Økonomi

Hadde ikke samboerkontrakt: − Ikke vær naiv

Nå angrer de på at det kun ble snakk om samboerkontrakt. Det er ikke alltid like godt å samarbeide om et brudd.

− Vi gikk fra hverandre for ett år siden, og har bodd atskilt i seks måneder, men det er fortsatt mye styr, sier «Karen» (38) til Rogalands Avis.

Hun ønsker å fortelle om erfaringene sine fra det ferske samlivsbruddet for at andre ikke skal oppleve det samme, men vil være anonym for å beskytte seg selv, eksmannen og barna som er involvert.

RA har også snakket med «Karen»s eks som er klar over at hun har latt seg intervjue og hva som er sagt.

− Jeg har heldigvis kommet bedre ut av bruddet økonomisk enn ham. Jeg hadde egenkapital før vi kjøpte leilighet sammen, så jeg har kjøpt ham ut og beholdt boligen. Han hadde, derimot, ikke spart opp egenkapital mens vi var sammen, og hadde ikke råd til å kjøpe seg noe eget med én gang, sier «Karen».

− Det er klart jeg føler med min eks som ikke eier egen bolig akkurat nå, men det er samtidig ikke min skyld at han ikke har tenkt på egen økonomi før, sier hun videre.

Illustrasjonsbilde: Det er mye praktisk som må ordnes ved et samlivsbrudd, og da er det greit å ha gjort noen forebyggende tiltak.

− Vanskelig å være rause med hverandre

«Karen» og eksen hadde ikke samboerkontrakt. Det vil si at de ikke har dokumenter på hvem som eier og har rett på ting og tang de har kjøpt sammen.

− Det verste er å dele på ting når vi har bodd sammen så lenge. All deling må ordnes her og nå, og vi er nok heller ikke så rause med hverandre. Vi er ennå ikke ferdige med fordelingen, selv om vi har bodd fra hverandre et halvt år, sier «Karen».

Alle ting og tang må settes en verdi på, noe «Karen» og eksen synes er utfordrende. For hvor mye er en ting verdt? Og er det dagens verdi som gjelder, eller verdien den gang tingen ble kjøpt?

− Vi er uenige om ting som har vært bursdagsgaver til én av oss, men som i stor grad har vært brukt felles mens vi har vært sammen. Samtidig føler nok min eks at han fortjener mer enn meg, siden han har kommet dårligere ut av bruddet enn meg når det gjelder boligsituasjon, mens jeg føler jeg har krav på mer fordi det er han som velger å gå, sier «Karen».

Dette tror hun kunne vært lettere med en samboerkontrakt. RA har snakket med eksen til «Karen», og han er helt enig i at en samboerkontrakt hadde gjort det mye lettere for dem begge da det først ble slutt på forholdet.

Snakket om kontrakt, men ble aldri noe av

Som regel er det kvinnene som går i de typiske samboer- og ekteskapsfellene, blant annet om de ikke kjøper seg inn i felles bolig, eller ikke bygger opp egen sparing mens de er i et forhold. Derfor er «Karen» veldig glad for at hun har så ordnet økonomi.

− Jeg ønsker helt klart at vi hadde samboerkontrakt nå når jeg ser hvordan ting har blitt. Vi snakket om å få på plass en slik kontrakt, og begynte på den tidlig i forholdet, men så ble det liksom aldri sluttført, sier «Karen».

− Bruddet og det praktiske i etterkant har vært veldig krevende og belastende, så jeg råder alle samboerpar til å få på plass en kontrakt først som sist. Ingen må være så naive og tro at den samme personen de gifter seg med eller blir samboer med, er like enkel å samarbeide med i et eventuelt samlivsbrudd, understreker 38-åringen.

