Ekspert advarer mot skattefelle: – Du kan tape flere tusen kroner

Fra 7. til 22. mars sendes det ut 5,1 millioner norske skattemeldinger til lønnsmottakere og pensjonister, som blir varslet personlig på e-post eller SMS av Skatteetaten når det er tid for å kontrollere og levere skattemeldingen.

Og særlig én tabbe må du unngå, er ekspertene Dagsavisen har snakket med enige om.

– Den største feilen folk gjør med skattemeldingen, er at de ikke ser nøye gjennom den selv, men heller legger til grunn at alt er riktig utfylt fra før. De tenker «jeg har ikke en komplisert økonomi» – og sender inn, forteller forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea, og legger til:

– Her ville jeg uansett gått på skattejakt! Ellers kan du for eksempel gå glipp av fradrag for utgifter til ekstra barnepass utover det barnehagen har registrert for deg. Du kan tape flere tusen kroner hvis du for eksempel ikke har sørget for at både reisefradrag og barnepass har riktige og fullstendige opplysninger i skattemeldingen.

Skatterådgiver Kjell Magne Ryland i Skattebetalerforeningen er enig i at den største feilen du kan gjøre er å unngå å kontrollere innholdet i skattemeldingen selv.

– De aller fleste tallene i skattemeldingen stemmer, men det gjøres feil både av Skatteetaten og av de som er pliktige til å sende inn opplysninger til skattemyndighetene. Lar man være å sjekke skattemeldingen, kan man tape penger ved å gå glipp av fradrag eller risikere tilleggsskatt fordi de forhåndsutfylte opplysningene er mangelfulle eller ufullstendige, poengterer Ryland.

Mange leser også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»

Sikre deg fradragene

Drøyt 3,2 millioner norske skattebetalere fikk i fjor tilbake totalt over 40 milliarder skattekroner – i snitt nesten 13.000 kroner hver, ifølge Skatteetaten. Da hadde flere enn 3,8 millioner av rundt fem millioner skattepliktige tatt jobben med å sjekke egen skattemelding i 2022.

Å sjekke skattemeldingen kan være det viktigste du gjør.

– Først og fremst er det viktig at man sjekker at opplysningene som allerede er utfylt stemmer med oppgaver fra arbeidsgivere, banker og lignende. Finner du feil, kontakter du den som har sendt inn opplysningene og retter det i skattemeldingen, sier skatterådgiver Ryland.

Det får han støtte i fra forbrukerøkonomen i Nordea.

– Det enkleste og viktigste å huske på ved sjekk av skattemeldingen, er å se gjennom hver eneste post. Sjekk tallene opp mot alle årsoppgaver du har fått – fra bank, barnehage, arbeidsgiver og så videre. Det kan være mye penger å hente på å gjøre en ordentlig jobb med levering av skattemeldingen og med å rapportere inn alt du har rett til fradrag for. Få kontroll på kostnadene, for her kan det være mye penger å gå glipp av, sier Incedursun.

Her er postene det kan være spesielt lurt å sjekke, mener forbrukerøkonomen:

• Foreldrefradrag for utgifter til barnepass: – Har du barn som er 11 år eller yngre, betaler du trolig for SFO eller barnehage, som gir deg rett til 25.000 kroner i årlig fradrag. For hvert barn som kommer i tillegg, skal du ha fradrag på ytterligere 15.000 kroner per barn. De samme fradragssatsene har du for barn som er 12 år eller eldre hvis de har spesielle omsorgsbehov.
• – På foreldrefradrag kan du også føre opp ekstra reisevei dersom du leverer og henter barnet ditt på vei til og fra jobb. Du får fradrag for det som utgjør en omvei for deg eller for det du bruker ekstra på kollektivtransport som følge av levering og henting. Vær oppmerksom på at dette er noe du må rapportere inn selv.
• Reisefradrag for avstand til arbeidsplass: – Dette har du krav på hvis reiseveien til og fra jobb er over 37 kilometer og hvis kostnaden din overstiger 14.400 kroner i året. Etter det får du fradrag for kostnader opptil 97.000. Merk at reisefradrag også er en post du må fylle inn selv.
• Fradrag for medlemskap i fagforening: – Det får du for kontingent opptil 7.700 kroner. Mye er forhåndsutfylt på skattemeldingen for mange lønnsmottakere, men det er ikke alltid gitt at alt er riktig.
• Fradrag for din andel av kostnader i borettslag og sameie: – Sjekk selv om det er forhåndsutfylt.
• Aksjefradrag: – Stadig flere privatpersoner investerer i aksjer, og her kan det også være litt å hente på fradrag. Vit at du har krav på fradrag for aksjer du har solgt med tap.
• Boligsalg med tap: – Det samme gjelder som i tilfellet aksjer hvis du har solgt en utleiebolig, altså sekundærbolig, med tap.

