Stavanger

Norske symboler kan ikke redde verden

Energi- og klima står nå for alvor på dagsorden. Energibehovet vil øke med 50 prosent fram mot 2030, samtidig som de totale CO2-utslippene må kuttes med 50-80 prosent innen 2050. Her må alle land bidra der det monner mest. Norge kan derfor ikke fortsette å konsentrere seg om symboltiltak som monner lite i den store sammenheng.

Publisert Sist oppdatert

TELFO er skeptisk til den politiske holdningen at vi er «rike nok» til å kunne betale for alle tenkelige energi- og klimamessige tiltak, uavhengig av hva det koster. Å være ett av verdens heldigste og best økonomisk stilte land, gir ingen rett til å øde ressurser. Vi har tvert om plikt til å utvikle og anvende kostnadseffektive og teknologinøytrale tiltak som gir mest mulig energi og miljø per krone. Helt spesifikt bør Norge satse på:

config.properties dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Energieffektivisering, som er best for miljøet

config.properties dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Sertifikatsystemer for fornybar energi, som gir flest tiltak til lavest pris.

config.properties dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Handel med klimakvoter, som sikrer mest miljø for pengene.

Energieffektivisering, spesielt i bygninger, er et viktig og ikke minst billig energi- og klimamessig tiltak. Tilsynelatende er myndighetene enig i dette. Men i praksis handler norsk energieffektivisering mye om omlegging fra elektrisk oppvarming til alternative løsninger. Energiomlegging er ikke nødvendigvis det samme som energieffektivisering. Riktignok skal energibehovet først reduseres. Utbygging av kostbar fjernvarme, og en rekke andre alternativer, synes å skje uforstyrret av det faktum at utbyggingen skjer for å dekke et oppvarmingsbehov som det blir mindre og mindre bruk for.

Det er derfor viktig å skifte fokuset fra reduksjon i strømforbruket til reduksjon i energibruk generelt, og la alternative energiløsninger konkurrere fritt. Parallelle infrastrukturer for energi er utrolig dyrt og kommer i tillegg til strømnettet, som må være der i alle fall. Få kunder, og kanskje heller ikke myndighetene, er klar over den enorme konkurransevridningen vi har i markedet for energiløsninger. Det skjer gjennom Enova-avgiften, elavgiften, altfor mye av nettkostnaden på det variable tariffleddet, tilknytningsplikt for fjernvarme, Enovas støtteordninger, samt byggeforskrifter med krav til spesifikke energiløsninger. Dette gjør at utbyggere og huseiere ofte velger dyrere og ikke minst dårligere miljøløsninger enn nødvendig. Miljøvennlig elektrisitet kan produseres for rundt 50 øre per kWh, og mye energi kan spares for samme beløp. Til sammenligning kan summen av de konkurransevridende elementene over utgjøre 1-3 kroner per kWh, og koste norske husholdninger mer enn 10.000 kroner ekstra per år.

Fornybar energi er en viktig del av energi- og klimaløsningen. TELFO var derfor i likhet med de fleste, men med unntak av regjeringen, enig i at et teknologinøytralt svensk-norsk marked for grønne sertifikater var et godt system for å introdusere mer fornybar kraft på en kostnadseffektiv måte. Regjeringens opplegg med innmatningstariffer og direkte investeringsstøtte er ikke et godt alternativ. Det er svært få som egentlig har tro på at en slik ordning vil virke. TELFO håper derfor at regjeringen vil satse på et teknologinøytralt sertifikatmarked for fornybar energi, gjerne også med sertifikater for spart energi, ikke bare for ny produksjon.

TELFO har stor tro på EUs markedsbaserte kvotesystem. Det kontinuerlige arbeidet med å forbedre systemet og innlemme land som USA, Kina og India vil kunne gjøre kvotesystemet til det viktigste utslippsreduserende verktøyet globalt sett. Videre bør vi bruke systemet for å innfri Norges Kyoto-forpliktelser. TELFO ser det som positivt at Norge skal knytte seg opp mot det europeiske systemet i 2008. Vi registrerer imidlertid at betingelsene for norske bedrifter ikke er de samme som bedriftene på kontinentet. Det bør de være for å sikre like konkurransemessige betingelser mellom norsk og europeisk næringsliv.

Det gir liten mening at regjeringen legitimerer kjøp av utslippskvoter for å kompensere for flyreiser, men samtidig stenger denne muligheten for blant annet ny gasskraftproduksjon. Kvoteprisen bør i tillegg være prissettende for de klimatiltak som skal settes i verk i Norge. Rensing til minst 700 kroner tonnet på Kårstø framstår som et svært dyrt symboltiltak. Forskningsinnsatsen på CO2-fangst, transport og lagring bør ha som formål å tette gapet mellom dagens CO2-håndteringskostnader og framtidig kvotepris. På den måten kan Norge bidra til at teknologien blir tilgjengelig og kostnadsmessig akseptabel for alle land innenfor handelssystemet.

De gode løsningene og kunnskapen finnes, men fortsatt råder symbolpolitikken. Det blir dyrt for samfunnet, og det blir dyrt for sluttbrukerne.

Powered by Labrador CMS