Politikere vil ha mer økonomisk vekst: – Vi bør være veldig bekymret

Høyre og Arbeiderpartiet er blant partiene som mener at en videre økonomisk vekst er forenlig med behovet for store klimakutt og mer naturvern, som bestemt i Paris- og Montrealavtalen.

– Hvis vi skal videreutvikle velferdssamfunnet, sikre at folk har en jobb å gå til og ha evne til å gjennomføre et grønt skifte, må vi ha økonomisk vekst og utvikling, sier Nikolai Astrup i Høyre.

– Å slutte med vekst vil krasje ganske brutalt med virkeligheten, og er i realiteten ikke en løsning, sier Marianne Sivertsen Næss i Ap.

Professor Håvard Haarstad er uenig.

– Slik økonomien vår er i dag, betyr mer vekst også større utslipp og mer utnyttelse av naturen, sier Haarstad, som leder Senter for klima og energiomstilling ved Universitet i Bergen.

3,4 jordkloder

– Vi bør være veldig bekymret for den sterke økonomiske veksten vi ser på verdensbasis nå, fortsetter Haarstad.

– Vi er altfor opptatt av økonomisk vekst som mål på hvor bra det går i samfunnet. Vi snakker for lite om hva veksten koster oss og samfunnet, i form av for eksempel naturutnyttelse, ulikhet og klimaendringer.

Levestandarden i Norge er blant de høyeste i verden. Hvis alle mennesker på jorda skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Norge, ville vi trenge 3,4 jordkloder, konstaterer FN-sambandet med henvisning til beregninger utført av Global Footprint Network.

Likevel er ikke levestandarden vår høy nok, mener flere partier på Stortinget.

– Høyere levestandard innbefatter bedre medisiner mot kreftsykdom, tryggere fødsler for barn og mor, bedre utdanning, tilgang til varmere hus med lavere energibruk og alt annet smått og stort som samfunnet holder på med. Framgang på disse områdene henger tett sammen med økonomisk vekst, sier Marianne Sivertsen Næss i Ap.

– Økonomisk vekst er nødvendig for å løfte flere ut av fattigdom og øke levestandarden for mange, sier Ola Elvestuen i Venstre.

Dagsavisen har snakket med representanter for alle de ni partiene som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Pasientfokus, med én representant på Stortinget, sitter ikke i komiteen.

[ Forskningsleder: Sett motorveibyggingen på vent ]

– Har nok i dag

– Økonomisk vekst bidrar til økt velstand og løfter flere ut av fattigdom. Vi kommer ikke til å arbeide for å redusere levestandarden i Norge, og det er mange som fremdeles har behov for et løft, sier Terje Halleland i Frp.

– Å redusere levestandarden, svekke grunnlaget for velferdstjenestene og trekke opp stigen for fremtidige generasjoner, er neppe svaret for å få til en vellykket omstilling, mener Nikolai Astrup i Høyre.

– Verden blir ikke grønnere av at nordmenn blir fattigere, men vår evne til å levere en verdig eldreomsorg, gode skoler og sykehustjenester og ivareta befolkningens rettigheter, vil svekkes, fortsetter Astrup.

Igjen er Håvard Haarstad uenig.

– Jeg mener vi ikke trenger høyere generell levestandard enn vi har i dag, sier han.

– Vi har selvsagt samfunnsoppgaver vi må løse, og godene er ujevnt fordelt. Det må vi gjøre noe med. Men folk flest har nok per i dag. Vi trenger heller mer livskvalitet.

– Problemet er at vi er inne i en spiral der vi forteller hverandre at vi trenger mer, samtidig som vi har en økonomisk modell som er bygget opp rundt å produsere mer og mer. Så vi innbiller oss at vi trenger høyere levestandard, uten at vi har noe begrep om hva som vil være en høy nok levestandard.

[ – Folk må ha råd til å gi ungene sunne mat ]

– Mål for nedvekst

Haarstad mener vi bør ha mål for vekst på noen områder, og mål for nedvekst, altså reduksjon av produksjon og forbruk, også kjent som «degrowth», på andre områder.

