Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er drept etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 såret.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne. Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent. Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen er fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Sport
Uavgjort i «historisk» lokaloppgjør
Lagene hadde ikke møttes siden 1979, og i det som er lokalfotballens nye «Clasico» denne sesongen, var det Sunde som var nærmest i poengdelingen på Randaberg stadion torsdag kveld. Det gjør de gulkledde både skuffet og stolte på samme tid.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Randaberg og Sunde møttes torsdag til dyst i 4. divisjon, og det var et oppgjør med historisk sus. Først fordi lagene ikke har møtt hverandre siden 1979, og for det andre siden 15 av Sundes spillere har en fortid på A-laget til Randaberg.
– Det startet med 3-4 mann som meldte overgang, og etter det har det egentlig bare ballet på seg. Sunde trengte spillere, og da var det enklest å spørre kompiser og spillere du kjente fra før. Det var mange som hadde lagt opp, og som startet igjen i Sunde, sier Simen Soma Hjelle.
Vil utvikle flere lokale spillere
Han er en av de femten på Sunde-laget som har spilt for Randaberg, og sier at tiden de alle tilbragte der har hatt stor påvirkning på Sundes oppadgående kurve de siste årene.
– Vi fikk en god oppdragelse i Randaberg, spesielt når det kommer til holdninger, oppførsel og innstilling. I Randaberg ble det ikke tolerert at du kom for sent, det meste ble lagt til rette for deg og alt det har vi tatt med tilbake til Sunde, sier han.
Selv om Sundes sentrallinje i dag består av flere Randaberg-spillere enn Randaberg omtrent har selv på sitt lag, er ambisjonen en annen. Målet er opprykk innen 2020, med 50 prosent av spillerne fra Kvernevik.
– Det er et veldig ambisiøst mål, og det er heller ikke sånn at Sunde kommer til å skyve ut spillerne fra Randaberg. Det handler mer om at vi prøver å få ungdomssatsingen vår ordentlig opp å gå, slik at vi kan få opp spillere fra Kvernevik på A-laget fra vår egen stall. Ungdomsrekrutteringen vår er ganske elendig i dag, men det kommer seg, forteller Jørn Hornseth.
– Et historisk bunnpunkt for Randaberg
Begge sitter i styret i Sunde, og mener utviklingen de siste årene har vært som natt og dag.
– Jeg vil ikke si at det er vi som kommer fra Randaberg som alene har æren for at Sunde har tatt store steg de siste årene, men det har vært en faktor. Vi har spilt fotball sammen gjennom hele oppveksten, og er en veldig godt sammensveiset gjeng. Vi kan fortsatt ta oss en øl sammen, men når vi er på trening og i kamp er vi mer profesjonelle nå enn vi noen gang har vært, sier Hornseth.
Da Mats Haugland meldte overgang fra Randaberg til Sunde for tre sesonger siden, hadde han aldri sett for seg å møte sin gamle klubb igjen så tidlig.
– Jeg husker at jeg nesten ble ledd litt av da jeg meldte overgang fra Randaberg til Sunde, men siden den gang har vi tatt enorme steg og de har dessverre skuffet stort i nesten hver eneste sesong. Hadde vi vunnet kampen i dag, ville det nesten være et historisk bunnpunkt for Randaberg, mener trioen.
Vil overta tronen fra Randaberg
Selv om pilene peker i motsatt retning for de to klubbene, så er det ikke sånn at de har blitt såpass stormannsgale på Sunde at de ønsker å bli Randaberg.
– Du kommer neppe til å se Sunde i OBOS-ligaen med det første, men vi har tatt steg for steg de siste årene. Med den nye banen vår føler jeg at vi kanskje også kan konkurrere om de samme spillerne, og kommer vi over dem på tabellen i år skal vi være veldig godt fornøyd med det, sier Haugland.
Det var også Haugland som fikk kampens to største sjanser. Først fem minutter ut i andre omgang, da kantspilleren ble spilt igjennom fra motsatt side. Haugland prøvde å styre ballen i mål, men Randaberg-keeper Christoffer Braastrup Andersen var med på notene.
– På den første sjansen som er et tidlig innlegg bak forsvaret føler jeg egentlig at jeg får til en god avslutning. Jeg hadde en god følelse når ballen forlot foten, men keeperen deres reagerer lynraskt og får slått den såvidt over, sier Haugland.
Beklaget til lagkameratene etter kampen
Andersen var også på pletten ti minutter før slutt. Først da et skudd skiftet retning på veien, da han gjorde en god reaksjonsredning. Haugland fulgte opp på returen, men på nesten uforklarlig vis fikk kantspilleren ikke satt ballen i mål.
– På den siste sjansen var det litt klabb og babb i feltet før jeg får to 300-prosents sjanser. Det er bare udyktighet fra min side som gjør at det ikke blir mål. Jeg beklaget til guttene i garderoben etter kampen, da jeg absolutt føler at jeg burde ha avgjort kampen. Siden jeg så puljeoppsettet i desember har jeg drømt om å avgjøre denne kampen tilbake her i Randaberg, så jeg kommer nok ikke til å sove godt i natt, sier Haugland.
Sunde hadde vunnet fire av de første fem før dagens kamp, mens Randaberg har skuffet i serieåpningen. Det er ingen tvil om at Sunde er mest fornøyd med poenget.
– Ikke noe å si på om Sunde hadde vunnet
Randaberg var ganske tafatte hele kampen gjennom, og det ble med noen halvfarlige skuddforsøk fra Christer Håland, Tobias Lunde og Henrik Jelsa. Likevel var ikke Randaberg-trener Erik Fuglestad snauere enn at han erkjente at Sunde nok var nærmest seieren etter kampslutt.
– Det hadde ikke vært noe å si på om Sunde hadde vunnet denne kampen. Så ærlige må vi være med oss selv, og si at dette overhodet ikke var bra nok. For oss finnes det ingen unnskyldninger, da vi i dag ikke var i nærheten av det nivået vi ønsker å være på, sier Fuglestad til RA.
Han ønsker ikke å snakke om Sundes 15 Randaberg-spillere, og sier at det tilhører fortiden. Men i likhet med ganske mange hadde heller ikke Fuglestad sett for seg å møte Sunde i en ligakamp med det første da han tok over.
– Vi er der vi er for en grunn, og det kan vi ikke bortforklare. Det er ikke her vi ønsker å være, og ikke her Randaberg som klubb hører til, men akkurat nå er vi ikke bedre. Vi ønsker oss opp og frem, og så ut til å finne en god rytme i laget etter en god vinter. Men det har visnet bort med skader og stadige bytter etter sesongen har startet, så nå må vi begynne litt på nytt foran hver kamp, forteller Fuglestad.
