nadia og politikerbror Abid, som jo begge også har skrevet bøker om det å vokse opp i en konservativ, pakistansk familie.
Da Abida Raja takket for prisen fra scenen, gråt hun. Det var gledestårer, men hun gråt nok også litt av sorg over moren. Hun døde brått av korona under et besøk i Pakistan for tre år siden, midt under pandemiens restriksjoner. Abida Raja og barna hennes fikk ikke deltatt i begravelsen og fikk ikke sagt farvel.
– Denne prisen vil jeg dedikere til min mamma, fikk Raja til slutt fram fra scenen.
– En kvinne som aldri fikk sjansen til å se friheten og likestillingen på samme måte som vi får i dag. Min mors historie er historien til mange kvinner fra hennes generasjon. De har aldri visst at de bar byrden av usynlige lenker av tradisjon og undertrykkelse. Denne prisen symboliserer ikke bare min egen innsats, men også håpet for de usynlige kvinnene.
Etterpå tok pressen bilder. Abida Raja sto side om side med statsminister Jonas Gahr Støre, sin sønn Jawad, svigerinnen Nadia og lillebroren Abid.
Men mens den rikskjente Venstre-politikeren Abid Raja har levd sitt liv i rampelyset siden han var i 20-årene, jobber hans storesøster Abida med bilpleie og har det meste av sitt voksne liv vært en av de «usynlige» kvinnene i en streng og konservativ familie. Hun møtte journalisten Håkon F. Høydal første gang i 2015. Da de etter hvert ble enige om fortelle histories hennes i en bok, ville hun at det skulle skje anonymt. Først fem år senere, i januar 2020, følte hun seg klar til å bruke sitt fulle navn. Det tok også mange år før hun greide å samle nok styrke til å forlate ektemannen, og lenge løy hun både for seg selv og barnevernet.
– Jeg greide ikke å rive meg løs før barna mine sa: «Hvis du ikke går nå, så mister du oss», sier Raja.
– Så langt måtte det gå. Jeg er så glad for den støtten mine fire barn ga meg, og fortsatt gir meg, sier hun.
– Det må gjøres mer
Katten Mano har nå lagt seg godt til rette i en krok i stua. Abida Raja forteller at hun er spent på å holde 8. mars-appell på Youngstorget, men at hun vil gjøre det fordi hun vil snakke for kvinner som blir undertrykt og trenger støtte. Årets hovedparole i Oslo er: «Ikke en til! Stopp menns kvinnedrap». Fortsatt er det slik at hvert fjerde drap i Norge er begått mot kvinner av en mann de har en relasjon til. Bare i januar i år ble det åpnet sju drapssaker med i alt 10 ofre. Så uvanlig mange var tilfellene i vinter, at man omtalte det som en «drapsbølge».
– Hva tenker du når leser nyheter om partnerdrap og «vold i nære relasjoner», som det heter?
Abida Rajas ansikt mørkner alvorlig.
– Jeg blir sint, sier hun kort.
– Det må gjøres mer for disse kvinnene. Det er for eksempel viktig at de kvinnene som trenger og ønsker voldsalarm, bør få det. Samtidig har jeg ikke gode egne erfaringer med voldsalarm. Jeg stoler ikke på den. Alarmen utløses gjerne når det er for sent for å få hjelp, og jeg mener det plasserer ansvaret hos kvinnen, og ikke voldsutøveren. Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter?
Hjelp oss å bli enda bedre. Delta i vår spørreundersøkelse
– Et liv med vold
Hun har begynt å forberede seg på hva hun skal si på talerstolen. Hun har tenkt å stille spørsmålet: Hvilken dag var den viktigste dagen i hennes eget liv? Når var det hun var stolt av seg selv? Var det da hun tok ut skilsmisse, da hun anmeldte eksmannen, eller da hun valgte å dele historien sin åpent? Det skal hun finne ut. Hun vil si noe om sinne, at kvinner må hjelpe hverandre, og at man må slåss sammen. Ikke for mannens ære, men for egen frihet.
---
Abida Raja
- Født i Norge 24. april 1973, oppvokst i Pakistan med storfamilien og i Oslo med foreldre og tre søsken.
- I dag bosatt like utenfor Oslo. Fire voksne barn og en seks år gammel katt.
- Gift i 23 år, i dag skilt og jobber med bilpleie.
- I september 2022 kom boka om hennes liv, «Frihetens øyeblikk», skrevet av journalisten Håkon F. Høydal.
---
---
Fem favoritter
- Musikk: Romantisk, rolig Bollywood-musikk.
- Film: Jeg likte filmen «Birds of Prey»; og så er jeg glad i Tom & Jerry-tegnefilm.
- Bok: Den eneste boken jeg har lest, er min egen. Men jeg syns ikke jeg kan kalle det «favorittboka»!
- Mat: Pakistansk biryani.
- Sted: Steder med fine fjell og varme strender.
------