KRONIKK:Vi beklager at det blir inngrep, men det blir bra til slutt

Reguleringsplanen for prosjektet ble godkjent av bystyret i Stavanger i 2008 og i 2012 vedtok Stortinget endelig rammer for prosjektet og fattet vedtak om utbygging. Statens vegvesen gjennomfører nå utbyggingen i tråd med disse rammene.

Det er svært krevende å gjennomføre en slik utbygging, tett inntil bebyggelse, inn i et veinett med mye trafikk og ikke minst nært inn i friområdene i Vålandsskogen og ved Mosvatnet. Vi forsøker imidlertid hele tiden å gjøre inngrepene minst mulig. Derfor har vi blant annet lagt opp til å bygge miljøkulverten over dagens motorvei samtidig med tunnelbyggingen noe som reduserer anleggsperioden med mellom 1 og 2 år i forhold til det som tidligere var forutsatt. Vi har også etablert atkomster fra anleggsområdene direkte ut og inn på motorveien for å unngå å belaste boligområder med gjennomgangstrafikk. Vi har også gjort justeringer som innebærer at vi unngår å fylle ut i Mosvatnet og Andedammen noe som opprinnelig var forutsatt.

Anleggsaktiviteten skaper også støy og støv. Det er det dessverre ikke mulig å komme bort fra. Vi følger imidlertid hele tiden, blant annet i samarbeid med den kommunale helsesjefen, opp entreprenørene slik at de skal holde seg innenfor de grenseverdiene for anleggsstøy som er fastlagt i gjeldende lovverk.

Anleggsaktiviteten innebærer også at vi må rydde noe skog i eksisterende grøntområder. Det har vi forståelse for at noen synes er trist og at det vekker reaksjoner. Vi prøver imidlertid å bevare all den skog og vegetasjon vi kan men i noen tilfeller har dette ikke vært mulig å få til.

Planene for felling av skog/trær er imidlertid kommunisert og avklart med kommunen – det gjelder både trefelling rundt tverrslaget i Vålandsskogen og i St. Svithun parken. Når det gjelder riggområdet til Bilfinger/Stangeland inn mot motorveien, så ble hele området inkludert felling av alle trærne kommunisert og avklart med kommunen i forkant av etableringen av dette.

Ved Svithun Park har vi forsøkt å bevare flest mulig trær langs Schiøtz Gate, men det viste seg at dette ikke var mulig på grunn av en høyspentkabel som ligger tett opp mot rot sonen til trærne – det var ikke mulig å ta med oss en stor nok rotklump slik at trærne kunne overleve midlertidig lagring, og ikke minst overleve når vi skulle eventuelt plante på nytt om 4 år.

I det siste har det også blitt mye oppmerksomhet rundt den såkalte Ørnasteinen ved Mosvatnet. Steinen er ikke fredet men er av lokale interesser blant annet Naturvernforbundet vurdert å ha verneverdi. Fra vår side har ikke vi noe formening om steinen ut over at vi i sommer lot arkeologiske myndigheter undersøke områdene rundt steinen, noe de var interessert i. Hvis vi skal få til å bygge den miljøkuverten kommunen har gjort avtale med oss om å bygge for dem, så må imidlertid steinen bort og så er det opp til kommunen å vurdere om de vil beskoste en eventuell flytting hvis det rent praktisk lar seg gjøre.

Kommunikasjon er vanskelig. Det skjønner vi og vi kan alltid bli bedre. I prosessen så langt har vi lagt vekt på bruke et bredt spekter av tiltak – infomøter, nettinfo, skriftlige nærinfoer mm. Det som er vanskelig å kommunisere, er hvordan byggegropen ser ut – før den til slutt er der og de som blir berørt ser det. Men det kan jeg love – vi skal stadig jobbe for å bli bedre.

Avslutningsvis vil jeg framheve at jeg håper at alle berørte og engasjerte ikke glemmer det sluttresultatet som etter hvert kommer når vi er ferdig i 2019. Da får byen og regionen et nytt framtidsrettet transportsystem, dagens lokalveinett avlastet for uønsket gjennomgangstrafikk og byen får et enda større og finere grøntområde enn i dag ved at Vålandsparken og Mosvatnet er bundet sammen med en grønn miljøkulvert.