– Vi bør ha vekst innen utdanning, sykehustjenester og opplevelser – det vi vet gir livskvalitet. Og selvsagt trenger vi å sikre arbeidsplasser og velferd. Men planeten tåler ikke mer materielt forbruk i form av for eksempel klær og ting, så her bør vi ha målsettinger om å vokse mindre, eller ha nedvekst.

– I forskningen snakker man om «frakobling» («decoupling»), som er et begrep på at økonomisk vekst ikke lenger avhenger av ressursutnyttelse. Men vi ser ikke noe tegn til at dette er i ferd med å skje i stor skala. Det er veldig lite som tyder på at vi kan nå Parisavtalen med fortsatt økonomisk vekst, konstaterer Haarstad.

Som regel blir økonomisk vekst målt i BNP – bruttonasjonalproduktet. BNP er lik summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av ett år, minus varene og tjenestene som brukes under denne produksjonen, forklarer SSB.

Norges BNP har vokst voldsomt siden det norske oljeeventyret tok fart rundt 1970. Det norske BNP per innbygger er nå blant de høyeste i verden, konstaterer FN-sambandet.

Baksiden av medaljen er at Norge slipper ut flere tonn mer CO2 per innbygger enn det globale gjennomsnittet, ifølge Global Carbon Budget.

[ Få søker om penger til friluftslivsområder: – Kommunene burde vært mer på banen ]

– Utslipp har gått ned

Likevel mener også Kristelig Folkeparti at videre økonomisk vekst, «som er grunnlaget for velferd og sysselsetting» er forenlig med Paris- og Montrealavtalen.

– Vi mener det er mulig med økonomisk vekst og samtidig kutte utslipp og verne natur, sier Kjell Ingolf Ropstad i KrF.

– Historisk har det vært en sammenheng mellom økonomisk vekst og klimagassutslipp, men i det siste tiåret har 33 rike land klart å bryte den forbindelsen, blant annet USA, Storbritannia, Frankrike, Sverige og Danmark. Landene har hatt økonomisk vekst samtidig som utslippene deres har gått ned.

– Det er to grunner til dette. Den første handler om at landene i takt med økt velstand har fått større tjenestesektorer som bruker mindre energi enn industrien. Den andre grunnen er at også importen har blitt grønnere, forklarer Ropstad.

– Det er altså ikke slik at disse rike landene bare har outsourcet utslipp fra industrivirksomhet til fattigere land, også disse fattigere landenes produksjon har blitt grønnere.

Senterpartiet er et annet parti som tror at videre økonomisk vekst ikke behøver å gå på bekostning av verken klimaet eller naturen.

– Det er mulig med økonomisk vekst uten å forbruke mer, men forvalte bedre. Sirkulærøkonomi er et eksempel på det. Bruk av fornybare ressurser er også bra. Om en bruker fornybar energi, blir den ikke brukt opp, sier Siv Mossleth i Sp.

[ Statlige rovviltkontakter har sau og rein: – Et potensielt stort habilitetsproblem ]

– Naturens tåleevne

Også Ola Elvestuen i Venstre understreker at en videre økonomisk vekst «må skje innenfor naturens tåleevne».

– Vi trenger grønn vekst for å klare omstillingen som er nødvendig for å stoppe bruken av fossil energi. Samtidig må vi utvikle en fullstendig sirkulær økonomi der vi bruker mindre ressurser og ombruker og gjenbruker langt mer. Vi må også tilbakeføre og restaurere mer natur, utdyper Elvestuen.

– Målet er bærekraftig vekst, sier også Aps Marianne Sivertsen Næss.

Nikolai Astrup i Høyre er av samme oppfatning.

– Det avgjørende at veksten er bærekraftig, at den i større grad er basert på tjenester, opplevelser og gjenbruk, snarere enn varer og produkter med stort klimaavtrykk, sier Astrup.

– Er du enig eller uenig i at videre økonomisk vekst forutsetter økt bruk av natur?

– Dette er et reelt dilemma. Utbygging av ny fornybar energi vil kreve noe areal, og det er nødvendig for å nå klimamålene, svarer Astrup.

– Det er imidlertid mulig å bygge ut mer skånsomt, og sikre at verdifulle naturområder får stå i fred. Montrealavtalen er et viktig skritt for å oppnå dette.

