Oslo: Minst bynatur for dem som tjener minst

– Vi ser at folk som bor 100 meter eller nærmere elver, innsjøer og fjorden, gjennomgående tjener mer enn dem som bor 500 meter unna vann, opplyser NINA-forsker Zander Venter.

De som bor nær såkalte blå områder på denne måten, tjener i snitt godt over 200.000 kroner mer i året, enn dem som bor lenger unna, ifølge Venter og hans kolleger.

Forskere ved NINA konstaterer også at jo høyere gjennomsnittsinntekten er i nabolaget, jo bedre er tilgangen til grønne arealer, som hager og parker, i nærområdet der man bor.

– Systematisk sammenheng

Dette har forskerne kommet til ved å sammenligne tilgjengeligheten til blågrønne områder i alle Oslos 98 delbydeler, med årsinntektene til dem som bor i de samme områdene (Hver av Oslos 15 bydeler er inndelt i mellom fire og åtte delbydeler).

– Studien viser at det er en systematisk sammenheng mellom inntekt og tilgangen til bynatur, sier NINA-forsker Helene Figari.

– På Østkanten, i områder hvor det bor mange med innvandrerbakgrunn, er inntektene stort sett lavere enn på Vestkanten, og på Østkanten har de generelt mindre tilgang til blågrønne områder, påpeker hennes kollega Zander Venter.

– Det er et tydelig skille når det gjelder tilgangen til det mest attraktive – vann. Mange med lave inntekter bor i Groruddalen og er omgitt av Marka, men der kan ikke ungene stikke tærne i vannet like enkelt som ungene på Bygdøy, sier Helene Figari.

– Det er nok mange som tenker at tilgangen til Marka innebærer en mer lik tilgang til natur i Oslo, men det viser seg at folk flest ikke har kapasitet eller tid til å reise langt for å komme til naturen i hverdagen. Det viktigste er at naturen, som trær og hager, er nær, sier Venter.

Samtidig er det slik at luftforurensningen i områdene med de laveste inntektene, er over nivåene som er anbefalt både av Verdens helseorganisasjon (WHO) og Oslo kommune, ifølge NINA-forskerne.

– Det er på grunn av biltrafikken på veiene, blant annet gjennom Groruddalen, forklarer Venter.

[ Elsparkesykkel på stedet hvil i to uker: – Den sto bare i veien ]

Påvirker helsa

Dårlig luftkvalitet går på helsa løs, og resulterer både i luftveissykdommer og hjerte- og karlidelser som kan føre til tidligere død.

Også det å ikke ha enkel tilgang til bynatur, kan få uheldige følger. Det viser blant annet en internasjonal studie omtalt av NTB i begynnelsen av februar.

– Studien viser at det er økt risiko for å føde små barn (med lav fødselsvekt, journ. anm.) når mor bor et stykke unna grønne arealer. Dette var mest uttalt i Norden, noe som kan tyde på at tilgang til naturen spiller en viktig rolle for velvære og helse blant dem som bor i byer, uttalte dataforvalter Johanna Nader i Folkehelseinstituttet til NTB da.

Denne studien omfatter nær 70.000 mødre i elleve europeiske land, deriblant rundt 9.000 norske mødre.

– Tidligere studier viser at det er renere luft, mer fysisk aktivitet og mindre stress blant beboere i områder med mer grønne arealer enn i områder med mindre, kunne Johanna Nader også opplyse.

En annen undersøkelse, omtalt av The Lancet i 2021, viser at Oslos befolkning faktisk ligger ganske dårlig an, når det gjelder tilgangen til natur i sine nærområder.

– Den viser at godt over halvparten, og kanskje så mye som tre fjerdedeler av Oslos befolkning, bor i områder med mindre vegetasjon enn det WHO Verdens helseorganisasjon anbefaler, forteller NINA-forsker Zander Venter.

[ Klima, plast, natur og hav: Kan avtalene redde verden? ]

– Trær er ikke nok

Samtidig fortsetter byggingen av boliger og andre typer bygg for fullt i Oslo.

– Fortettingen av byen skjer nå der hvor folk relativt sett har dårligst råd, som på Løren og Økern, i områder hvor det allerede er lite med grøntarealer, sier NINA-forsker Helene Figari.

– Norge er blant landene i Europa som er mest opptatt av kompakt byutvikling, og Oslo er kanskje den byen som forfølger dette mest aggressivt. Jeg sier ikke at det er noe galt i å frede private hager, som i småhusplanen til Oslo kommune, men det skaper sosiale ulikheter hvis det ikke samtidig blir nok gode grøntarealer i de områdene hvor det fortettes, fortsetter Figari.

– Det å løse dette ved å plante trær er fint, men ikke nok. Det må bli større og flere parker i disse områdene, for å få god livskvalitet for dem som skal bo der.

Også Figaris kollega, Zander Venter, påpeker at flere parker i områder med få blågrønne lunger, kan få stor betydning for dem som skal bo der.

– Kanskje bør dette reguleres bedre ved at det settes av mer plass til grønne arealer når et område skal bygges ut, og ved å redusere antallet mennesker som kan bo der, sier han.

Studien til NINA-forskerne ble nylig publisert i en artikkel i tidsskriftet «Science of the Total Environment».

[ Voldsutsatt Oslo-lærer: – Jeg ville jo ikke være noen «dramaqueen» heller ]

[ – Dagens unge står overfor svært alvorlige trusler ]