Den alternative kampen

Stavanger — Den voldsomme oppturen på tribunene for Viking de siste årene har ført med seg glede, liv og en helt ny interesse for å støtte de mørkeblå. En type støtte man knapt nok har sett her i byen før. Det har vokst fram en skikkelig tribunekultur – på linje med det man ser rundt langt større klubber.

Samtidig har medaljen en bakside – selv om det på ingen måte har eskalert veldig. Den inkluderer avtalte slagsmål utenfor arenaene med rivaliserende fans, trusler – og noen få ganger bråk inne på selve stadion.

Da Viking tok imot Bryne til treningskamp i februar 2022 oppsto det slagsmål for åpen scene da en gjeng Viking-supportere tok seg over til B-gjengen.

I juli i fjor smalt det igjen etter kampen mot Rosenborg. Et par håndfuller maskerte Viking-fans barket sammen med noen av bortelagets tilhengere utenfor SR-Bank Arena. I etterkant ble det umiddelbart foretatt sju utestengelser – noen på ubestemt tid. Enkelte av bråkmakerne slet man også med å identifisere. Politiet var også koblet på.

RA kjenner også til at det var tilløp til bråk i forbindelse med bortekampen mot Strømsgodset i fjor – uten at det eskalerte. Det skal også ha vært tilløp i forbindelse med Brann-kampen nylig – uten at det skjedde noe større i offentlig skue.

Samtidig skjer det faktisk ganske regelmessig avtalte slagsmål i norsk fotball, gjerne iført like klær og slåsshansker, som også inkluderer enkelte supportere fra Viking.

Bildene fra disse legges som regel ut på et tsjekkisk nettsted som brukes av fotballbråkmakere fra hele Europa. Her loggføres det informasjon om hvor mange som var involvert i bataljen og hvem som «vant». Antallet involvert er langt lavere i Norge enn i mange andre land – også våre naboland.

Etter det RA forstår skal disse møtene ha relativt strenge regler med en slags gentleman-kodeks involvert. Antallet må være likt og de som går i bakken er ferdige – og skal ikke røres. Etterpå kan man godt møte fienden til en pils og forbrødring. Utenforstående skal heller ikke involveres. Dette skal skje i det skjulte i denne bestemte formen av fotballbråk.

Viking-gjengen som slåss med Vålerenga-supporterne nylig skal ha vært fire i tallet.

Sammenslåing og alternative grupper

For å finne bakgrunnen til disse hendelsene er nøkkelen å se på historien rundt tribunekultur opp mot den enorme framveksten som har skjedd i Jåttåvågen de siste fem årene.

Det såkalte Felt O ble dannet som en paraplyorganisasjon da den offisielle supporterklubben Hordene etter hvert fikk selskap av flere andre grupperinger – som gjerne sverget til andre suporterkulturelle retninger. Man fant ut at det var langt mer hensiktsmessig å jobbe sammen, enn å stå hver for seg.

Det syngende fellesskapet på den ene kortsiden på stadion inkluderer flere såkalte «alternative» grupperinger. Disse bidrar i aller høyeste grad til et lydnivå og scener som man helst forbinder med kamper i England, sør i Europa og i Sør-Amerika.

Samtidig fatter også et lite antall av supporterne fra noen av de alternative grupperingene en interesse for fotballvold.

I kjølvannet av den stadig økende oppslutningen rundt Viking finnes såkalte «casuals» – og det som også framstår som mer tradisjonelle hooligans. Faktisk er det en undergruppering som flere ganger har blitt referert til som Stavanger Hooligans på Twitter.

Den alternative grupperingen 4020 har også helt åpent erkjent at de består av en blanding av ultras, men også av casuals som godt kan like et slagsmål. Dette fortalte en av gruppens stiftere helt åpent i Felt O-Podkast i fjor.

RA har forsøkt å komme i kontakt med vedkommende, men har ikke fått svar på henvendelsen.

Viking er langt fra den eneste klubben i Norge som har, eller har hatt, denne typen supportere. Minst åtte-ti klubber har elementer av dette. Det er gjerne de største og mest tradisjonsrike klubbene som er involvert.

Politiet har vært koblet på over tid flere steder i Norge og har også uttalt seg om temaene ved ulike anledninger opp gjennom årene.

I Stavanger ønsker ikke politiet å bidra til denne artikkelen nå.

