Få søker om penger til friluftslivsområder: – Kommunene burde vært mer på banen

Grunnen til det er at bare 24 av landets 356 kommuner har søkt om penger fra Miljødirektoratet til kjøp og bedre tilrettelegging av friluftslivsområder i år, for på den måten å sikre sine innbyggere tilgang til dem.

Altfor dårlig, mener Morten Dåsnes, daglig leder i Friluftsrådenes Landsforbund.

– Kommunene burde vært mer på banen. Det er behov for sikring av langt flere friluftslivsområder – særlig i tettbygde strøk. Og vi blir aldri ferdig med denne jobben fordi områdene hvor folk bor, endrer seg, og det samme gjør friluftsaktivitetene de driver på med.

Men det er ikke bare kommunene som bør lastes for få søknader, påpeker Dåsnes.

– Den lave interessen henger nok også sammen med at det blir gitt lite i tilskudd til kommunene. I statsbudsjettet for 2023 er midlene til sikring av friluftslivsområder redusert fra cirka 30 millioner kroner i fjor, til cirka 20 millioner kroner i år. En del områder blir derfor ikke aktuelle, fordi de er for dyre å kjøpe for kommunene.

Naturen bygges ned

Siden 1958 har over 2.600 områder blitt varig sikret til friluftslivsformål takket være penger kommunene har fått fra staten. I 2021 ble 41 nye områder sikret, og i 2022 ytterligere 36.

Samtidig har antallet innbyggere i Norge økt med nær 2 millioner siden 1958, så det har ikke nødvendigvis blitt bedre plass på badestrendene som er blitt kjøpt opp og/eller bedre tilrettelagt for folk flest.

For den statlige sikringen «har i hovedsak blitt brukt til å ta vare på populære bade- og oppholdsområder langs kysten», opplyser Miljødirektoratet.

Det er også blitt brukt mye penger til «parkeringsplasser ved utfartsområder og viktig grønnstruktur i og ved store byer og tettsteder».

Dette har likevel ikke forhindret at store naturområder har gått tapt. Bare i perioden 2008–2019 ble 540 kvadratkilometer bygget ned i Norge, ikke minst i forbindelse med boligbygging, ifølge SSB.

42 prosent av arealet som ble bygget ned, var skog.

Fram mot 2030 vil mer natur bli bygget ned, og SSB regner med at den største utbyggingen vil skje «i og rett utenfor eksisterende tettsteder i de mellomsentrale kommunene».

[ Null vernet natur i flere kommuner: – Har ikke vært et aktuelt tema ]

På søknadstoppen

Så nå gjelder det å nyte friluftslivsområdene som ennå ikke er varig sikret, mens vi fortsatt har dem. Eller så kan vi ta turen til Grimstad kommune i Agder for mer permanent nytelse.

– Vi har 40 statlig sikrede friluftslivsområder i dag, blant annet et par øyer, og nå har vi søkt om å sikre åtte områder til, forteller ordfører Beate Skretting (H).

Ja, for hele åtte av de totalt 41 søknadene Miljødirektoratet har fått fra 24 kommuner om penger til sikring av friluftslivsområder, er signert Grimstad.

– Vi synes det er veldig viktig å sikre mye brukte områder for framtidige generasjoner, fortsetter Skretting.

– Statlig sikring gir mulighet til å søke om tilskudd til istandsetting, tilrettelegging og utvikling, som for eksempel å sette opp grillplasser, bord og benker, slik at de blir enda bedre tilrettelagt for friluftsliv.

– Hvem eier disse områdene i dag?

– Det er kommunale eiendommer, regulert som friluftslivsområder og mye brukt av allmennheten, men vi vil sikre dem bedre og ikke minst muliggjøre søknad om midler til forskjønning og tilrettelegging, svarer Skretting.

Hun tilføyer at det ikke bare er kommunen selv om er opptatt av å ta vare på fine naturområder i Grimstad. Selskapet for Grimstad Bys Vel, til daglig kalt Byselskapet, har drevet på med dette i lang tid.

En sentral oppgave for Byselskapet er å «sikre friområder gjennom oppkjøp av eiendommer». Nå eier Byselskapet «unike bynære friluftsområder og utsiktspunkter, strandområder (…) og vel 50 øyer og holmer i skjærgården» hvor «alle kan ferdes fritt».

[ Vernet natur får ikke være i fred ]

– Viktig for trivsel

Selv om Grimstad har åtte søknader om «sikringsmidler» i år, blir de slått av Kvam kommune i Vestland, som har ni søknader inne til behandling. Det er ikke første gang Kvam utmerker seg på den måten.

– Vi har hatt en god «drive» på slike søknader i mange år, og det kommer nok flere etter hvert, forteller ordfører Torgeir Næss (Ap).

– Områder som blir hyppig brukt, vil vi tilrettelegge ytterligere med blant annet muligheter til grilling og enkle hus hvor man kan bytte om før man bader. For stort sett er det snakk om strender, som kommunen allerede eier. Men vi har kjøpt opp noen eiendommer også.

– Hvorfor satser dere så mye på dette?

– Fordi det er viktig for folks trivsel og for reiselivet.

– Det er jo alltid mulig å ta seg et bad i fjorden i en kommune som ligger slik til som vår, men vi ønsker å gjøre det lettere også å ta med seg unger, og å komme til med rullestol, slik at vi kan fremme mer fysisk aktivitet. Det er veldig viktig, svarer Næss.

Blant de 24 kommunene som har søkt om midler fra Miljødirektoratet i år, er ikke Oslo og heller ingen kommuner i Troms og Finnmark, mens det bare er én kommune i henholdsvis Innlandet og Møre og Romsdal som har gjort det.

Men også i mer grisgrendte strøk med mye natur, kan kommunale oppkjøp av områder ha noe for seg, mener Morten Dåsnes i Friluftsrådenes Landsforbund.

– Skal du legge til rette for toaletter, bør du eie området. I Lofoten, med overforbruk av naturen, kunne mye av tilgrisingen som har vært et problem der, blitt unngått på den måten.

Det kan drøye til 1. juli før det blir klart hvilke av de 24 kommunene som har søkt, som får penger fra Miljødirektoratet til sikring av friluftslivsområder i år.

[ – Vi lever i mange forskjellige tider samtidig ]