Tekst: Marit Hølland Paulsen, 1. vara til kommunalstyret for levekår, KrF
Det er med undring jeg leser RAs lederartikkel 21. april om sprøyterom og referat fra levekårsmøtet 19. april og oppvekstmøtet 20. april i både SA og RA. Hva er det som skjer?
LES OGSÅ: Leder: Kristoffer Joners kamp
Det høres ut som det ikke er gjort noe for dem som har et langt rusmisbruk bak seg i Stavanger, og at redningen er et sprøyterom! Noen argumenter som ble brukt i angrepet mot dem som var mot sprøyterom i oppvekststyret, var rett og slett pinlige!
LES OGSÅ: Debatt: Sprøyterom og legalisering
Jeg tillater meg å komme med et lite tilbakeblikk, både som KrF-politiker og behandler i rusomsorgen. Jeg har sittet i levekårsstyret i 8 år og jobbet i rusomsorgen med rusmisbrukere og deres pårørende siden 1965 (I Stavanger fra 1972). Har dette vært en lang vei gjennom feilslått behandling/politikk? Jeg har ikke til hensikt å gå i forsvar, men bare vise til kommunens ruspolitiske handlingsplan. Den viser at Stavanger har gjort og gjør en masse. Også for dem som har et langt liv med rusmisbruk bak seg. Men mer kan gjøres, og det skal KrF være med på. Men da må en ha tro på at det er noe som er positivt. Ny kunnskap kommer stadig, og det forholder vi oss til. Rusforsker Astrid Skretting sier til RA 22. april at sprøyterom vil ha liten overdoseeffekt. Og det var saken om overdoser som har tent nye politikere denne gangen. Vi hatt 5 overdoseofre i Stavanger i fjor og det er 5 for mye), men de byene som har sprøyterom opererer med helt andre tall!
Hvis målsettingen hos dem som er for å opprette sprøyterom, er å gi brukerne større verdighet, så vil et bedre helsetilbud, bolig og tilbud om innhold i dagene være et mye bedre alternativ. Det vil KrF alltid jobbe for! Og til sist: vi vil gjøre det vi kan for å stanse veien for unge inn i denne vonde, vanskelige avhengigheten.
LES OGSÅ: Debatt: Det som faktisk hjelper