Rentefradrag og boligverdi

Skattebetalerforeningen får mange spørsmål som omhandler reisefradrag og bompenger, pendling, gaver til organisasjoner og utleie av bolig, beretter skatterådgiver Ryland, som derfor antar at det innenfor disse områdene gjøres en del feil i skattemeldingene.

– Derfor er det viktig at man sjekker om man har fått med alle fradragene man har krav på. Endret familiesituasjon, bosted og jobb kan påvirker fradragene. Har man for eksempel byttet jobb eller flyttet, kan det være grunnlag for å se nærmere på reisefradraget eller pendlerfradraget. Har man barn som har begynt i barnehage, bør man sjekke foreldrefradraget. Og har man solgt eiendom med tap, bør man sjekke om det er grunnlag for fradrag, forklarer han.

Bolig, både primær- og sekundær-, er et skatteområde det kan være verdt å skaffe seg ordentlig oversikt over, er Ryland og Incedursun enige om. Om det har de begge råd å gi:

– Rentefradrag på boliglånet hvis dere er to, hvor det før har vært vanlig at én er hovedlåntaker og den andre medlåntaker. Tidligere var det hovedlåntaker som fikk alt av lån og renter på lån på sin skattemelding. Det nye her er at dette fradraget deles likt, da begge er solidarisk ansvarlige for lånet. Vær oppmerksom på at dere likevel kan fordele rentefradraget som dere selv ønsker – hvis dere er ektefeller, registrerte partnere eller meldepliktige samboere. Hvis én i paret har lav inntekt, får hen kanskje ikke utnyttet hele fradraget. Det kan derfor lønne seg at den med høyest inntekt tar hele eller mest av fradraget. Andre samboere med felles lån kan ikke fordele dette fritt. Da gjelder eierforholdet og en eventuell ulik fordeling av lånekostnader må dokumenteres, forklarer Incedursun.

Ryland anbefaler at du kontrollerer formuesverdien på bolig og sekundærbolig.

– Formuesverdien av bolig og sekundærbolig fastsettes etter en sjablongmodell. Modellen treffer normalt ganske godt, men mange får likevel en for høy verdi i skattemeldingen. Man kan klage og kreve å få nedsatt formuesverdien på egen bolig om verdien overstiger 25 prosent av dokumentert omsetningsverdi inntil ti millioner kroner. Den del av formuesverdien som overstiger ti millioner kroner, kan man kreve å få satt ned hvis den overstiger 70 prosent av dokumentert omsetningsverdi. For sekundærbolig kan man kreve å få nedsatt formuesverdien hvis den overstiger dokumentert omsetningsverdi, forklarer Ryland, og gir oss ytterligere en god grunn til å kreve riktig verdisetting:

– I mange kommuner er det formuesskattegrunnlaget, som benyttes for skatteformål, som også er bestemmende for eiendomsskattegrunnlaget og hva man skal betale i eiendomsskatt. Det er derfor viktig å sjekke at formuesverdien på eiendommene ikke er fastsatt for høyt selv om man ikke betaler formuesskatt, påpeker han.

Les også: Sliter du med dyr gjeld? Sjekk ekspertens 15 tips: – Du må starte nå!

