Motivert hissigpropp endelig tilbake fra skade

Hvem: Marianne Klepp Andersen (28)

Hva: Håndballspiller på Sola. Har vært i klubben siden hun var seks år, og begynte å spille på A-laget i 2005. Går nå løs på sin tolvte sesong i Åsenhallen.

– Da var det endelig klart for en ny sesong. Din tolvte på A-laget, gleder du deg fortsatt like mye?

– Ja, det er alltid kjekt å bli ferdig med opptrening og begynne å spille kamper igjen. I fjor var jeg lenge skadet, så jeg gleder meg til å komme i gang igjen nå.

– Du ville ikke gi deg på den måten, med en skade?

– Nei, jeg ville ikke at det skulle ende på den måten. Det er klart at du er inne på tanken om det er verdt det, men så fort jeg var ferdig med alle operasjonene kjente jeg lysten til å spille håndball komme mer og mer.

– Hva betyr Sola for deg?

– Jeg har vært her hele livet, og føler en sterk tilhørighet til klubben. Jeg har følelser for klubben, menneskene her og de jeg har spilt sammen med og jeg elsker å spille håndball.

– Dere har forsterket foran sesongen med blant andre Camilla Herrem og en fransk venstreback. Hvordan synes du laget ser ut foran årets sesong?

– Det ser veldig spennende ut. For første gang på lenge er det ordentlig konkurranse om alle plassene, og det betyr at du virkelig må levere på trening og i kamp for å beholde plassen. Den store stallen vi har i år vil løfte nivået også på treningene, som gjør at jeg tror vi utvikle oss mye.

– Onsdag kveld åpner dere sesongen med cupkamp mot Stavanger. Er målet å få til et nytt cupeventyr som i fjor?

–I fjor ble det semifinale, så vi må jo prøve å komme minst like langt ja. Samtidig er cupen egentlig en bonus, selv om det alltid er kjekt å komme langt. Først må vi ta kampen mot Stavanger seriøst, for det er ikke sånn at vi bare kan møte opp og tror at vi vinner av den grunn.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leser stort sett bare krimbøker, så der må jeg si Jo Nesbøs «Snømannen».

– Hva gjør deg lykkelig?

– Å være sammen med samboer, familie og venner.

– Hvem var din barndomshelt?

– Jeg så opp til Kjersti Grini som håndballspiller, men mamma og pappa var mine barndomshelter.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– På håndballbanen kan jeg bli litt hissig, og det kan gå ut over laget hvis jeg kjefter for mye på dommeren for eksempel.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Godt spørsmål. Av og til spiser jeg smågodt på lørdagene, men det er vel det.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Hvis det hadde vært en sak jeg mener er veldig urettferdig, så hadde jeg vært villig til å gå i tog.

– Er det noe du angrer på?

– Nei, det er ikke det.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det måtte ha blitt samboeren min, Joar Gjerde. Nå har han fått seg så mange jobber at jeg knapt nok ser han, så det hadde kanskje vært greit å bli stående fast med han slik at vi hadde fått litt tid sammen.