– Vi vil trenge mer fornybar energi, og det vil kreve arealer, istemmer Marianne Sivertsen Næss i Ap.

– Men vi kan gjøre det langt mer arealeffektivt. For eksempel er det stort potensial for å produsere vindkraft og solkraft på samme areal.

[ – Vi lever i mange forskjellige tider samtidig ]

– Vi møter veggen

Også MDG er blant partiene på Stortinget som tror at det er mulig å styre en videre økonomisk vekst i en bærekraftig retning.

– Økonomien er et verktøy vi mennesker kan bruke for å sikre menneskerettigheter og gode liv for alle, innenfor naturens tålegrenser, sier Kristoffer Robin Haug i MDG.

– Vi trenger vekst innenfor forskjellige områder til ulike tider for å få til det. Akkurat nå trenger vi for eksempel vekst og utvikling innen grønne industrier og næringsliv. Det samme gjelder levestandarden til utsatte grupper over hele verden, også her hjemme.

Samtidig innser Haug at det kan bli krevende å endre økonomien.

– Omstillingen til en økonomi som ikke ødelegger natur, men styrker den og stanser klimaendringene, vil kreve stor utvikling, nytenking og aktivitet fra alle deler av samfunnet, sier Haug.

Verden av i dag sier ham noe om det snarlige behovet for en slik omstilling.

– Dyrtiden vi er inne i og økende ustabilitet i verden, er symptomer på at vi møter veggen for hvor mye ressurser det er mulig å ta ut av jorda, konstaterer Haug.

[ Lovløse jegere går fri: – Det er svært urovekkende ]

– Må ha systemendring

Rødt mener situasjonen er langt verre enn som så.

– Vi kan ikke ha en økonomi med evig vekst på en klode med begrensede ressurser, sier Sofie Marhaug i Rødt.

Rødt vil derfor erstatte «kapitalismens hensynsløse rovdrift på natur og miljø (…) med et økonomisk system som kan fungere uten økonomisk vekst», står det å lese i partiets arbeidsprogram.

Også SV vil ha en lignende endring ved å «skape en sosialistisk økonomi som ikke har vekst og økt materielt forbruk som grunnleggende insentiver for produksjon», som det heter i partiets prinsipprogram.

– Økonomisk vekst og materielt forbruk fører i dag til utarming av naturressursene, derfor må vi ha en systemendring. Nå har vi en økonomi som sprenger naturens tålegrenser, sier Birgit Oline Kjerstad i SV.

Overforbruket bør få konsekvenser for rikingene, mener både Rødt og SV.

– Det er en stor gruppe som må løftes ut av fattigdom og varig lavinntekt, mens de aller rikeste, som står for den aller største delen av utslippene, er nødt til å kutte. Unødvendig luksusforbruk, som for eksempel bruk av private businessjetfly som ikke kan begrunnes i helse eller sikkerhet, må forbys, sier Marhaug i Rødt.

– Det er mulig å skape et godt samfunn for alle innenfor naturens tåleevne, men det krever en stor omstilling av økonomien med sterkere vern om natur og omfordeling fra dem med mest til dem med minst, sier Kjerstad i SV.

[ Minst bynatur for dem som tjener minst ]

– Sager av greina

Professor Håvard Haarstad ved Senter for klima og energiomstilling, lar seg ikke imponere over det han hører fra Stortinget.

– Jeg kan ikke se at noen av partiene, heller ikke de på venstresiden, har konkret politikk for å møte problemet med økonomisk vekst. Partienes politikk handler i stor grad om å gi mer til noen, konstaterer Haarstad.

– Det krever mer mot å si at noen grupper skal få mindre.

– Jeg skjønner at politikerne går inn for mer velstand. Problemet er at all vår velstand forutsetter at økosystemet fungerer, ikke bare økonomien.

– Kunne vi ha levert velstandsøkning uten at det går ut over naturgrunnlaget, hadde det vært bra, men det er ikke mulig slik det økonomiske systemet fungerer i dag.

– Så nå sager vi av greina vi sitter på, og partiene som går inn for mer økonomisk vekst tar ikke dette inn over seg.

[ Gunhild (28) og Peter (67): – Hun vet godt at jeg blir gammel og elendig ]