Vannet flommet over i Vågen i Stavanger i januar. Det kan vi vente mer av. Ti former for naturkatastrofer kan ramme Europa og Norge i økende grad framover, hevder fersk EEA-rapport. Foto: Lasse Hansen

Advarer mot ti landeplager

Ti former for naturkatastrofer kan ramme Norge og Europa i økende grad i årene framover, ifølge ny rapport.

I rapporten, som er utarbeidet av Det europeiske miljøbyrået, EEA, advares det mot følgende:

* Hetebølger

* Styrtregn

* Flommer

* Stormer

* Jordskred

* Tørke

* Skogbranner

* Snøskred

* Haglbyger

* Stormflo

De fleste av disse «naturlige farene» vil øke i antall og alvorlighetsgrad de neste tiårene i Europa på grunn av klimaendringene, konstaterer EEA.

Like fullt har regjeringen funnet grunn til å kutte kraftig i bevilgningene til ras- og flomsikring i forslaget til statsbudsjett for 2018. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) må derfor bruke 43 prosent mindre på dette neste år, hvis forslaget blir vedtatt av Stortinget, ifølge NTB.

– Kraftigere, hyppigere

Flere har tatt til orde for å stanse denne reduksjonen, for heller ikke Norge vil slippe unna konsekvensene av klimaendringene. Det kan klimarådgiver Hege Hisdal i NVE, bekrefte. Hun viser i den anledning til rapporten «Klima i Norge 2100», som Norsk klimaservicesenter la fram høsten 2015.

Les mer om den her: Furet, værbitt under vannet

– Vi har på bakgrunn av rapporten utarbeidet klimaprofiler for alle fylker i Norge, hvor vi omtaler ventede endringer i hvert fylke, opplyser Hisdal.

– Konklusjonene er at vi i Norge vil se at...

* Styrtregnperiodene blir kraftigere og vil forekomme hyppigere.

* Regnflommene i elver blir større og kommer oftere.

* Stormflonivåene øker.

Faren for tørke om sommeren øker, særlig i Sør-Norge, fordi fordampningen vil øke når temperaturen øker. Dermed øker også faren for skogbranner.

100 døde

* I bratt terreng vil klimautviklingen kunne gi økt hyppighet for skred som er knyttet til regnskyll, flom og snøfall, fortsetter Hisdal.

* Faren for våtsnøskred øker fordi det oftere vil falle regn på snødekket underlag.

Av den nye EEA-rapporten går det tydelig fram hvor farlig snøskred allerede er. Her vises det blant annet til tall fra Norge som avdekker at over 100 personer har omkommet i slike skred her til lands, bare i løpet av de siste 20 årene.

Det blekner likevel i forhold til de om lag 2.000 som er blitt drept av snøskred i Alpene i samme periode.

Når det gjelder de tre siste nevnte landeplagene, hetebølger, haglbyger og stormer, mener Hisdal at Meteorologisk institutt er best egnet til å svare på Dagsavisens spørsmål, «da det er deres kompetanseområde».

– Større hagl

De svarene får Dagsavisen fra Inger Hanssen-Bauer, som er leder av Norsk klimaservicesenter, et samarbeidsprosjekt som blant annet omfatter Meteorologisk institutt.

– Blir det flere hetebølger i Norge?

– Hetebølger er ikke noe stort problem i Norge, og hvis man her snakker om tilfeller hvor lufttemperaturen blir høyere enn kroppstemperaturen, vil det heller ikke bli det i framtiden, svarer Hanssen-Bauer.

– Hva med stormer?

– Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan vindklimaet vil utvikle seg framover. Klimamodellene gir ikke noe entydig bilde av dette. Antagelig vil vi lære mer om dette i neste rapport fra FNs klimapanel.

– Hva med haglbyger?

– Dette har vi ikke sett eksplisitt på, fordi våre klimaframskrivninger foreløpig ikke er detaljerte nok til å beregne dette kvantitativt. Kvalitativt kan vi likevel med stor sikkerhet si at risikoen for haglbyger vil øke, og at det i et varmere klima vil kunne utvikle seg større hagl.

Les også: Varmere vær truer dyrelivet

Milliardskader

Hagl kan gjøre skade på både bygninger, avlinger, kjøretøy, drivhus og solcellepaneler, påpeker EEA i den nye rapporten. Tre haglstormer som rammet Tyskland i juli og august 2013, forårsaket alene skader for 4,2 milliarder euro, noe som tilsvarer over 39 milliarder kroner med dagens kurs.

Farligst av landeplagene er likevel hetebølgene. I perioden 1991-2015 var det langt flere som døde av hetebølger i Europa enn av flommer, stormer, skogbranner eller kulde. Spesielt barn og eldre er sårbare ved langvarig høye temperaturer.

Les portrett med klimaministeren: Vidar Helgesen om ulven, døden og Ari Behn