Skrevet av: Aase Simonsen, stortingsrepresentant Høyre, Energi og miljøkomiteen
Statsbudsjettet for 2021 viser vei til et grønnere Norge, en rekordsatsing på klima- og miljøtiltak som også styrker energifylket Rogaland. Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk som virker, bekreftet av at de norske klimagassutslippene reduseres for fjerde år på rad. Men budsjettet skal også skape nye muligheter. Vi må kombinere det å kutte utslipp med å skape arbeidsplasser og utvikling.
- Havvind: I juni åpnet statsråd Tina Bru for konsesjoner på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Flytende vindkraft er i en teknologiutviklingsfase, og regjeringen ønsker at norsk leverandørindustri skal ta del i utviklingen og bidra til å få fram lønnsom fornybar kraftteknologi. Det er derfor satt av 10 millioner til et nytt industrisamarbeid for å styrke leverandørindustrien rundt havvind, og det er bevilget 120 millioner over 8 år til et nytt forskningssenter som skal ha hovedfokus mot havvind og å få kostnadene ned. Her har spesielt Rogaland mulighet til å bygge en ny industri med sin kompetanse fra olje- og gassvirksomheten. Aibel i Haugesund er et godt eksempel på det, der de allerede har posisjonert seg innen havvind og leverer omformerplattformer til utenlandske vindkraftanlegg til havs.
- Hydrogen: Hydrogen byr på spennende muligheter for Norge, både som energinasjon og som teknologinasjon. Regjeringen la frem en hydrogenstrategi i juni som nå følges opp med både ambisjoner og friske midler, og denne satsingen vil - sammen med innovasjonsprosjekter innen Hydrogen i 2020 - gi et betydelig bidrag til å få frem en rekke nye hydrogenprosjekter de neste årene. Hydrogen er en energibærer som har et betydelig potensial til å bidra til å redusere utslipp lokalt, nasjonalt og globalt. Og det vil kunne skape verdier for norsk næringsliv med viktige, grønne arbeidsplasser. Haugalandet har ambisjoner om Hydrogen Valley Haugalandet. Storskala industriell hydrogenproduksjon basert på norsk naturgass, med karbonfangst og lagring. Infrastruktur for distribusjon til europeiske energimarkeder har vi allerede, og i et slikt scenario kan den norske karbongassen bli en viktig driver for å avkarbonisere det europeiske energilageret. Hydrogen vil også være en viktig faktor i den maritime sektoren.
- CCS Langskip: Det bevilges 2,7 mrd kroner til fullskala CO2 håndtering ved at det realiseres et fangstprosjekt ved Norcem Sementfabrikk i Brevik, samt transport- og lagringsprosjektet Northern Ligths. Prosjektet Langskip med karbonfangst, transport og lagring er det første i sitt slag. Om vi skal lykkes med å nå FN's klimamål, så er dette et viktig bidrag fra Norge i så måte. Det er dyrt og det er stor risiko, men regjeringens vurdering er allikevel at risiko og usikkerhet er høyere om man ikke gjennomfører prosjektet. I Stavangerområdet vil det være mulig å søke på fangst av CO2 fra forbrenningsanlegg i avfallsbransjen, og det kan da søke støtte fra forskningsprogrammet Climit, Enova eller andre generelle ordninger med støtte.
- Vannkraften: Endelig møter vi bransjens ønske om å bedre deres evne til å kunne investere i nye kraftverk, både reinvestere og oppruste og utvide eksisterende kraftverk. Det foreslås en endring i grunnrenteskatten som kan utgiftsføres samme år som investeringen foretas – en kontantstrømskatt. I dag utgiftsføres dette over 67 år, og endringen vil bidra til en betydelig likviditetsboost i bransjen og bidra til stabilitet og forutsigbarhet. For staten er dette en provenynøytral løsning, for bedriftene får mindre fradrag senere år. Nysnø Klimainvesteringer AS: Selskapet som er etablert i Stavanger i 2017 får en økning på 700 millioner kroner i 2021 og forvalter dermed en kapital på over 2,4 mrd kroner. Gjennom sine investeringer skal de medvirke til reduserte klimagassutslipp, og de investerer i selskaper som løser klimautfordringene på en smart og lønnsom måte.
- Enova: Enova er vårt viktigste verktøy for å fremme teknologiutvikling som reduserer utslipp, og regjeringen har foreslått 3,3 mrd til neste år. Dette er en økning på 1,6 mrd siden 2013 og det hadde aldri vært mulig med teknologipiloten ved Hydro Karmøy uten de enorme bevilgningene denne regjeringen har gjort til Enova. Industriutvikling om omstilling henger sammen. Det dreier seg om å ta våre på arbeidsplassene ved å omstille dem til grønne arbeidsplasser. Det gjør vi ved å stanse utslippene, ikke utviklingen.
- Klimasats: En ordning som ble etablert i 2016 og som setter fart i lokalt klimaarbeid ved at kommunene kan søke tilskudd til alt fra ladepunkter til klimavennlig utførelse av nybygg. Ordningen videreføres nå med en ramme på 100 millioner i 2021.
Det sies ofte at håpet er lysegrønt. Med dette mener at jeg det er grunn til å tro på både en grønn og lys fremtid.