– I utgangspunktet ønsker ikke politiet å gi dem noe oppmerksomhet, men vi kjenner til utfordringen. Vi ønsker derfor ikke å kommentere dette ytterligere, skriver seniorrådgiver for kommunikasjon Hilde Urdal Fløysvik i Sør-Vest politidistrikt til RA.

RA kjenner likevel til at noen av de voldelige supporterne rundt Viking foruten klubbstraff også har fått straff og bøter fra ordensmakten for hendelser. De er så definitivt på radaren.

Noen av grupperingene med casuals har også faste møteplasser i Stavanger – blant annet et par spesifikke puber.

Kilder har fortalt RA at problematikken diskuteres hyppig på ledernivå i norsk fotball og at man for tiden spesielt er bekymret i forhold til de såkalte «Yngre»-gruppene som har vokst frem rundt flere av klubbene - inkludert Viking.

Roar Åkerund er leder av Vikings offisielle supporterklubb Hordene. Alle som er en del av Felt O blir også automatisk medlem her. Hordene styrer den økonomiske biten og er den største grupperingen. Det er også de som får kjeften når noe går galt.

Åkerlund forteller til RA at kunnskapen hans om det voldelige elementet på tribunen er liten.

– Jeg vet lite om det og bryr meg ikke så mye ut over det. Det vi har tatt tak i sammen med Viking er det som skjer på stadion og på våre offisielle arrangement. Vi har vokst fra 40 personer til 1200 på noen få år. Med så raskt vekst er det ikke unormalt at noen kan utagere – som ellers i samfunnet, sier Åkerlund til RA.

[ Mot forlenget lån for brennhet Auklend ]

– Trygt å gå på kamp

I Viking har mangeårig salgssjef Børge Moi Nilsen nå også ansvaret for kampene. Som arrangementssjef gleder han seg først og fremst stort over den enorme oppsvinget på tribunen. Når det kommer til mer uønskede elementer kjenner han til utfordringen. Samtidig er også han tydelig på at det ikke er unaturlig med noen voksesmerter, men at det er helt trygt å gå på kamp for hvermannsen. Han peker på at Viking er sitt ansvar bevisst, men at de ikke kan gjøre mye med det som skjer utenfor selve arenaen.

– Et medlem i «4020» har uttalt helt åpent i en podkast at de har elementer av casuals som gjerne tar et slagsmål. Kan Viking leve med å slippe til en slik gruppering – selv om de lager mye liv og lyd på tribunen?

– Den gjengen som har mye av æren for at det er bra liv og trøkk på tribunene nå er en stor gjeng. Stadion gjenspeiler samfunnet. 99,9 prosent er der for å ha det løye og for å heie på laget. Det vil alltid være elementer som krever mer oppmerksomhet. Slik er det på puber og på byen også.

Hva voksne folk gjør i en skog, langt borte fra oss, er ikke vårt ansvar å passe på. Vi har ingen mulighet til å følge med på det.

—  Børge Moi Nilsen

Moi Nilsen peker på at Viking hyller det som har skjedd på tribunene totalt sett.

– De fleste legger ned en fantastisk innsats. Et slikt publikum har aldri Viking vært i nærheten av å ha i forhold til trøkk og liv. Det vi har sett i Bergen, i Oslo og på Lillestrøm – nå skjer det her også. Vi er blitt like kule.

Han forsikrer om at bråk slås ned på.

– Det er viktig at vi som klubb tar tak i det når noe skjer. Spesielt etter hendelsen mot RBK gikk vi hardt ut. Vi ga klar beskjed om at alle som er på stadion skal føle seg trygge, sier han – og fortsetter:

– Det er ikke vold og slåssing på SR-Bank Arena. Det er ikke utrygt å besøke kamp. Det er utrolig viktig for meg å få fram. Tvert imot er det trygt. Hva voksne folk gjør i en skog, langt borte fra oss, er ikke vårt ansvar å passe på. Vi har ingen mulighet til å følge med på det.

– Alle som er tilknyttet Felt O er også automatisk medlemmer av Vikings offisielle supporterklubb Hordene. Gir ikke det et ekstra ansvar til klubben?

– Uansett om du sitter på Felt O, eller er bortesupporter, er det Vikings ansvar at man er trygg. Er det et individ som gjør noe så slår vi hardt ned på det direkte.

– Dere har foretatt noen utestengelser?

– Vi har utestengt folk for ulovlig blussbruk. Så hadde vi et skikkelig oppgjør etter hendelsen mot RBK. Det tok vi blodig alvorlig. Slik kan vi ikke ha det. Dette tok vi tak i sammen med Felt O.

