Til helgen er Stavanger et utstillingsvindu for Rødt

Flertallskoalisjonen i Stavanger er nemlig Rødts kroneksempel på at partiet fungerer som styringsparti i lokalpolitikken.

Ved årets kommunestyre- og fylkestingsvalg stiller Rødt med lister i 171 kommuner. Medlemsmassen har økt fra 4000 medlemmer i 2017 til 14.000 i 2023. Det oppgir partiet på pressekonferanse om landsmøtet tirsdag.

– Stavanger er et utstillingsvindu. Gjennom fire år har Rødt vært med å styre en stor norsk by, og at det har gått. Altså, byen står jo ennå. Det er ingen giljotiner i gatene. Det har folk merket. Rødt bidrar til politisk forandring, men er også i stand til å være med å styre. Ser man på målingene går det ikke bra med alle partier i den koalisjonen, men det går jævla bra for Rødt. Det er tydelig at Stavanger-befolkningen liker det de ser. Vi vil gjenta Stavanger-modellen i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, sier Mímir Kristjánsson til RA.

Før Kristjánsson ble valgt inn til Stortinget i 2021, var han med i Stavanger kommunestyre, hvor han ble valgt inn i 2019.

– Min erfaring fra da jeg var en del av den koalisjonen, var at det ikke var mellom Rødt og andre partier det var mest konflikt for å si det sånn. Vi opplever at vi har klart å holde på særpreget vårt. Det som er digg med Rødt er at det er ganske tydelig hvor vi står og hvor vi vil. Den kompromissløsheten som mange er redd for, er også en fordel. Det er ikke sånn at vi den ene dagen lener vi oss på høyrefoten og den neste på venstrefoten.

Hvorfor fungerer Rødt bedre i lokalpolitikken i Stavanger enn i Oslo?

– Stavanger er en litt mindre by, og da vi kom til makten, hadde Høyre styrt i 24 år og det var sterk vilje til å få til noe. Til Kari Nessa Nordtuns forsvar er hun en eksepsjonelt god koalisjonsleder, og det kan hende det ikke bare er vår fortjeneste. Rødt er steilere i Oslo og det er Arbeiderpartiet òg. Når jeg ser på Raymond Johansen, ikke til forkleinelse for ham, men jeg vil heller ha Kari altså... Jeg tror det gjelder begge veier, sier Kristjánsson.

[ Stor streikevilje: – På tide å dele opp kaken mer rettferdig ]

Symptom på forvandling

Landsmøtet åpner fredag med tale fra Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun. Svein Tuastad, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, mener dette gjenspeiler Rødts forvandling.

– At Kari Nessa Nordtun skal holde velkomsttalen er et veldig godt bilde på en forvandling i Rødt. Fra et hyperideologisk AKP-ml til et pragmatisk, smilende Rødt som inviterer Stavangers Arbeiderparti-ordfører til å åpne landsmøtet, sier Tuastad og fortsetter:

– Rødt har gått fra å være et parti for langhårede, prinsippfaste ideologer til å utvide deres appell til å gjelde småbarnsfamilier som henter barn i barnehagen. De har blitt mindre ideologiske og mer pragmatiske.

Tuastad mener at Rødt er mer samarbeidsvillige og lojale i Stavanger-politikken enn i andre store byer.

– Rødt var ikke med i byrådet i Oslo, men de var en naturlig samarbeidspartner. Det som kjennetegner Rødt i Stavanger-politikken er at de har markert seg lite og vært veldig lojale til flertallet. Det er en påfallende forskjell. Andre radikale partier, som FNB, har det vært mer problemer med i Bergen og Oslo. Men de har vært mye mer disiplinerte og pålitelige i Stavanger-politikken, sier Tuastad.

- Ikke mer utfordringer med Rødt enn andre partier

Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) opplever Rødt som et konstruktivt parti å samarbeide med.

– Samarbeidet med Rødt har gått veldig bra. Det er jo klart at vi er forskjellige partier i samarbeidet, så litt forhandlinger og gi- og ta blir det alltid. Jeg opplever Rødt som kravstore på vegne av egne medlemmer, men samtidig også konstruktive og løsningsorienterte her lokalt. De har folkevalgte som er virkelig dedikerte til oppgaven og som brenner for politikken til partiet, sier Nessa Nordtun til RA.

– Jeg synes ikke det er mer utfordringer med Rødt enn andre partier, men Rødt er kanskje litt mer utålmodige enn andre partier, og vil gå noe voldsommere til verks enn andre, men vi kommer alltid fram til gode løsninger alle kan leve godt med.

Rødts dilemma

Førsteamanuensis Svein Tuastad peker på en utfordring Rødt står overfor.

– Rødt har ett dilemma. På den ene siden skal de markere at de er revolusjonære og systemkritiske, og på den andre siden skal de være pålitelige og lojale. Da står de i fare for å bli usynlige.

For å lykkes som styringsparti i lokalpolitikken, tror Tuastad det er avgjørende for rødt å spare ideologisk markering til den nasjonale politikken.

- Rødt gjør lurt i å forstå at lokalpolitikk og nasjonalpolitikk er to forskjellige ting. I lokalpolitikken lønner det seg å være løsningsorientert. I den nasjonale politikken må partier som Rødt markere sin ideologi.

Hvorvidt Rødt skal støtte de norske våpenleveransene til Ukraina, er en av hovedsakene på landsmøtet.

I slutten av januar gikk Mímir Kristjánsson inn for at Norge skal sende våpen til Ukraina. Siden har også partileder Bjørnar Moxnes og stortingsrepresentant Sofie Marhaug sagt ja til å hjelpe lande med forsvare seg mot Russlands angrep. Det er imidlertid sterke krefter imot internt i partiet. Tuastad mener dette er en farlig sak for Rødt.

– Det er et eksempel på at Rødt blir innhentet av fortiden sin. Den saken er farlig for Rødt. Standpunktet om at man vil hjelpe Ukraina fordi man er for fred, men ikke vil sende våpen, er veldig ideologisk. I sakspolitikk kommer man til å bli knust i enhver debatt utenfor partiet. Da er de tilbake igjen til sekten. Risikoen er at de mister oppslutning, men jeg tror ikke dette er så alvorlig at det skjer. Uansett går de glipp av å få god PR for fordelingssaker på landsmøtet, sier han.

[ Prisveksten får lånet ditt til å krympe ]

[ Nesten 13.000 rogalendinger får arbeidsavklaringspenger fra Nav ]