Nyheter

Kvinner trekker seg fra nettdebatter

Hardt debattklima på nett gjør at mange lar være å delta.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har gjennomført en undersøkelse som kartlegger omfanget og karakteren av hatefulle ytringer i kommentarfeltene på NRK Nyheter og TV 2 Nyhetenes Facebook-sider i to perioder i 2017.

Det ombudet selv trekker fram, er den høye andelen debattanter som trekker seg på grunn av debatt-temperaturen. Både kvinner og menn sier de har opplevd å bli snakket stygt til på Facebook, men flere menn (33 prosent) enn kvinner (20 prosent) har blitt utsatt for dette.

Likevel er det flere kvinner enn menn som holder seg unna debattene på grunn av den harde tonen: Hele 33 prosent av kvinnene spurt sier de lar være å delta fordi det er en negativ tone, mens 23 prosent av menn sier det samme.

Det er også et generasjonsskille på debattantene på Facebook: Eldre brukere er langt mer aktive enn de yngre. 33 prosent av de yngste Facebook-brukerne sier de lar være å debattere saker knyttet til flyktninger, migrasjon og asyl.

Les også: Kari Traa jakter på nettroll

- Et demokratisk problem

"Alle" er enige om at hatefulle ytringer på nett ødelegger den offentlige debatten.  Men hvor skal grensen gå? " Til tross for at det ikke er en allmenn enighet om hvilke ytringer som skal anses som hatefulle, eller hvor grensene for ytringsfrihet skal gå, er det likevel en bred enighet om at hatefulle ytringer er et reelt samfunnsproblem." og "At mange velger å trekke seg fra den offentlige debatten på grunn av hat, bidrar til å svekke demokratiet", skriver ombudet i rapporten. 

Det er langt flere menn som deltar  i kommentarfeltene på Facebooke enn kvinner: mens menn står for 2215 (55 prosent) av alle kommentarene i undersøkelsen, står kvinnene for om lag 1763 (44 prosent) av alle kommentarene. Når det kommer  kommentarer som inneholder hatefulle ytringer, er brorparten fra menn: 76 prosent av de hatefulle ytringene kommer fra menn, mens 23 prosent kommer fra kvinner.

Les også: Dagsavisen mener: Hatefullt og kriminelt

Hva er hatefulle ytringer? 

Den rettslige forståelsen av begrepet fremgår av straffeloven § 185:

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, 
b) religion eller livssyn, 
c) homofile orientering, eller 
d) nedsatte funksjonsevne.»

«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

I rapporten fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, har de brukt en litt videre definisjon: Stigmatiserende, nedsettende, krenkende, sjikanerende eller truende ytringer som rammer individets eller en gruppes verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige og visuelle virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger basert på kjennetegn – som for eksempel etnisitet, religion, kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering19, alder, politisk syn og sosial status."

Grunnlaget for undersøkelsen er 4002 kommentarer innsamlet fra 2929 nyhetssaker på NRK Nyheter og TV 2 Nyhetenes Facebook-sider.

Les også: «Er du HELT sikker på at du ikke ønsker å bli voldtatt?»

Mer fra Dagsavisen