– Det har vært eksempler på folk på Felt O som har følt seg truet og det er noen som er redde når maskene går på?

– Det er nulltoleranse for finlandshettene på feltet. Det skal ikke skje. Vi vet at noen få, to-tre stykker, synes det er kult å ta de på seg. Så ser man det samme i utlandet. I Sverige og Danmark også. Den siste tiden har det skjedd noen ganger i Norge også.

– Men de får lov av dere når det blusses for å beskytte seg mot røyk?

– De får ikke lov da heller. Når det er mye røyk har de lov til å ta et skjerf over munn og neste, men de får ikke stå maskert med finlandshetter.

[ Viking skal ha fått avslått bud på Sandefjord-stopper ]

– Var verre før

Moi Nilsen er klar på at Viking ikke har noe med hva folk gjør på byen eller på et vorspiel. Det kan ikke klubben bruke tid og krefter på. Samtidig skal det være spilleregler og lover. Han minner om at det i et større bilde var langt mer fare for å havne i bråk i forbindelse med kamp på Stavanger stadion på Eiganes før 2004. Sikkerhet og trygghet er en helt annen både inne og utenfor SR-Bank Arena. Det er tatt enorme steg i rett retning.

– Det var mye verre før. Mye kunne skje i bakhagene på Eiganes. Det er trygt å gå på stadion nå.

– «4020»-grupperingen er den nest største på feltet og det kommer også stadig flere fotballvoldsrelaterte drypp i SoMe. Er dette et problem som kan være i ferd med å eskalere?

– Ikke slik det er nå. De aller fleste i «4020» er der for å lage et sykt liv på stadion. Ikke for å lage trøbbel. Så vil det alltid være én, sier Moi Nilsen – og fortsetter:

– Vi kan ikke straffe en hel gruppering for at noen gjør noe galt, men den ene som gjør noe tas. Uansett hvor på stadion han sitter.

– Er det en fare for at tribunegrupperingen Stavanger Yngre, som kanskje ser opp til disse, lar seg påvirke i feil retning?

– Litt av flaksen vår er at Stavanger er en utrolig gjennomsiktig by. Vi jobber utrolig tett med Felt O. Vi respekterer hverandre og har lett for å snakke om det dersom noe skulle gå galt. Samarbeidet er mye av suksessfaktoren for at det er så trygt og godt.

Vi skal aldri behandle massene som en enhet. De to eller tre som eventuelt gjør noe er de som må stanses

—  Børge Moi Nilsen

Moi Nilsen er klokkeklar på at Viking ikke vil gjøre feilen mange klubber har gjort med å skjære alle over en kam. Historisk har det vist seg som en dårlig idé som ofte har ført til eskalering av problemer. Om det er voldshendelser, finlandshetter eller trusler er mantraet klart:

– Vi skal aldri behandle massene som en enhet. De to eller tre som eventuelt gjør noe er de som må stanses, sier Moi Nilsen.

[ Viking-profil med tyggis-avsløring ]

Ofte uten politi

Sikkerhetsoppbudet på stadion er normalt ganske varierende. Viking har selvsagt sine egne vakter og det er tett med kameraer på stadion. Politiet er også til stede, men ikke alltid.

– Samarbeidet vi har med politiet er veldig bra. I utgangspunktet er de ikke ofte på kamp. Det er det ikke behov for – og det viser egentlig at det du holder på med nå er å lage storm i et vannglass.

Moi Nilsen forteller at de har en supporterkontakt som også snakker med tilreisende fans. Noen ganger er det behov for politi. Det er som regel når kamper blir definert som høyrisikokamper. Som mot Brann nylig.

– Brann klokken 18.00 på en lørdag krever at sikkerheten gires kraftig opp, men det er ytterst sjeldent at det er et slikt behov på kamper klokken 17.00 søndag.

– I England blir aldri høyrisikokamper lagt sent lørdag?

– Plussene med å møte Brann en lørdagskveld er at det blir en mye kulere ramme. Det blir en skikkelig fest med masse tilreisende fans. Vi hadde Fan Zone for familiene 200 meter fra ølteltene. Ingenting skjedde, men det krever mer ressurser og vakthold.

Vikings derby mot FK Haugesund lørdag er for øvrig ikke klassifisert som en høyrisikokamp.

