Mangler utstyr og rutiner: – Sykepleierne er urolige for smitte

Landets sykepleiere er redde for å smitte både seg selv og andre på grunn av mangelen på smittevernutstyr, forteller leder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund.

Hvem: Lill Sverresdatter Larsen (40) 

Hva: Leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) 

Hvorfor: Tirsdag 12. mai markeres den internasjonale sykepleierdagen 

 

Du tok over som leder for Sykepleierforbundet kun måneder før koronapandemien traff oss med full styrke. Hvordan har det vært?

– Det har vært artig, inspirerende og krevende. Jeg har hatt lange arbeidsdager for å forstå informasjon jeg tidligere bare har kjent til på overordnet nivå.

Saken fortsetter under bildet. 

Lill Sverresdatter Larsen mener det er godt å være sykepleier, også i den tiden vi er inne i nå. Foto: Norsk Sykepleierforbund

Hvordan er det å være sykepleier i disse dager? 

– Å være sykepleier er et godt yrke, også i denne tiden. De positive tilbakemeldingene handler om økt yrkesstolthet og økt teamarbeid. De negative går på mangel på smittevernutstyr og krevende arbeidstidsordninger.

Les også: Skole, helsetjenester og måten vi bor på: Slik tror ekspertene at koronakrisen vil påvirke oss (+)

Får dere meldinger fra medlemmer som er bekymret for smitte? 

– Sykepleierne er urolige for smitte fordi de vet at uten hensiktsmessig utstyr og rutiner, så risikerer de å smitte andre pasienter, kollegaer, seg selv og dem som venter hjemme. Hensiktsmessig smittevernberedskap er essensielt for at helsesystem skal virke også under kriser.

WHO har passende nok erklært 2020 som sykepleiernes år, og onsdag er den internasjonale sykepleierdagen. Hvordan skal den feires?

– Her i Oslo skal vi blant annet avduke første kunstverk i et nasjonalt gatekunstprosjekt i anledning året. Det gjøres på Oslo S. Forbundsledelsen og fylkesleder i Oslo, samt trommekorps skal holde markeringer utenfor noen sykehjem og sykehus.  På kvelden blir det virtuelt musikkforedrag med sykepleier og musiker Marthe Valle, samt et inspirasjonsforedrag med sykepleier Kaja Flatøy som forteller om hva som gir arbeidsglede og hvordan det var å jobbe i Italia under pandemien.

Les også: Verdenskjent gatekunstner hyller helsearbeidere

12. mai for 200 år siden ble historiens kanskje mest kjente sykepleier, Florence Nightingale, født. Hva har hun betydd for yrket?

– Florence Nightingale inspirerer fortsatt. Hun var ikke bare «dama med lampa», men «dama med kakediagrammet». Hun utviklet den moderne sykepleien ved hjelp av omfattende observasjoner, tiltak, evalueringer og dokumentasjon av hva som fungerte og ikke av smittevernprosedyrer, behandling, pleie og omsorg. Jeg anbefaler virkelig boka «Hon var ingen Florence Nightingale» av Åsa Moberg. Den beskriver hvordan myten om Nightingale som mild og omsorgsfull ikke stemmer. Dama var analytisk, oppmerksom, kompetent og en særdeles tydelig faglig og administrativ leder.

Saken fortsetter under bildet. 

Florence Nightingale regnes som en pioner innen moderne sykepleie. Onsdag er det 200 år siden hun ble født. Foto: NTB Scanpix 

Hva tenker du om at dere den siste tiden er blitt hyllet som hverdagshelter? Burde denne hyllesten kommet litt før?

– Vi setter stor pris på gode tilbakemeldinger fra folk flest. Applaus fra myndigheter og arbeidsgivere, uten tiltak som ivaretar sykepleiere slik at helsesystemene bevares, oppleves som hult. Sykepleieperspektivet må inn i kommisjoner og strategiske ledernivå hvor pasient, pårørende og helsesystem diskuteres og vurderes. 

Rekordmange søker seg til sykepleieryrket og kjendis etter kjendis har stått frem og meldt seg til tjeneste de siste månedene. Har yrket fått et oppsving siden pandemien brøt ut, og kommer det til å vare?

– Sykepleierne beskriver økt yrkesstolthet og at både oppgaver og ansvar er blitt mer synlig gjennom denne krisen. Sykepleie er en veldig nyttig utdanning og et barskt yrke med gode muligheter til å lære noe nytt hele karrieren. Nærledelse og myndigheter som skaper rammer for at sykepleiere kan leve av jobben og gjøre jobben de er utdannet til, vil få stor betydning for om yrkets oppsving kommer til å vare.

Les også: Arbeiderpartiet: – Koronakrisa må ikke bli en kvinnekrise

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Stoner» av John Williams. Den er stillferdig med nydelige beskrivelser av hvordan livet leves og valg tas.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å gå opp på fjell, få fritt utsyn til horisont, puste fritt og ha god tid til refleksjoner og samtaler om hva det måtte være. Og musikk.

Hvem var din barndomshelt?

– Gammeltanta min Anny som jeg har skrevet om her. Også var (og er) jeg passelig forelska i Elvis.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg ser sint ut når jeg slapper av i ansiktet og er konsentrert. Jeg har hørt en hel del ganger at jeg bør smile mer for å unngå «resting bitch face».

Hva gjør du når du skeier ut?

– Spiser potetgull med ost og løk, «Smil»-sjokolade, middag til frokost, drikker vin og synger høyt.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Urettferdighet på ulike plan.

Les også: Dette er symptomene på korona

Er det noe du angrer på?

– De vonde ord og handlinger mot foreldrene mine i oppveksten. Det er ikke hyggelig å «møte seg selv i døra» når man blir voksen.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– En sykepleier. Da er det alltid mye felles å prate om, galgenhumor og praktisk sans i fall vi må finne løsninga på hvordan vi kommer oss ut. Et annet alternativ er Ole Erik Amlid, administrerende direktør i NHO. Tenk så mye framsynt vi kunne fått til om offentlig sektor og privat næringsliv hvis lytter godt og lenge til hverandre.