Mange får boligsmell etter bruddet

For noen uker siden skrev RA om bankrådgiver Lene Rogdeberg som fortalte hvorfor hun og hennes eks hadde en «lykkelig skilsmisse»:

− Vi jobber begge i bank, og har derfor engasjert oss like mye i fellesøkonomien. I tillegg kom vi ganske likt inn i ekteskapet når det gjelder inntekt og økonomiske verdier. Siden vi hadde vært flinke å dele på det økonomiske ansvaret tidlig i forholdet, gikk bruddet og skilsmissen ganske greit, kunne Rogdeberg fortelle.

Lene Rogdeberg jobber som rådgiver i Sparebank 1 SR-Bank. Hun er selv skilt, og i arbeidshverdagen hjelper hun mange par i bruddfasen som sliter med å finne ut av det økonomiske.

Ifølge bankrådgivere og advokaten RA har snakket med, er det ganske vanlig med brudd etter lengre ferieperioder, gjerne i januar eller august. Om sommeren, for eksempel, har gjerne paret prøvd en siste gang å få forholdet til å fungere, eller så har all tiden sammen i ferien fått dem til å innse at de ikke funker sammen når hverdagens kjas og mas ikke holder dem atskilt.

Da ringer telefonene på bank- og advokatkontorene, for parene har ofte mange spørsmål om hvordan de skal løse bruddet rent praktisk og økonomisk.

− En del av parene som kontakter oss har rett og slett ikke «råd» til å gå fra hverandre. Det vil si at ingen av dem har råd til å sitte med fellesboligen alene, eller har råd til å kjøpe hver sine egne boliger. Dette må de ha inntekt og egenkapital til, sier Rogdeberg, som altså jobber som bankrådgiver i Sparebank 1 SR-Bank.

− Hvis paret har tatt opp maksimalt lån sammen for å kjøpe bolig, kan det være slik at ingen av dem kan beholde boligen om de bestemmer seg for å gå hver sin vei. Mange er ekstra sårbare om bare én av partene har styrt fellesøkonomien. Derfor prøver vi i banken å få med begge to på møter om boligkjøp og annet som angår fellesøkonomien, utdyper hun.

Derfor bør dere ha samboerkontrakt

Derya Incedursun er advokat og forbrukerøkonom i Nordea. Hun mener at det først og fremst er viktig å ha en felles forståelse av, og enighet om, hvordan utgifter skal deles i forholdet. Dette kan være husleie, boliglån, annen gjeld, regninger, daglige utgifter og investeringer.

− Begge bør også være involvert i økonomiske beslutninger. Å opprette en felleskonto kan være lurt for fellesøkonomien, men også separate kontoer som kan brukes til personlige utgifter. Parene bør ha på plass en skriftlig avtale som regulerer det økonomiske forholdet mellom dem − samboerkontrakt eller ektepakt, sier Incedursun til RA.

− I samboerkontrakten kan dere skrive hvordan eiendeler, gjeld og utgifter skal fordeles ved brudd. Da kan dere unngå konflikt senere, framholder Incedursun.

Forbukerøkonom i Nordea, Derya Incedursun, sier særlig lavinntektsfamilier vil merke prisøkningen

– Hvor tidlig i forholdet er det naturlig at paret snakker sammen om disse tingene? Og hvordan kan de gjøre det?

− Jeg tenker det er lurt å starte samtalen om økonomi og juridiske forhold tidlig i forholdet, i hvert fall når dere begynner å legge planer for framtiden, og spesielt hvis dere skal flytte sammen eller gifte dere. Diskutér gjerne disse tingene over en god middag. Da skaper dere en avslappet atmosfære som kan gjøre samtalen mer behagelig. Det er viktig å være åpen og ærlig om forventninger, ønsker og behov, samt være ærlig om egen økonomiske situasjon på nåværende tidspunkt, svarer Incedursun.

− Dere kommer langt med å respektere hverandres synspunkter og kanskje være åpne for kompromiss når økonomiske beslutninger skal tas. Men er dere langt fra hverandre og det er utfordrende å finne felles løsninger, ville jeg vært forsiktig med å stole på at ting vil løse seg etter hvert, avslutter hun.

Mer fra Dagsavisen