Leder: Kristoffer Joners kamp

Norsk narkotikapolitikk har krasjlandet så lenge og så grundig at erkjennelsen av at noe er galt siger inn hos stadig flere politikere. De 260 menneskene som hvert år dør av overdoser er hver for seg store tragedier, men også vitnemål om en forfeilet politikk. Når de narkomane sees på som kriminelle og moralisering ligger under som et motiv i behandlingen, vil overdosedødsfallene ikke synke. Det er noe råttent i norsk narkopolitikk når bare Estland har flere overdosedødsfall enn Norge i hele Europa.

Kristoffer Joner har tatt på seg en viktig rolle for de narkomane. Når en av landets mest kjente skuespillere engasjerer seg i politikken har det selvsagt en kjendiseffekt, men Joner bruker statusen sin av de gode grunnene. Tirsdag møtte Kristoffer Joner på sitt første møte som Ap-politiker i kommunalstyret for levekår og argumenterte sterkt for sprøyterom i Stavanger. Et slikt rom kan gi narkomane mulighet til å få vaksiner, pleie sår og gi mulighet til å røyke heroinen i stedet for å injisere. Fire av fem overdosedødsfall skjer blant narkomane som setter opioider med sprøyte, og formaningen om å få narkomane til å svitsje over til å røyke stoffet er med på å spare liv. En livreddende tommelfingerregel i miljøet er aldri å injisere stoff når en er alene – og i et sprøyterom kan det umiddelbart gis motgift med nesesprayen nalokson.

– Vi må gi håp, repliserte KrFs representant i levekårsstyret, og kalte det en fallitterklæring å assistere i forbindelse med injisering av stoff. Problemet til KrF og Høyre, som stemte ned sprøyteromsforslaget fra Ap og SV, er at deres eneste alternativ er å opprettholde dagens narkotikapolitikk. Og en narkotikapolitikk der det i snitt dør 260 mennesker av overdose hvert år, kan ikke kalles håpefull. Den er håpløs og den har spilt fallitt.

Det politiske landskapet forskyves sakte, men sikkert i retning av en narkotikapolitikk som er human og pragmatisk og ikke framstår som et ekko av fortidens moralisering mot rus. Thorvald Stoltenberg har ledet utvalget som vurderte hvordan hjelpetrengende rusmiddelavhengige kan få bedre hjelp, og den tidligere utenriksministeren har også jobbet internasjonalt med tidligere FN-generalsekretær Kofi Annan for å endre narkotikapolitikken. Stoltenbergs innsats har brutt ned noen barrierer i hans gamle parti, som sammen med Venstre og SV kan sees på som villige til å endre måten samfunnet håndterer narkomane på. Dessverre ser det ut til at det må gå fra verre til verst før status quo-politikerne i andre partier endrer noe som helst.