Unngå straffeskatt og restskatt

Skattemeldingen kan ikke bare gi deg skatt til gode eller restskatt. Du risikerer tilleggsskatt, også kalt straffeskatt, dersom du ikke har oppgitt alt du plikter å oppgi av inntekter på skattemeldingen. Det er unødvendig og dyrt, mener ekspertene.

– Du har et ansvar selv – ikke bare for å sikre deg alle fradragene du har rett på, men også for å unngå restskatt eller straffeskatt. Det kan fort koste mer enn det smaker dersom du ikke har registrert meldepliktig inntekt, advarer Incedursun.

– Er man i tvil om et forhold er skattepliktig eller gir rett til fradrag, anbefaler jeg at man lager et vedlegg til skattemeldingen, hvor man redegjør nærmere slik at Skatteetaten har tilstrekkelig med opplysninger til å vurdere skatteplikten eller fradragsretten på eget initiativ, anbefaler Ryland.

– Hva med høy restskatt, hvordan unngår man det?

– Ofte er grunnen til at man får restskatt at de endelige tallene for inntekt, fradrag og formue ble annerledes enn det som lå til grunn for skattekortet. For å unngå restskatt er det derfor viktig at man alltid sjekker om grunnlaget for skattekortet er korrekt, sier Ryland.

Les også: Dyrt i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 i året

Bruk Skatteetatens verktøy

Du kan likevel påvirke risikoen for restskatt senere i skatteåret.

– Hvis beregningsgrunnlaget på skattekortet er riktig, men man likevel ønsker å trekke mer skatt, kan man be arbeidsgiver, eventuelt Nav eller pensjonsutbetaler, om et ekstra skattetrekk på et fast beløp hver måned. Arbeidsgiver eller pensjonsutbetaler plikter å trekke mer skatt dersom man ber om det, opplyser Ryland, og gir et siste tips:

– Dersom man får restskatt, ilegges det et rentetillegg på 3,51 prosent, beregnet fra 1. juli 2023 til forfall første termin restskatt i 2024. Men – man slipper rentetillegget dersom man betaler inn restskatten før 31. mai.

Fristen for å levere skattemeldingen for lønnsmottakere og pensjonister er 30. april. Du kan søke om inntil én måneds utsettelse av frist for innlevering av skattemeldingen. Denne søkefristen er også 30. april.

Er du bekymret for at det er mye å sette seg inn i? Fortvil ikke – det er mer hjelp å få, beroliger forbrukerøkonom Derya Incedursun.

– Skatteetatens egen fradragsveileder gir deg god drahjelp til å forstå og fylle ut skattemeldingen riktig. Bruk fradragsveilederen og skaff deg oversikt over hvilke poster du spesielt bør sjekke på bakgrunn av din situasjon. Det er ikke gitt at etater eller andre har all informasjon du trenger til din skattemelding, slutter hun.

Les også: Hvilke forsikringer trenger du egentlig i 2024? Her får du svar

Les også: Ekspert: Dette er den største pensjonsfella i 2024

Les også: Hans beste rente-råd: – Dette bør du gjøre så mye du orker

---

Forrige skatteoppgjør i tall

• 3.257.964 skattebetalere hadde til sammen over 42 milliarder skattekroner til gode fra skatteåret 2022, hvilket ga dem tilbakebetalt 12.898 kroner i snitt.
• 3.862.370 skattebetalere av cirka 5 millioner sjekket skattemeldingen i 2022.
• 740.000 lønnstakere, pensjonister og personlig næringsdrivende måtte betale til sammen 28 milliarder i restskatt, noe som i gjennomsnitt innebærer at hver enkelt måtte betale 37.899 kroner.
• Til sammen ble det betalt over 1,7 milliarder kroner i skatt i 2022. Til sammenligning ble det betalt inn 1,06 milliarder kroner i skatt for inntektsåret 2021.
• 405.000 selskaper betalte til sammen 164 milliarder kroner i skatt.

Kilde: Skatteetaten

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen