---
Hvem: Mina Gerhardsen (47).
Hva: Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Hvorfor: 31. mars kommer regjeringens nye folkehelsemelding.
---
Du har lenge vært bekymret for hva økende fattigdom i Norge kan bety for folkehelsa. På en skala fra 1 til 10, hvor bekymret er du nå for helsa til dem med dårlig råd i Norge?
– Jeg er minst på en åtter. At mange nå opplever at de ikke har råd til sunn og næringsrik mat, er alvorlig. Det påvirker overskudd og energi i hverdagen og muligheten til å forebygge sykdom på sikt.
Er den kraftige prisstigningen på mye mat selve oppskriften på en dårligere helse?
– Pris betyr mye for valgene våre. Særlig når vi har lite penger og de ikke strekker til. Folk velger det som gjør at de har mat på bordet, selv om det betyr ferdigretter med mye fett og salt, framfor noe mer sunt.
Hvilke konsekvenser kan en slik meny få?
– Kosthold betyr mye for helsa vår. Overvekt og fedme er med på å gi økt risiko for alvorlig sykdom som kreft, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom. Dersom flere nå må velge et usunt kosthold fordi et sunt er for dyrt, kan det forverre de helseproblemene vi alt har.
[ – Vi lever i mange forskjellige tider samtidig ]
Regjeringen skriver at den røde tråden i arbeidet med folkehelsemeldingen er å «jevne ut helseforskjeller». Hvordan kommer disse helseforskjellene til uttrykk i dag?
– Mennesker med lavere utdanning og inntekt er mer syke og dør i gjennomsnitt før dem med høyere inntekt og utdanning. En ny rapport viser at forskjellen i levealder er over fem år for kvinner og over seks år for menn. I tillegg til levealder, påvirker inntekt og utdanning også helsa gjennom livet. Det er urettferdig og uakseptabelt.
Du har tatt til orde for en økning av både barnetrygden og andre trygder og stønader. Hvorfor er det viktig for redusere helseforskjellene?
– Når mangel på penger er problemet, er penger løsningen. Folk må ha råd til å klare en vanlig hverdag der de kan få til å gi ungene sine sunn og ordentlig mat. Visjonen om at alle skal i jobb kan ikke komme i veien for dette.
Kapital skrev i mars om barn og unge som «står i lange køer for å få tak i det siste innen søtsaker». Også andre har beskrevet lignende tilstander. Det kan vel indikere at selv om du har nok penger, så betyr ikke det nødvendigvis mer grovbrød og flere epler i handlekurven?
– Økende priser rammer veldig ulikt. Noen har råd til å kjøpe energidrikk til flere hundre kroner og hamstre sjokoladeboller, mens andre er langt unna en slik virkelighet.
Sukkeravgiften ble fjernet 1. juni 2021, og det førte til billigere brus og godterier. Nå vil du at den skal gjeninnføres. Hvorfor er det nødvendig?
– Et samlet Helse-Norge var opprørt da sukkeravgiften forsvant. I en situasjon der 7 av 10 har overvekt eller fedme, er billigere sukker det siste vi trenger. Avgifter er noe av det mest effektive for å påvirke forbruket. Derfor vil vi ha en bedre og mer treffsikker sukkeravgift enn den som ble avviklet.
Du vil også beskytte barn og unge mot reklame for usunn mat og drikke, ha daglig fysisk aktivitet i skolen og gratis skolemåltider. Hva tror du konsekvensene kan bli hvis slike tiltak ikke blir iverksatt?
– Globale tall viser 100 prosent vekst i barn med fedme innen 2035, om vi ikke gjør noe. Dette er alvorlige varsler som jeg håper helsepolitikerne våre tar til seg.
Hvilke forhåpninger har du til den nye folkehelsemeldingen?
– Vi har noen store helseutfordringer i Norge, med mye unødig sykdom og død og store ulikheter. Dette må vi gjøre noe med. Jeg håper på en melding som tar forebygging på alvor, der vi tar ansvar som fellesskap. Oppfordringer til hver enkelt gjør liten nytte.
[ Risikerte NM-avlysning, men nå er det reddet – så vidt ]
Over til våre faste spørsmål i denne spalten. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– «Åndenes hus» av Isabel Allende. Den leste jeg første gang da jeg var 12 år. Fortellingen om kuppet i Chile, frihetskamp og magisk realisme gjorde uutslettelig inntrykk. Den ene datteren min (Alba, journ. anmrk) er oppkalt etter den boka.
Hva gjør deg lykkelig?
– Å være på hytta med familien. Særlig om sommeren når det er ballblom på enga vår.
Hvem var din barndomshelt?
– Mamma (Tove Strand, journ. anmrk.). Hun var helseminister og innførte røykeloven i 1988. Det var mye støy, men hun fikk det gjennom med kunnskap, mot og vilje.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg er veldig sjenert. Det er ganske upraktisk i min jobb, men jeg har øvd mye på å skjule det.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Da blir det sen kveld med gode venner, prat om politikk og gjerne ostepop på bordet!
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?
– Akkurat nå er støtte til Ukraina og til kvinnene i Iran noe jeg vil gå i tog for. En trygg eldreomsorg er også en sak som fortjener flere fakkeltog.
Er det noe du angrer på?
– Jeg er utstyrt med en sterk indre Polyanna, så jeg bruker lite kraft på å angre. («Polyanna» er en roman om en optimistisk og veldig positivt innstilt pike, skrevet av Eleanor H. Porter, journ. anmrk.)
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Jeg er stor fan av Kari Bremnes, så det hadde vært en opplevelse å få møte henne i heisen.
[ Bruker styrketrening i behandling av spiseforstyrrelser (+) ]
