Speider

Speiderforeningene har vært yndet mobbeoffer i lang tid. Likevel fortsetter tilsynelatende hjernedøde foreldre å begå grov uforstand i tjenesten, og sende sine unge, og tidligere så håpefulle poder, inn i denne pyromaniens organisasjon. Hvorfor vil de sine barn så vondt, når det tross alt finnes en fotballklubb i hver eneste bydel?

Sender du din sønn på speiderleir, må du ta høyde for at guttungen kommer hjem igjen som homofil pyroman. Slik må det bare gå når hele gjengen valser rundt med tørkle i halsen og leker med fyrstikker hver eneste dag.

Bedre er det vel ikke at pjokkene tilbringer kveldens siste timer tett omslynget foran leirbålet mens en eller annen forvokst ulveunge synger dvaske grinesvisker og klimprer på en reisebanjo. Når mørket faller på går guttene til sengs i et telt så lite at de må ligge tett i skje for å få plass til hele gjengen.

Mot slutten av uken er hele speiderkompaniet ferdig opplært innenfor knuteknytting og påtenning. De vet hva som brenner best, og hva som gir mest flamme, og er klar til å sette alt de har lært ut i livet. Kirker, boliger, smågutter i nabolaget, bossbøtter på Våland, Breitorget og hele forbanna Melsheia - alt kan brennes. Og alt skal brennes.

For synet av flammen er så inderlig deilig. Nesten like deilig som det myke flanellstørkleet i halsen og den frekke speiderskjorten med pins på. Man føler seg ikke som et ekte mannfolk før man har delt sovepose med en rover, satt fyr på en kattunge, levd en uke på pinnebrød og strøket sin egen uniform.

Nei, foreldre som virkelig vil sine unger så vondt burde heller sende dem på kostskole i Karachi. Jeg skjønner ikke hvorfor man trenger alle disse ulike fritidssyslene i samfunnet, når man tross alt har fotball. Håndball er hands, hockey er fordummende og golf er bare perverst. Mye heller burde hver eneste gutt og jente som vokser opp sendes på fotballtrening et par timer syv dager i uken. Da skaper man ekte mennesker med ekte klubbfølelse, og et sunt sinn i en sunn kropp.