Stor streikevilje: – På tide å dele opp kaken mer rettferdig

Mandag gikk 25.000 personer i LO og YS ut i streik i hele landet. Fredag kan 17.000 nye bli tatt ut. Eirin Sund, distriktssekretær i LO i Rogaland, sier storstreiken er på mange måter en kamp for å bevare den «norske modellen» – at det ikke er store forskjeller på folk.

– Vi kan ikke si ja til et oppgjør som øker forskjellene på folk, sier Sund og fortsetter:

– I et samfunn der forskjellene er små, er tilliten større. Vi skjønner at folk tjener forskjellig, men LO er opptatt at alle skal ha en anstendig lønn. Bakteppet for streiken er knyttet til høye lederlønninger og bonusordninger. Vi kan ikke sitte og se på at noen få stadig får mer av kaken mens det store flertallet får mindre, sier Sund til RA.

– Målet med oppgjøret er å få mindre forskjeller på folk

Kravene til LO er klare: Kjøpekraften til medlemmene skal opp. Å gå i null er uaktuelt, sier Sund.

– Alle skal få bedre kjøpekraft. I tillegg skal vi ha et ekstra løft for lavlønnsyrker, hvor mange er kvinner. Dette oppgjøret skal føre til mindre forskjeller på folk, sier hun.

LO har ikke streiket på 23 år. Nå er landets største arbeidstakerorganisasjon med over 970.000 medlemmer klare for å streike til de får innført kravene sine.

– Kravene blir ikke mindre når en ser hva noen bedrifter har råd til å betale når det kommer til lederlønninger og bonusordninger. Det er jo også et brudd på den norske og nordiske modellen. Noen har veldig mye, og de tillater seg å ta ut mer. Veldig mange norske bedrifter har skyhøy lønnsomhet. Vi må få en mer rettferdig fordeling av kakestykkene. Alle – både ledere og «dem på gulvet» – er en del av fellesskapet som gjør at samfunnet går rundt – og da må alle få ta del i fordelingen av verdiskapingen, sier Sund.

Nettopp derfor er streikeviljen veldig stor blant medlemmene, forteller hun.

Vi kan ikke si ja til et oppgjør som øker forskjellene på folk.

—  Eirin Sund, distriktssekretær i LO Rogaland

[ Venter hamstring: Kan bli tomt for brus og (ute)pils ]

Fellesforbundet: – Negativ reallønnsutvikling i flere år

Det samme sier Line Fjellheim Larsen i Fellesforbundet i Stavanger og omegn.

– Vi opplever en massiv støtte. Jeg har ikke hørt om ett eneste medlem som er imot streiken. Og våre tillitsvalgte er også opptatt av bedriftenes ve og vel. Streiken er en «nok er nok»-streik. Mange har hatt negativ reallønnsutvikling i flere år. De har tapt kjøpekraft flere år på rad. Nå er det nok. Folk merker prisøkningen på mat, strøm, drivstoff, bompenger og bolig. Dette er et oppgjør med en negativ utvikling som har gått over tid, sier Fjellheim Larsen.

– Lønnsrammen er ikke et tak

– Samtidig har man lederlønninger som virker å være helt unntatt alle rammebetraktninger. Man ser ledere som bevilger seg millioner av kroner som de som faktisk gjør jobben ikke får ta del i. Streiken er en protest mot å sitte og se på at noen får hele kaken, mens andre sitter igjen med smuler og pynten, sier Fjellheim Larsen.

Hun sier det er tøft å stå i streik, men det er viktig å sende et signal til arbeidsgiverne, som Fjellheim Larsen mener bevilger seg større og større bonuser og lønninger, uavhengig av hvordan situasjonen er for de ansatte.

Hun mener lønnsrammen som framforhandles er en uting.

– Bedrifter bruker rammen som er satt for alt det er verdt i lokale forhandlinger – om bedriften i det hele tatt har lokale forhandlinger. I fjor var de 3,8 prosent. Bedrifter bruker det som et lønnsøkningtak. Lokale forhandlinger skal baseres seg på bedriftens økonomiske situasjon, konkurransesituasjon og framtidsutsikter – ikke en lønnsramme. I fjor opplevde vi at mange bedrifter stoppet på rammen, eller tett på. Det er feil og en uting. Jeg mener lønnsrammen burde blitt holdt utenfor lokale lønnsforhandlinger, sier Fjellheim Larsen, som håper på et oppgjør som kan «heve hele laget».

– For mange er situasjonen nå at hver krone teller. Prisveksten i samfunnet svir. Ansatte som føler rettferdighet, yter bedre, avslutter hun.

[ Hun streiker for første gang: - Vi streiker for flere enn bare oss ]

NHO: – Prisøkningen gjelder alle

– Jeg forstår at det kan skape frustrasjon og registrerer at LO provoseres, men mellomoppgjøret handler ikke om lederlønninger, sier regiondirektør i NHO Rogaland, Tone Grindland.

På spørsmål om bedriftene har råd til å øke lønne med det LO krever, minner Grindland om det ikke bare er ansatte som merker prisøkningen i samfunnet.

– Alt er blitt dyrere for folk, og det er blitt dyrere for bedrifter. Prisøkningen rammer alle.

Grindland mener timingen på streiken ikke er bra.

– Jeg kjenner på vegne av bedriftene og de ansatte at timingen er utrolig dårlig. Vi har akkurat kommet ut av en pandemi og et vanskelig år med krig og høy prisutvikling. Og nå kommer nok en utfordring med streik. Jeg har god tro på at NHO og LO kommer fram til en løsning, men når det skjer er uvisst.

---

Fakta storstreiken:

• Fra mandag morgen klokken 06 gikk 23.000 LO-medlemmer ut i streik.
• Streiken trappes opp fredag. Da utvides streikeuttaket med ytterligere 16.561 medlemmer. Dermed vil 38.000 LO-medlemmer være i streik fra fredag.
• I tillegg streiker 1441 YS-medlemmer og fredag tas ytterligere 460 medlemmer ut i konflikt. Da vil i alt 1900 YS-organiserte være i streik.
• LO har blant annet tatt ut 2500 elektrikere, 1600 ansatte i næringsmiddelindustrien og 3000 Industri Energi-medlemmer.
• Flere fergesamband over hele landet rammes av streiken og mange ferger blir tatt helt ut av drift.
• Flere bryggerier og matprodusenter har varslet full stans i produksjonen.
• Industribedrifter rammes hardt. Blant annet streiker rundt 1000 ansatte i Aibel og 2703 ansatte i Aker Solutions. Hydro Aluminium på Karmøy og i Årdal rammes også, og må gradvis trappe ned produksjonen.

---