Stavanger

Tidsoptimist

Scene fra støttegruppen for verdensmesterne i tidsfordriv: - Hei, jeg heter Trond og er tidsoptimist.

Publisert Sist oppdatert

- (Alle) Hei, Trond.

- Mitt problem er at jeg aldri klarer å beregne tiden god nok. Har jeg en halvtime på meg til en avtale kommer jeg for sent. Har jeg fire og en halv time på meg til en avtale kommer jeg også for sent.

- (Alle) Vi er glad i deg Trond.

Sånn kunne det faktisk vært. Eller sånn ønsker jeg kanskje at det skulle vært. At jeg fikk tilgivelse for mine mange forsentkomminger.

Mest av alt har jeg likevel ønske om å komme presis. Misforstå meg rett, det hender jeg kommer presis også. Men det er unntaket snarere enn regelen.

Som regel kommer jeg for sent. Ikke mye for sent. 5, 10, 15 minutter. Jeg er jo ikke frekk heller, bare utrolig dårlig til å beregne tid. Jeg forstår ikke alltid hvordan jeg søler det til heller. Men jeg tror jeg er litt Albert Åberg. Jeg skal bare...

Det er imidlertid ikke alltid tid til et «skal bare». Men det skjønner ikke jeg - dermed kommer jeg for sent igjen og igjen. Sikkert til stor frustrasjon for andre som stadig må vente på meg.

Når du da har en samboer som er helt motsatt sier det seg selv at det blir gnisninger. Til stadighet. Skal vi ut på noe står hun og tripper utålmodig, mens jeg - selvfølgelig totalt uanfektet av hva som skjer - bruker tid. Ikke for jeg er respektløs, jeg tror bare jeg er laget sånn. Heldigvis er jeg ikke alene om å være et håpløst tilfelle. Google får opp ordet tidsoptimist på 17800 nettsider - og blogger på nettet er fulle av folks erkjennelser om tidsoptimisme.

Det får være min trøst - selv om det ikke hjelper andre.

Powered by Labrador CMS