[ Viking avslo bud: Haugen med døren på gløtt ]

---

FAKTA

Ordliste:

Hooliganisme: Fotballrelatert vold, både med og uten våpen, i gjengform som opprinnelig stammer fra Storbritannia. De første registrerte tilfellene stammer helt tilbake til 1880-tallet. De fleste engelske klubber har elementer av dette organisert i mer eller mindre kriminelle «firms» (britisk slang for gjeng). Oppførselen kunne opprinnelig inkludere alt ifra vold inne på stadion, trusler mot spillere, trusler mot dommere, rasistiske holdninger, kasting av objekter, slagsmål utenfor stadion, hærverk, graffiti og regelrette opptøyer. Begrepet «hooliganism» ble først tatt i bruk på midten av 60-tallet av engelsk presse og var et stadig voksende problem fram til Heysel-tragedien i 1986.

Det var et stort og kostbart samfunnsproblem som ikke ble tatt skikkelig tak i. Etter hvert sank tilskuertallene i britisk fotball drastisk – mye på grunn av frykt. Etter hvert skjønte britiske myndigheter at det ikke hjalp å kun på peke på klubbene, men at de måtte aktivt inn med langt sterkere midler for å stanse det som ofte blir beskrevet som ritualisert mannlig vold. Med mer video, mye sterkere virkemidler og bedre politiarbeid i spill har problematikken blitt kraftig redusert med årene. Det eksisterer fortsatt til en viss grad, men slagsmål for åpen scene er nå langt sjeldnere. Fenomenet har også smittet over til andre nasjoner og ligaer.

En vanlig misforståelse er at fotballhooligans utelukkende er pøbel fra lavere klasser uten særlig interesse for fotball.

Fenomenet er veldokumentert i populærkulturen gjennom en rekke bøker og filmer. Det er også gjort flere studier på temaet.

De britiske verstingeklubbene har historisk vært West Ham (Inter City Firm), Chelsea (Chelsea Headhunters) og Millwall (Millwall Bushwhackers). Sistnevnte er ofte kjent som de mest notoriske. På toppen skal den største grupperingen til den lille London-klubben ha hatt over 2000 medlemmer klare for bråk. I den mest aktive perioden på 70- og 80-tallet identifiserte man seg gjerne også mer åpent. West Hams Inter City Firm trykket faktisk opp visittkort som ble lagt igjen etter at de hadde ramponert steder eller vært involvert i slagsmål.

Casuals: En slags voldelig subkultur av hooliganisme hvor supporterne identifiserer seg via klær – og ikke via skinhead-utseende som dominerte i starten. Som regel relativt dyre merkeklær som en ikke får kjøpt i vanlige butikker. Merker som Burberry, CP Company, Stone Island og Prada har vært mye brukt. Også sportsmerker som Fila, Sergio Tacchini og Adidas har vært populære. Fenomenet stammer fra Storbritannia og var i utgangspunktet en forlengelse av Hooligan-kulturen for å gå mer under radaren hos både hvermannsen, politi og styresmakter. Klesstilen tillater casuals å gå relativt ubemerket i en mengde for det utrente øyet. Ved første øyekast ser de ut som pent kledde unge menn. Den harde kodeksen på merker gjør likevel rivaliserende casuals i stand til nærmest umiddelbart å kunne identifisere hvem som er fienden – og hvem som er klare for vold.

Ultras: En form av fotballsupport som stammer fra Italia. Kjent for å være svært vokale og for ekstensiv bruk av pyroteknikk og såkalte TIFO’er (bannere). I senere tid har denne typen supportere stadig ofte inntatt klare politiske holdninger. Kommersialiseringen av fotballener mislikt av mange og ultramiljøet rundt Viking inntok også en svært tydelig holdning mot VM i Qatar.

De første mer eller mindre offisielle grupperingene i Europa stammer fra Italia tidlig på 50-tallet, men også i Sør-Amerika og på Balkan har Ultras lang historikk. Selve navnet Ultras stammer fra 1969 og Sampdoria.

Også blant ultragrupperingene finner vi flere historiske eksempler på ekstreme bindinger. Både ytre høyre og fascismen, men også mot ytre venstre politisk. Mer eller mindre organiserte fotballrelaterte slagsmål ikke er like vanlig og utbredt her som i den mer tradisjonelle hooligan-kulturen, men det har vært en problematikk også her.

Ultras-kulturen vokst sterkt i Stavanger de siste årene og de er utvilsomt svært viktige bidragsytere til den voldsomme oppsvinget i lydnivå og det visuelle bildet Viking-fansen skaper.

Kilder: Egne observasjoner, diverse litteratur om temaene og Wikipedia.

---